Den rusmiddelavhengiges innvirking på familien og litt om tiltak

1. Den rusmiddelavhengiges innvirking på familien og litt om tiltak Trondheim 13.-14.oktober 2009 Einar R. Vonstad Seniorrådgiver Lærings- og mestringssenteret

2. Når blir bruk av rusmidler et problem? • Når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas i familien, og når de følelsesmessige bånd mellom menneskene der belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket. (Frid A. Hansen 1990). • Når bruken av rusmidler går ut over de oppgaver og de funksjoner som skal ivaretaes i jobbsammenheng. • Når noen bekymrer seg over en annens bruk av rusmidler. • Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser som skyldes bruken av… • Avhengighetssyndrom • Skadelig bruk

3. Hvilket øye som ser • Det er ikke nødvendigvis type rusmiddel, mengde eller hyppighet som familien bekymrer seg over, men den ATFERDSMESSIGE ENDRING som skjer hos den som inntar rusmiddelet. • Den som inntar rusmiddelet opplever sjeldent denne endringen selv.

4. Familier med rusproblemer kjennetegnes av • Taushet • Isolasjon • Benektning • Roller som byttes • Ansvarsovertaking • Lojalitet • Utrygghet • Kjærlighet

5. Familiens måter å mestre hverdagen på • Beskytter • Kontrollerer • Bebreider/ konfronterer • Tar over ansvar/ ordner opp • Holder hjulene i gang • Utvikler medavhengighet? • Blir en ”muliggjører”?.

6. Toleranseøkning • Den rusavhengige øker sin toleranse for rusmidler. Avhengigheten slår dype røtter. • Familien øker sin toleranse for den rusavhengiges rusbruk og atferd. Kriser og bekymring blir normalitet.

7. Å leve i en kronisk krisetilstand Å være utrygg og mistenksom Å måtte kontrollere, ta over ansvar Å måtte bryte egne normer . Å måtte ivareta seg selv, barna, økonomi og egen jobb Avmakt i forhold til partnerens rusbruk. Partner rollen

8. Å leve med en kronisk usikkerhet, utrygghet. Sinne, sorg, kjærlighet og ønske om å hjelpe sin bror/søster. Å ”ikke bli sett” da foreldrene stadig må hjelpe den rusavhengige. Å måtte ta ansvar for sine foreldre. Unngå å kreve noe eller være til bry. Å ikke forstå hvorfor. Søster og bror

9. Kronisk bekymring og utrygghet. Skyldfølelse. Skam. Behov for å beskytte seg. Frykten for overdose. Usikkerhet i forhold til ansvar, roller, grensesetting. Avmakt. Taushetsplikten som en ”kald mur” fra det offentlige. Rollen som foreldre

10. Endringspotensialet er betydelig • Relasjoner som har vært under langvarig belastning kan få nytt liv. • Viktig å gi familien ”tillatelse” til å snakke om det tabubelagte.

11. Stressfaktor • Å leve med et familiemedlem som sliter med sin psykiske helse eller med rusvansker er stressfullt. • Denne stressfaktoren leder til spenninger og belastninger og tegn på dette vil vise seg i fysiologiske og psykologiske symptomer.

12. Mestring - evne til å forholde seg til utfordringer og påkjenninger som pårørende møter Praktisk mestring: • Hvordan man organiserer og strukturerer dagen når den blir mer krevende p.g.a. den rusmiddelavhengiges atferd. Sosial mestring: • Hvordan man presenterer ”avviket” i sosiale sammenhenger. Psykologisk mestring: • Hvordan man forholder seg til den sorg og eventuelle skyld og skam som problemet vekker i en selv og misbrukeren. Når det gjelder pårørende, så kommer oftest den praktiske mestringen i forgrunnen, hvordan de må slite for å få adekvat hjelp, nok hjelp, sammenheng i tjenestetilbudet, og sikre avlastning for egen del.

13. Tilbud fra det lokale hjelpeapparatet • Gi familie- medlemmer anledning til å snakke om sin situasjon/ problemene. • Gi relevant informasjon om rusproblematikk. • Utforske hvordan familiemedlemmer reagerer på deres pårørendes rusmisbruk. • Utforske og styrke sosial støtte. • Diskutere og vurdere viderehenvisning til spesialisthjelp. • Vurdere anbefaling om kontakt med brukerorganisasjon/ selvhjelpgruppe.

