1 / 20

Et tverrfaglig forskningsprogram for fiskerier i et samisk perspektiv

Et tverrfaglig forskningsprogram for fiskerier i et samisk perspektiv Intiativtaker: Senter for samisk studier, Universitetet i Tromsø Basert på samarbeid mellom ulike forskningsinstitusjoner og lokale kunnskapsinstitusjoner.

cate
Download Presentation

Et tverrfaglig forskningsprogram for fiskerier i et samisk perspektiv

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Et tverrfaglig forskningsprogram for fiskerier i et samisk perspektiv Intiativtaker: Senter for samisk studier, Universitetet i Tromsø Basert på samarbeid mellom ulike forskningsinstitusjoner og lokale kunnskapsinstitusjoner

  2. Natur, kultur og kunnskap. Bruk og forvaltning av kulturmiljø og naturressurser i samiske områder Et forskningsprosjekt med fokus på landskap og forvaltningsutfordringer www.naturogkunnskap.info/

  3. Fávllis - et samisk ord for ”på dypet – under vann”, eller ”å være langt ute på havet” Programmets hovedmål: • å frembringe ny kunnskap av relevans for norsk og samisk forvaltning, • bidra til flerfaglig samarbeid mellom aktuelle fagmiljøer i Norge og andre land, og • bidra til langsiktig forskerrekruttering knyttet til temaet samisk fiskeriforskning.

  4. Arbeidsgruppe (nedsatt i 2003): • Grete Broderstad, Senter for samiske studier, Universitetet i Tromsø (UiT) • Tore Henriksen, Det juridiske fakultetet UiT • Svanhild Andersen, Det samfunnsvitenskapelige fakultetet UiT og Nordisk Samisk Institutt • Jan Sundet, Havforskningsinstituttet (avd. Tromsø) Fra mai 2005: Knut Sunnanaa • Inge Arne Eriksen, Sametinget

  5. Utgangspunkt: • Fiskerier i samiske bosetningsområder – utviklingstrekk og dagens situasjon • Nasjonal og internasjonal rettsutvikling vedr. urfolk (innbefattet miljøavtaler som vektlegger urfolks kunnskap og deltakelse i forvaltning. Bl.a. konvensjonen om biologisk mangfold)

  6. Hovedemner • De sjøsamiske fiskerienes rettsstilling i forhold til norsk og internasjonal rett (innbefattet forvaltningsmessige emner) • Det biologiske/økologiske grunnlag for fiske og fangst i sjøsamiske fjordområder (og dermed grunnlaget for lokal verdiskapning) • Sosio-materielle forhold i de sjøsamiske fiskeriene i dag • Tradisjonell kunnskap, språk og kultur knyttet til sjøsamisk fiske og fangst (herunder også hvordan endringer i naturgrunnlaget (eksempelvis reduserte fiskebestander) påvirker samisk kultur.

  7. Involverte institusjoner pr. juni 2005: • Universitetet i Tromsø • Nordisk Samisk Institutt • Samisk høgskole • Norges fiskerihøgskole • Havforskningsinstituttet (avdeling Tromsø) • Høgskolen i Finnmark • Norut NIBR Finnmark • Kompetansesenteret for urfolks rettigheter Det vil også bli lagt vekt på å etablere nettverk og samarbeid med forskningsmiljøer som befatter seg med fiskeriforskning i andre urfolksområder; eksempelvis New Zealand og Canada.

  8. Kontakt med lokale kunnskapsinstitusjoner (pr. juni 2005) • Ája samisk senter i Kåfjord • Sjøsamisk kompetansesenter i Porsanger • SEG: Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddás/ Samisk næring- og Utredningssenter i Tana. • Varanger Samiske Museum (?)

  9. Organisering • Overordnet ansvar: en flerfaglig styringsgruppe med representanter fra deltakende institusjoner • Koordineringsansvar: Senter for samiske studier ved Universitetet i Tromsø • Daglig ansvar: prosjektleder

  10. Mulige finansieringskilder Forskningsprosjekter: • Aktuelle program i Norges forskningsråd (særlig programmet ”Havet og kysten”) • Fiskeridepartementet? Utrednings- og dokumentasjonsarbeid: • Landsdelsutvalget? • Sametinget? Dessuten: • Midler fra samarbeidsinstitusjonene over deres grunnbudsjett og/eller ved fristilling av ansatte for arbeid i Fávllis

