Evaluering av pilotprosjektet, LP-modellen i videregående skole

1. Evaluering av pilotprosjektet, LP-modellen i videregående skole Ann M. Aasen og Anne Kostøl

2. Innhold • Evaluering av pilotprosjektet • Problemstillinger • Metode, utvalg og svarprosent • Kvalitativ metode: Intervju • Kvantitativ metode: Kartleggingsundersøkelse • En sammenfatning av kvalitative og kvantitative funn • Mulige sammenhenger mellom de kvalitative og kvantitative funnene i undersøkelsen www.sepu.no

3. Evaluering av pilotprosjektet Å lykkes i videregående opplæring – viktig både for den enkelte og for samfunnet Få skoleomfattende utviklingsprosjekter rettet mot læringsmiljø, innhold og skolekultur i videregående opplæring LP-modellen i videregående skole: Et pilotprosjekt over to år 7 videregående skoler i 4 fylker For å få kunnskap om hvordan LP-modellen fungerer i videregående opplæring er det foretatt både en prosess- og en resultatorientert evaluering av pilotprosjektet Evalueringen er foretatt av Senter for Praksisrettet Utdanningsforskning Lillegården Kompetansesenter er oppdragsgiver www.sepu.no

4. Problemstillinger • Hvilke erfaringer er gjort i forhold til skolenes initiering og implementering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring? • Hvilke resultater viser kartleggingsundersøkelsen at skolene har oppnådd i løpet av prosjektperioden? • Finnes det sammenhenger mellom de kvalitative og kvantitative funnene som kan relateres til arbeidet med LP-modellen? www.sepu.no

5. Kvantitativ metode www.sepu.no

6. Kvalitativ metode www.sepu.no

7. Tilslutning Introduksjon og initiering Tilslutning i kollegiet Opplæring Fagdager Opplæringsheftene Ledelsens oppfølging Veiledning Gjennomføring i lærergruppemøter Organisering Arbeid med analysemodellen Resultater og vurdering av prosjektet Egen praksis Skolekultur Elevnivå Intervju av lærere, koordinatorer, rektorer, veiledere www.sepu.no

8. Intervju av lærere, koordinatorer, rektorer, veiledere Tilslutning: • Store forskjeller både mellom skolene og innad på den enkelte skole. Noen skoler har hatt en økende tilslutning, noen stabil og andre en negativ utvikling • Ved prosjektstart var det en tilslutning på mellom 50-100%. Lillegården anbefalte minimum ¾ oppslutning • Det har vært ulike prosesser ved skolene i forkant og i oppstarten, Det ser ut til at de skoleomfattende prosjektene har vært mest vellykket • Ved den skolen der tilslutningen var høyest: • Skolens lærere var i utgangspunktet endringsvillige. Rektoren vektlegger et forpliktende fellesskap og det å prioritere prosjektet. Denne skolen rapporterer også om et godt samarbeid med både PPT og veiledere fra Lillegården kompetansesenter www.sepu.no

9. Intervju av lærere, koordinatorer, rektorer, veiledere • Opplæring: • Informantene fortalte om svært ulike erfaringer • Ulike forståelser om hvordan opplæringen kunne vært forbedret • Gjelder både organisering og faglig innhold • Ledelsens oppfølging av prosjektet: Svært varierende erfaringer fra lærergrupper. Lederne bekrefter dette • De eksterne veiledernes blikk på ledelsen: • De skolene som får best resultater har er en ledelse som er sterkt involvert, prioriterer prosjektet ved å legge til rette for arbeidet gjennom tydelige prioriteringer i hverdagen og har klare forventninger til både egen og lærernes innsats • Veiledning: Delte erfaringer, men mange positive tilbakemeldinger fra skolene www.sepu.no

10. Intervju av lærere, koordinatorer, rektorer, veiledere • Gjennomføring i lærergruppemøter: • Store forskjeller mellom skolene mht. organisering av lærergruppearbeidet: • ledelsens deltakelse i lærergruppene, gruppesammensetning, lengden på lærergruppemøtene, valg av gruppeledere • De fleste ser ut til å være lojale til analysemodellen • Vurdering av prosjektet så langt: • Motstand fra flere lærere • De fleste trekker fram at det har vært udelt positivt å bli kjent med hverandre, og at de setter pris på dette • Mange ser nytten av og muligheter ved prosjektet, men ønsker at det er tilpasset videregående opplærings mangfold og egenart i sterkere grad • Uklare resultater www.sepu.no

