Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt -

1. Hva er passivhus – erfaringer i Norge og internasjonalt - Tor Helge Dokka & Michael Klinski,SINTEF Byggforsk

2. Utgangspunkt:Funksjonskravi passivhus ”Tysk” internasjonal definisjon: • Komfortabelt inneklimakan oppnås uten konvensjonelt oppvarmingssystemog uten kjøleanlegg • Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av ventilasjonsanlegget Tanken bak norsk passivhusstandard NS 3700: • Prinsipp: Alt oppvarmingsbehov kan dekkes av et sterkt forenklet vannbårent system

3. Litteraturgjennomgang • Norske studier • Kun få prosjekter hittil omfattende evaluert • Ingen evaluering over lang tid, mye fra innkjøringsfasen • Ikke alle aspekter er like godt belyst • Utenlandske studier • Noen studier og artikler fra Sverige og Finland • Mange studier og artikler fra Tyskland og Østerrike • Noen sammenligningsstudier mellomprosjekter i ulike land ellerpassivhus og lavenergiboliger/ordinære hus i ett land • Langtidserfaring i en viss grad i Sverige, i stor grad i Tyskland og Østerrike

4. Prosjektanalyser • 4 dybdeanalyser med intervjuer og målinger: • Løvåshagen, blokkbebyggelse i Bergen • NorONE, enebolig med utleieenhet på Sørumsand • Rudshagen, eneboligfelt i Oslo (kun intervjuer) • Granås, feltutbygging i Trondheim (kun intervjuer) • 3 prosjekter med kortere omtale • Oversikt over ferdigstilte og planlagte PH-prosjekter i Norge: • 33 prosjekter: eneboliger, rekkehus, leiligheter, sosialboliger, studenthybler, omsorgsboliger • Totalt over 1000 boenheter

5. Konklusjoneri rapporten

6. Prosjektering og byggeprosess • Viktig: Oppfølging på byggeplassen • Presise krav, detaljertetegninger og beskrivelser • Realistisk og nøyaktig energiberegning • Norge er fortsatt i introduksjonsfasen av passivhus • Tekniske løsninger og komponenter lite kjent eller ikke tilgjengelig • Byggevareprodusenter er viktige partnere • Ingen part bør tape økonomisk på å komme opp med innovative løsninger (eksempel: slankere vegg må ikke føre til at entreprenøren betaler for mer parkett på økt gulvareal)

7. Helserisiko og byggskader • Mindre myggsopp i passivhus • Lavere radonbelastning • Færre andre forurensende stoffer • Beboere rapporterer om bedre helseenn i konvensjonelle hus eller at helsable bedre etter innflytting • Ingen spesielle byggskader rapportert • Forskningsbehov: • Gå i dybden om helserisiko og sammenligne med konvensjonelle referansebygg • Kan lavere luftskifte enn etter TEK være like bra?

8. Energibruk • Mange avvik (+ og -)mellom beregnet og målt,men ikke mer enni andre bygg • Passivhus har lavere energibruk enn lavenergibygg • I innkjøringsfasen har alle bygg høyere energibruk enn i påfølgende år • Beboervaner utgjør i alle bygg mye for reell energibruk • Beboere velger ofte noe høyere innetemperatur enn forutsatt i beregninger • Åpent vindu på soverom medfører ikke stor økning av energiforbruk

9. Spredning innenfor store prosjekter er vanlig for alle energistandarder

10. Kostnader • 5-10 % merkostnader • Avhengig av sammen-likningsgrunnlag • Mindre merkostnadereller billigere ennlavenergiboliger medbalansert ventilasjon • Løvåshagen: Innenforvanlige variasjoner av kostnader i regionen • Store merkostnader blir mindre etter hvert som PH har større markedsandel og aktører har lært av prosjekter