  11. Søknader sendt til Norges forskningsråd (2004 og 2005) • Søknad om institusjonsstøtte for oppbygging av et fiskeriprogram Søknad om midler til følgende forskningsprosjekt: • ”Internasjonale miljømål, norsk fiskeriforvaltning og Sametinget” • ”Kunnskapsidealer, kommunikasjon og forvaltningens rammeverk” • To forskningsfilmer om lokal økologisk kunnskap, livsform og fiskeriforvaltning Alle søknader avslått. • Juni 2005: Søknad om forprosjektmidler. Ikke behandlet

  12. Programmet Havet og kysten (HAVKYST) Norges forskningsråds nye store satsing på marin forskning (2006-2015) Muligheter for midler til fiskeriforskning i et samisk perspektiv??? Programmets hovedmål: • Styrke Norges posisjon blant de ledende i marin økosystemrelatert forskning. • Være en sentral bidragsyter til økt kunnskap om det marine miljø. • Gi et forskningsbasert grunnlag for langsiktig forvaltning og verdiskaping knyttet til marine ressurser.

  13. Programmet Havet og kysten (HAVKYST) Programmet er delt inn i fem delprogrammer: • Marine økosystemer • Økosystempåvirkning • Langtidsvirkninger av utslipp til sjø fra petroleumsvirksomheten • Forvaltning og konfliktløsning • Grunnlag for verdiskaping

  14. Delprogram IV: Forvaltning og konfliktløsning ”For å beskytte naturgrunnlaget og de ressursene som skal danne grunnlaget for langsiktig verdiskaping, inkludert samiske forhold og samiske perspektiver, må de marine økosystemene forvaltes slik at deres struktur, funksjon og produktivitet opprettholdes. …” Programstyret vil for 2006 spesielt invitere til søknader innenfor: • Forvaltningsprosess som fokuserer på å stimulere til prosjektersom søker å vitenskapeliggjøre den kunnskap som fiskere langs kysten innehar, samt prosjekter som søker å analysere effekten av ulike forvaltningsmodeller. • Interessekonfliktersom fokuserer på at et økende aktivitetsnivå i kystsonen medfører interessekonflikter vedrørende alternativ bruk av kystens ressurser. … Det er en målsetting å utvikle metodikk for håndtering av interessekonflikter knyttet til forvaltning av marine ressurser. Delprogrammet skal omfatte interessekonflikter mellom nasjoner, og mellom ulike interesser og rettighetshavere her i landet.

  15. Delprogram V: Grunnlag for verdiskapning ”En bærekraftig forvaltning er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig, forutsetning for marin verdiskapning. Potensialet for økt verdiskapning ligger dels i samfunnsøkonomisk mer rasjonell høsting av marine ressurser og dels i effektivisering av fangst og produksjonsleddet så vel som generering av nye produkter basert på havets ressurser. Det skal her også fokuseres på samiske forhold og perspektiver.”

  16. Videre arbeid i Fávllis Forprosjekt – under forutsetning av finansiering. Sentrale arbeidsoppgaver: • Etablere arbeidsgrupper med representanter fra ulike forskningsmiljøer og lokale kompetansesentre for å utforme problemstillinger innenfor tidligere nevnte hovedemner, og for å • utarbeide strategier for samisk fiskeriforskning som et eget felt. • Utforme prosjektsøknader til Norges forskningsråd og andre finansieringskilder.

  17. Sentrale arbeidsoppgaver i eller i samarbeid med Fávllis • Dokumentasjon (eksempelvis beskrivelse av ressursgrunnlag, antall fiskere, fangstmåter, utarbeidelse av aktivitets-/brukskart over fjordene og kartlegging av tradisjonell kunnskap). • Utredninger (eksempelvis konsekvenser av kvotereguleringer, kystselforvaltinga og kongekrabbeforvaltninga) • Forskning • Formidlingog kommunikasjon • (eksempelvis utvikling av et ”fjordnett” – en internettpresentasjon av Tanafjorden, Porsangerfjorden og Kåfjorden (og evt. flere)

  18. Ny kunnskap – og hva så? Blir kunnskapen brukt av politikere og forvaltere?

  19. Ny kunnskap - og hva så? • Svein Jentoft, forsker ved Norges fiskerihøgskole har brukt det meste av sitt profesjonelle liv til å utvikle en faglig basert, helhetlig forståelse av fiskerifeltet – men: hans faglige arbeidsresultater neppe har nådd fram dit hvor de politiske rammebetingelsene for fisket fastsettes.

  20. Ny kunnskap – og hva så? Ottar Brox: ”Den store utfordringa i dag må være å finne ut hvordan kunnskap om fiske skapes, akkumuleres og destrueres i sentraladministrasjonen” (Brox 2003)

More Related