Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer

1. Prosjektoppgaven – krav og suksessfaktorer

2. Suksessfaktorer • Bruk biblioteket • Bruk veilederen • Start skrivingen tidlig • Jobb jevnt (lag gjerne tids- og handlingsplaner – bli din egen prosjektleder) • Tenk struktur (4-deling fungerer for de fleste typer oppgaver) • Pass på språket – vitenskapelig skriving er en egen genre

3. Men hvorfor er det så vanskelig å komme i gang? ”Jeg hadde tenkt å begynne på oppgaven i forrige uke, men så hadde ikke biblioteket fått inn en viktig artikkel som jeg hadde bestilt. Dessuten oppdaget jeg en bok jeg måtte lese først”.

4. Begynn å skrive tidlig! Hvorfor er dette et godt råd? Fordi: • Det er et erfaringsbasert råd. På spørsmål til studenter om hva de ville ha gjort annerledes dersom de skulle skrive en prosjektoppgave om igjen, er standardsvaret: ”Jeg ville ha startet skrivingen mye tidligere” • Det er mest produktivt å veksle mellom å lese og skrive, samle inn data, analysere og reflektere • De fleste tenker faktisk best ”med tastaturet” – gjennom skriving blir tankene klarere

5. Innholdsmessige retningslinjer Prosjektoppgaven skal utgjøre et selvstendig (forsknings) arbeid. Dette vil vanligvis innebære: • At den skal ta utgangspunkt i et problemområde som tematisk faller innenfor et fagfelt som dekkes i det programmet du følger • At den skal baseres på en eller flere av følgende former for bearbeiding av et materiale: • Innsamling og analyse av foreliggende materiale (tekster, regnskapsdata, statistikk, surveydata) • Innsamling og analyse av egne observasjons-, intervju-, eller surveydata • Re-analyse av foreliggende materiale fra andre relevante undersøkelser

6. Kvalitetskrav Vurderingen av oppgaveen bygger på det helhetsinntrykk en får som leser. Følgende kriterier bør likevel nevnes som betydningsfulle i bedømmelsen: • At det tas utgangspunkt i en faglig interessant problemstilling. • At eventuelle empiriske analyser er veldokumenterte og hviler på et forsvarlig datagrunnlag. Det blir lagt vekt på at det gjøres skikkelig rede for dataene som presenteres. • At drøftingen av materialet knyttes til interessante og innsiktsgivende teorier og begreper, og at begreper brukes på en konsisitent måte • At det håndtverksmessige er godt utført; oversiktlig struktur, kildehenvisninger i henhold til BI-norm, skriftlig formuleringsevne m.v. NB! Litteraturhenvisninger og fotnoter er to forskjellige ting. Noter skal bare brukes til tilleggsopplysninger som ikke er en naturlig del av teksten. Noter bør generelt begrenses.

7. Vitenskapelig folkeskikk Overholde forskningsetiske retningslinjer: • Rett bruk av data • Forholdet til dem som studeres • Unngå plagiering, d.v.s. ”Å fremstille andres forskningsarbeid på måter som er egnet til å forlede andre til å tro at det er ens eget verk”

8. Sentrale krav til forskningsetikk Forskningsetikken stiller krav til: • Forskeren selv • Forskerens forhold til dem det forskes på • Forskerens bevissthet rundt konsekvenser av egen forskning

9. Forskeren selv • Ærlighet: grundig og metodisk, fravær av fusk: ikke fabrikkere/forfalske, ikke tilbakeholde • Redelig: ikke plagiere, ikke oppgi misvisende medforfatterliste • Objektiv: formidle uten ”skjønnmaling”, ikke la ønsker eller press farge resultatene

10. Hensynet til personer • Krav om informert og fritt samtykke • Hensynet til tredjepart • Krav om konfidensialitet • Krav til lagring av opplysninger som kan identifisere enkeltpersoner, NB! her har kravene blitt skjerpet. De aller fleste prosjekter der personopplysninger innhentes er meldepliktige til personvernombudet for forskning/NSD • Krav om å begrense gjenbruk • Bevisst temaer av etisk problematisk karakter • Bevisst bruk av metoder av etisk problematisk karakter (”placebo”)

11. Konsekvenser av egen forskning • For personer involvert (eks ansatte) • For organisasjonen