11. Kartleggingsundersøkelsene • Første kartlegging (T1) ved oppstart • For å vise et bilde av situasjonen på skolen før arbeidet med LP-modellen starter • Vise områder som kan være aktuelle å ta opp i Læregruppene som skoleomfattende utfordringer • Andre kartlegging (T2) på slutten av prosjektperioden • For å se den endring/utvikling som har vært • For å få kunnskap om hvilke områder skolen bør arbeide videre med www.sepu.no

12. Elevenes opplevelse av: Trivsel og syn på skolen Atferd undervisnings- og læringshemmende atferd sosial isolasjon utagering alvorlige atferdsproblemer Passiv deltakelse Relasjoner lærer – elev elev – elev Undervisning Innhold og struktur Variasjon Spørreundersøkelsen til elevene www.sepu.no

13. Spørreundersøkelsen til kontaktlærer Kontaktlærers opplevelse av: • Elevens sosial kompetanse (sosiale ferdigheter) • tilpasning til skolen normer • selvkontroll • selvhevdelse • empati og rettferdighet • Elevens motivasjon og arbeidsinnsats • Skolefaglige prestasjoner • Fravær fra skolen www.sepu.no

14. Spørreundersøkelsen til lærere Læreres opplevelse av: • Skolens miljø • Egen trivsel og kompetanse • Samarbeid med andre • Relasjoner til elevene • Det fysiske miljøet • Undervisning • Ro og orden • Ros og tilpasning • Motivasjon og arbeidsinnsats • Atferdsproblematikk • Opplevelse av atferdsproblemer • Kompetanse og arbeid med atferdsproblematikk www.sepu.no

15. Hvordan endringer mellom T1 og T2 er beregnet John Hattie (2009) viser i sin forskning til ulike effektstørrelser/mål: • 0,20 st.av viser til ingen effekt. • 0,20 – 0,39 st.av viser til en liten effekt. • 0,40 – 0,59 st.av viser til en moderat effekt. • Over 0,60 st.av viser til en sterk effekt. OBS: Hatties skala for effekt er kun knyttet til skolefaglig læringsutbytte. www.sepu.no

16. Resultater fra ELEV-skjemaet www.sepu.no

17. Resultater fra KONTAKTLÆRER-skjemaet www.sepu.no

18. Resultater fra LÆRER-skjemaet www.sepu.no

19. Hvilke utfordringer finnes i videregående skole? • Uro og forstyrrelser som hindrer undervisning og læring • Elever som kommer for sent til timer • Elevers fravær fra undervisning og prøver • Lav motivasjon og innsats blant elever • Elever som bruker PC til annet enn skolefaglig arbeid • Elever som ikke leverer pålagt arbeid/oppgaver til fristen • Elever som samspiller dårlig med andre elever Punktene er hentet fra artikkelsamlingen ”Ja, visst gjør det vondt” www.sepu.no

20. Uro og forstyrrelser som hindrer undervisning og læring • Elevskjemaet • Undervisnings- og læringshemmende atferd • Relasjon mellom lærer og elev • Innhold og struktur • Lærerskjemaet • Atferdsproblematikk • Relasjon mellom lærer og elev • Ro og orden i undervisningen www.sepu.no

21. Resultater fra kartleggingsundersøkelsen www.sepu.no

22. Undervisnings- og læringshemmende atferd, elev www.sepu.no

23. Lærerens opplevelse av atferdsproblemer www.sepu.no

24. Relasjon mellom lærer og elev www.sepu.no

25. Relasjon mellom lærer og elev www.sepu.no

26. Ro og orden i undervisningen www.sepu.no

27. Ro og orden i undervisningen www.sepu.no

28. En sammenfatning av kvalitative og kvantitative funn • Høsten 2009: • De kvalitative funnene viser motstand blant mange lærere • Videregående skole svært sammensatt • Mange ledere var positive til prosjektet og gjorde en del endringer underveis • Ingen klare resultater • Høsten 2010: • Positiv utvikling på flere fokusområder som er sentrale mht. elevenes trivsel og læringsmiljø www.sepu.no

29. Mulige sammenhenger mellom de kvalitative og kvantitative funnene i undersøkelsen • Motstand i utviklingsarbeider • Skoleomfattende prosjekt – Felles samarbeidskultur • Forpliktelse – lojalitet til prosjektet – tilpasning • En ledelse som prioriterer prosjektet og følger det tett opp • Systematisk arbeid over tid • Rektor ved en av skolene: ”Ingen stor motstand lenger. Det gjelder å holde ut”. www.sepu.no