14. For familien blir det viktig • Å få en mulighet til å forstå hvorfor den rusavhengige ruser seg. • Å få bearbeidet hendelser. • Å få lov til å snakke om situasjonen de lever i. • Å få støtte til ivaretakelse av egen livssituasjon. • Å få vite at de ikke er årsak til at den rusavhengige ruser seg.

15. Hva kan familien til en rusmiddelavhengig/ en som sliter med sin psykiske helse gjøre? Opprettholde daglige rutiner. Unngå isolasjon. Være åpen og ærlig om aktuell situasjon. Søke hjelp hos aktuelle instanser, herunder brukerorganisasjoner og/eller delta i selvhjelpgrupper.

16. Selvhjelpprosjekt Rus/psykisk helse i Rusbehandling Midt-Norge HF Lærings- og mestringssenteret i Rusbehandling Midt-Norge har i samarbeid med Selvhjelp Norge et eget prosjekt rettet særlig mot pårørendegruppa innenfor rus og psykisk helse. Det gjennomføres fagdager for fagpersonell og brukerrepresentanter, igangsetterkurs og kveldsmøter med det mål å få etablert større selvhjelpaktivitet i regionen, både i regi av brukerorganisasjoner og det offentlige. Selvhjelpgrupper for pårørende innenfor rus er i dag etablert i regi av Landsforbundet mot stoffmisbruk og Al- Anon i vår region. Innenfor psykisk helse planlegger LPP, Mental Helse og ADHD-foreningen grupper for pårørende i vår region. Lærings- og mestringssenteret i rusforetaket har etablert grupper i Ålesund og Molde. Lærings- og mestringssenteret i Helse Nordmøre og Romsdal, Kristiansund driver en pårørendeskole psykisk helse (også rus). Noen institusjoner i rusforetaket og enkelte kommuner har tatt til seg selvhjelp som et viktig tiltak i oppfølgingen av brukere etter behandling. (Vestmo behandlingssenter og Molde kommune!)

17. Aktuelle gruppetilbud til pårørende og familier • Rus – og psykiatriske poliklinikker • Familievernkontorene • Enkelte av behandlingsinstitusjonene har tilbud om åpen dag, familiesamtaler, familiehelger og familieuker • Pårørendeskole (for eksempel Molde kommune -rus). Dette er også etablert under Lærings- og mestringssenteret for Helse Nordmøre og Romsdal for pårørende i psykiatrien • Ålesund kommune: VIT- prosjektet - utsatte barn generelt. (barn 8-16 år m/ foreldre) • Pårørendesenter under utvikling flere steder i regionen, herunder Molde, Stjørdal og Trondheim • BAPP – Tilbud til barn av foreldre med psykiske problemer og rusproblemer. Gruppetilbud til barn 8-12-år. Forebygge alvorlige psykiske problem hos barn som følge av psykisk problem eller rusproblem hos en eller begge foreldrene. Rauma, Ålesund og Sula. Molde under oppstart. Ett årig program

18. Kontakt: Kompetansesenter for Rus, Midt-Norge, Lærings og mestringssenteret • Trondheim, hovedktr. tlf. 73538044 • Ålesund, avd. ktr. tlf. 70171315 Informasjon til pårørende/ andre: Hjemmeside: www.mnk-rus.no under Lærings- og mestringssenteret

19. Stoffmisbrukerens mor Kom det ikke noen i døren – så langt inn i natten har hun fulgt sitt barn, at hun forsøker å oppvekke det fra alt det som er dødt i henne selv. Kom det noen i døren? Bare å løfte ansiktet og se opp – er som å løfte en sorg. Erindringen er et vindu – der alt som gjør vondt vender seg mot minnene som for å trygle dem om hjelp … Igjen og igjen ser hun barnet løpe mot seg, barfot i gresset – og det er ikke lenge siden… Nei…Nei… roper hun inne i seg som om hun forsøker å få minene til å holde et bilde fast… Men det er som å ville stanse selve det strømmende vann med hånden og kjenne alt renne ut i smerte. Hun senker ansiktet og vugger skrekken i sin tomme favn. Hennes panne er blek og fuktig, som demringen – Hvilken demring? Var det noen som gikk i døren? På terskelen mellom to drømmer, to liv ser hun sine dager drive bort. Hennes liv er en dør som døden hver dag banker på……. Stein Mehren

20. Veien videre……..