Suksessfaktorer for vellykket internasjonalisering

1. Suksessfaktorer for vellykket internasjonalisering Terje Våland og Kristel Skorge Institutt for økonomi og ledelse

2. Status Riktig vei: • større fokus på internasjonalisering • flere studenter tilbys i dag utenlandsopphold • antallet del-studenter i utlandet økt betydelig • flere studietilbud på engelsk Feil vei: • Lysten synker hos øk.adm studentene • Både til semester- og hele helgradstudier • 26% nedgang • Store forskjeller mellom skolene

3. Norske grad- og delstudenter i utlandet

4. Norske gradsstudenter i utlandet – faglig orientering

5. Norske delstudenter i utlandet – faglig orientering

6. Internasjonalisering – middel, men også mål? • Stortingsmeldingen og institusjonenes egne strategier er ofte opptatt av internasjonalisering som MIDDEL til å oppnå økt kvalitet i forskning og utdanning. • Hva om vi tenkte oss internasjonalisering som en hovedaktivitet – som et MÅL? • Internasjonalisering som en del av institusjonenes misjon – som noe av det ’vi driver med her’/core-business?

7. Hvorfor går det ikke jevnt framover? • Strukturelle forklaringer • Kulturelle forklaringer • Rasjonelle forklaringer La oss se nærmere på drivkreftene

8. Studentmobilitet: Noen festbremser Landet er dyrt og farlig å bo i Vi vet alt for lite om skolen og landet Kursene passer ikke inn i vårt gradsopplegg Svak relasjonspleie med utenlandske representanter De kjenner ikke skolen og forstår ikke programemne Svak og uensartet markedsføring av Norge som studieland Studenten oppfatter ikke at lærestedet er bra Avtaleporteføljen er ikke kvalitetssikret Norge frister ikke Økt internasjonalisering Utenlandske til oss Norske ut fra oss Dårlig rykte sprer seg fra tidl utenlands studenter Mye rot og dårlige erfaringer Oppfattet programkvalitet og relevans Norge er dyrt, folk er sære og språket er rart Mulighetene er for mange og skaper forvirring Utenlands-opphold blir ikke markedsført. Svak veiledning Få kurs på engelsk Liten kompatibilitet med studiene i hjemland Læreren gidder ikke undervise på engelsk. Forsker mobilitet Inn/ut Studieadministr støttesystem gir flere spørsmål enn svar Ingen incentiver

9. Hvem får det til? Jo NHH… • NHHs første samarbeidsavtale om studentutveksling ble inngått i 1984 • I 1986 lanserte de sitt første engelskspråklige studieprogram på masternivå – MIB • NHH deltar i nettverket CEMS, en strategisk allianse av 27 ledende handelshøyskoler – herunder LSE London og HEC Paris • Siden 2002 har CEMS tilbudt et felles gradsprogram – CEMS Master in International Management • NHH er også deltaker i PIM – Partnership in International Management – sammen med 53 andre handelshøyskoler • NHH tilbyr to internasjonale studieprogrammer på masternivå – MIB og Master in Energy, Natural Resources and the Environment • Det arbeides med å lansere flere dobbeltgrader med andre institusjoner i PIM og CEMS • Ca. 50 % av masterstudentene og 20 % av bachelorstudentene er på utveksling i løpet av studietiden • Legger vekt på og støtter utenlandsopphold for fagstab og stipendiater • Mottar et stort antall utvekslingsstudenter og har i tillegg internasjonale studenter på ordinære program og MIB og Master in Energy, Natural Resources and the Environment

10. Hvorfor? • NHH har inkorporert den internasjonale dimensjonen allerede i sin visjons- og formålserklæring: ”NHH skal være en handelshøyskole av høy internasjonal klasse, og en drivkraft for samfunns- og næringsutvikling.NHH skal utdanne mennesker for verdiskapning, velferd og bærekraftig utvikling. …”

11. Noen kjernespørsmål • Har ledelse, fagstab og administratorer egentlig vilje til internasjonalisering? • Vil man internasjonalisere dersom vi taper penger på det? • Stiller vi harde nok krav til studentene og stipendiatene? • Er vi mer opptatt av strategidokumentet enn de 1000 små beslutningene og drivkreftene? • Villet (deliberate) strategi • Fremvoksende (emergent) strategi