170 likes | 382 Views
Motivasjon i et sosiologisk perspektiv. Rita Riksaasen Program for lærerutdanning NTNU. Motivasjon. En persons ønske og energi (drift) til å ivareta egne (eller andres)behov. Bidrar endringer i samfunnet til å svekke elevenes motivasjon for arbeidsinnsats i skolen?.
E N D
Motivasjon i et sosiologisk perspektiv Rita Riksaasen Program for lærerutdanning NTNU
Motivasjon En persons ønske og energi (drift) til å ivareta egne (eller andres)behov
Bidrar endringer i samfunnet til å svekke elevenes motivasjon for arbeidsinnsats i skolen?
Dale: Manglende læringstrykk • Ettergivenhet blant lærerne • Den progressive pedagogikken får skylda • Feil å si at Dewey ikke var opptatt av elevenes kunnskapstilegnelse • På 1970 tallet – ny radikal pedagogikk og læreren fikk en tilbaketrukket rolle
Baumann (1999): • Arbeid har mistet sin posisjon som identitetsbygger • Opptatt av behagelige opplevelser • Arbeid som ikke tillater initiativ og som ikke gir intellektuelle utfordringer er ”trist”
Velferds- og skoleutvikling • Beck (1997): mennesker er mindre beredt til å stå på pinne, innordne seg, gi avkall på ting • Globalisering - avtradisjonalisering
Hargreaves og Fullan (2003): • Oppsplitting av familien • Storbyproblemer slår inn i skolen • Etzioni (1993): Ikke bare fattige foreldre som har problemer med å gi barn positive betingelser for utvikling • Mange foreldre har det for travelt • og har ikke tid til å lære barn dyder
Misterlich (1970) • Mange problemer i dagens samfunn skyldes fravær av en synlig far • I bondesamfunnet – foreldrenes liv foran øynene på barna. • Far har forsvunnet som rollemodell og som kilde til autoritet og eksempel.
Monsen (1998) • Kjønnsroller har vært selve kjernen i den praktiske moral ved siden av kristendommen. • I Norge i dag: myke verdier er rådende. • Den gode mor er modellen for en god stat. Ekstra strev nedprioriteres. Det er unødvendig å anstrenge seg for mor ordner alt.
Monsen fortsetter • Gamle verdier fra farssamfunnet som ære, selvdisiplin, kvalitet, plikt, hardt arbeid, konkurranse, må tas inn igjen i en human form.
Ziehe (1994) • Avtradisjonalisering – den gamle skolekulturen er feid bort uten at en ny er etablert • Økende individuell refleksivitet • Individet må velge livsstil • I skolen: psykologisering – kvasiterapeutisk moral • Skolen – et offentlig rom
Ziehe • Selv i meget fritt organiserte skoler for barn fra middelklassen er det motivasjonsproblemer • De unge forventer garanti for at det som skjer i skolen angår dem selv
Ziehe • Selv i meget fritt organiserte skoler for barn fra middelklassen er det motivasjonsproblemer • De unge forventer garanti for at det som skjer i skolen angår dem selv
Trekk ved den usynlige ”progressive”pedagogikken • Relativt flat autoritetsstruktur • (implisitt kontrollform) • Er opptatt av å lære å lære (prosessen) • Utdanningskunnskap integreres med hverdagskunnskap • Kriteriene for evaluering er mange og diffuse • Lek er et nøkkelbegrep
Trekk ved den synlige pedagogikken • Hierarkisk autoritetsstruktur • (eksplisitt kontrollform) • Er opptatt av å overføre spesifikke ferdigheter (resultater) • Utdanningskunnskap er forskjellig fra hverdagskunnskap • Faste kriterier for evaluering • Vektlegger disiplin
Observasjoner • Oppstart • Behov for sterkere innslag av synlig pedagogikk spesielt på guttefagene ( jfr. krav i verkstedet) • HS – også behov for tydelighet og krav • Viktig at elevene ikke sitter sammen mer enn to og to hvis de ikke skal samarbeide • Grupper – gjennomfør læring i fellesskap - samarbeidslæring