1 / 17

Motivasjon i et sosiologisk perspektiv

Motivasjon i et sosiologisk perspektiv. Rita Riksaasen Program for lærerutdanning NTNU. Motivasjon. En persons ønske og energi (drift) til å ivareta egne (eller andres)behov. Bidrar endringer i samfunnet til å svekke elevenes motivasjon for arbeidsinnsats i skolen?.

tahir
Download Presentation

Motivasjon i et sosiologisk perspektiv

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Motivasjon i et sosiologisk perspektiv Rita Riksaasen Program for lærerutdanning NTNU

  2. Motivasjon En persons ønske og energi (drift) til å ivareta egne (eller andres)behov

  3. Bidrar endringer i samfunnet til å svekke elevenes motivasjon for arbeidsinnsats i skolen?

  4. Dale: Manglende læringstrykk • Ettergivenhet blant lærerne • Den progressive pedagogikken får skylda • Feil å si at Dewey ikke var opptatt av elevenes kunnskapstilegnelse • På 1970 tallet – ny radikal pedagogikk og læreren fikk en tilbaketrukket rolle

  5. Baumann (1999): • Arbeid har mistet sin posisjon som identitetsbygger • Opptatt av behagelige opplevelser • Arbeid som ikke tillater initiativ og som ikke gir intellektuelle utfordringer er ”trist”

  6. Velferds- og skoleutvikling • Beck (1997): mennesker er mindre beredt til å stå på pinne, innordne seg, gi avkall på ting • Globalisering - avtradisjonalisering

  7. Hargreaves og Fullan (2003): • Oppsplitting av familien • Storbyproblemer slår inn i skolen • Etzioni (1993): Ikke bare fattige foreldre som har problemer med å gi barn positive betingelser for utvikling • Mange foreldre har det for travelt • og har ikke tid til å lære barn dyder

  8. Misterlich (1970) • Mange problemer i dagens samfunn skyldes fravær av en synlig far • I bondesamfunnet – foreldrenes liv foran øynene på barna. • Far har forsvunnet som rollemodell og som kilde til autoritet og eksempel.

  9. Monsen (1998) • Kjønnsroller har vært selve kjernen i den praktiske moral ved siden av kristendommen. • I Norge i dag: myke verdier er rådende. • Den gode mor er modellen for en god stat. Ekstra strev nedprioriteres. Det er unødvendig å anstrenge seg for mor ordner alt.

  10. Monsen fortsetter • Gamle verdier fra farssamfunnet som ære, selvdisiplin, kvalitet, plikt, hardt arbeid, konkurranse, må tas inn igjen i en human form.

  11. Ziehe (1994) • Avtradisjonalisering – den gamle skolekulturen er feid bort uten at en ny er etablert • Økende individuell refleksivitet • Individet må velge livsstil • I skolen: psykologisering – kvasiterapeutisk moral • Skolen – et offentlig rom

  12. Ziehe • Selv i meget fritt organiserte skoler for barn fra middelklassen er det motivasjonsproblemer • De unge forventer garanti for at det som skjer i skolen angår dem selv

  13. Ziehe • Selv i meget fritt organiserte skoler for barn fra middelklassen er det motivasjonsproblemer • De unge forventer garanti for at det som skjer i skolen angår dem selv

  14. Trekk ved den usynlige ”progressive”pedagogikken • Relativt flat autoritetsstruktur • (implisitt kontrollform) • Er opptatt av å lære å lære (prosessen) • Utdanningskunnskap integreres med hverdagskunnskap • Kriteriene for evaluering er mange og diffuse • Lek er et nøkkelbegrep

  15. Trekk ved den synlige pedagogikken • Hierarkisk autoritetsstruktur • (eksplisitt kontrollform) • Er opptatt av å overføre spesifikke ferdigheter (resultater) • Utdanningskunnskap er forskjellig fra hverdagskunnskap • Faste kriterier for evaluering • Vektlegger disiplin

  16. Observasjoner • Oppstart • Behov for sterkere innslag av synlig pedagogikk spesielt på guttefagene ( jfr. krav i verkstedet) • HS – også behov for tydelighet og krav • Viktig at elevene ikke sitter sammen mer enn to og to hvis de ikke skal samarbeide • Grupper – gjennomfør læring i fellesskap - samarbeidslæring

More Related