11. Kort oppsummert: • PH og nyere ordinære boligerhar i hovedsak de sammeutfordringene • PH har bedre forutsetningerfor å takle utfordringene • Bedre prosjektering og oppfølging • Mindre risiko for byggskader • Mindre avhengig avoppvarmingssystemet • Balansert ventilasjon er en større utfordring i andre land hvor dette er betydelig mindre utbredt • I Norge har PH ikke vesentlig andre eller større utfordringer enn boliger bygd etter TEK 10

12. EKSEMPEL PÅ PASSIVHUS MED OVEROPPVARMINGSPROBLEMER • Komforthusene i Vejle: • Store glassflater med solrik orientering • Mye ”fast solavskjerming” • Mulighet for gjennomlufting ? Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

13. KOMFORTHUSENE Helt uakseptable temperatur- forhold i både stue og soverom. (Har ikke opplysninger om naturlig ventilasjon). Kilde: C.Brunsgaard, T.S. Larsen, P.Heiselberg, M.A. Knudstrup, ”Kvantitativ og kvalitativ evaluering af indeklimaet i Komfort Husene.”, Proceedings PassivhusNorden 2010, Aalborg Universitet.

14. Villa Malmborg, Lidköping. Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

15. Villa Malmborg • Ingen solskjerming mot øst (utilstrekkelig mot syd?) • Ikke mulighet for utlufting i 2. etasje (fastvinuer) • Lett bygnings-konstruksjon “The tenants also express a feeling of being shut in when the windows could not be opened, which promotes both operable windows and these in combination with a solar shading system.” Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

16. EKSEMPEL PÅ GOD SOLKONTROLL: OXTORGET I VÄRNAMO Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University

17. OXTORGET I VÄRNAMO • God solkontroll • Vindusløsning og planløsning med mulighet for gjennomlufting • Bæresystem i betong: Bra med termisk masse Utetemperatur Kilde: ”Passive houses in Sweden -From design to evaluation of four demonstration projects”, Phd thesis Ulla Jansson, Lund University Temperaturforløp sommerhalvåret

18. Case: 2 etasjers enebolig på 160 m² BRA (TEK-modellen) • Vindusfordeling: • 15 m² mot syd • 5 m² mot nord • 6 m² mot øst • 6 m² mot vest S

19. Simulering med vinduslufting & solskjerming og mellomtungt bygg • Termisk masse øket fra 17 til 65 Wh/m²K, dvs. fra et meget lett til et mellomtungt bygg. Tegning: Fra Passivhuskurs NTNU 2011, Gruppe 6: Tina Mikalsen, Robert Paul Martinez, Benedicte Langseth, Eivind Kolstad, Arvid Kolloen og Randi Slåtten. Enebolig, Nesbru, Asker.

20. OPPSUMMERT SOMERKOMFORT • SUPERISOLERING, MEGET GOD LUFTTETTHET og HØYEFFEKTIV VARMEGJENVINNING (Passivhuskonseptet) har i praksis INGEN innvirking på sommerkomfort i norsk klima. • Følgende faktorer er viktigst for sommerkomforten: • EFFEKTIV VINDUSLUFTING • SOLKONTROLL • HELST LITT TERMISK MASSE (VARMELAGRENDE KONSTRUKSJONER) • Kontroll på interne varmekilder er også viktig. • MEN: Våren kommer tidligere i Passivhus, og høsten varer lengre. Dvs. sommersesongen er lengre enn i vanlig hus (og fyringssesongen er kortere).

21. EBLE –Evaluering av Boliger med Lavt Energibehov - • Fungerer det ? • Hvordan er det å bo i et passivhus ? • Blir det for varmt? • Er det vanskelig å bygge ? • Er det økt fuktrisiko ? • Bruker de så lite energi som forutsatt ? • Hvor dyrt er det å bygge passivhus/NZEB* ? • Vi ønsker i EBLE å få gode svar på disse spørsmålene – og formidle de videre.

22. Formålsdelt energibruk i passivhusskole

23. Nordisk passivhuskonferanse 21-23 Oktober http://www.passivhusnorden.no