Revidering av frisklivsveilederen

1. Revidering av frisklivsveilederen Føringer og utfordringer Turid Sundar , avd. forebygging i helsetjenesten, divisjon folkehelse

2. Nytt lovverk av 2012 Frisklivssentralen – en forebyggende helsetjeneste Kort om frisklivstilbudet Målgrupper/utfordringer Videreutvikling av frisklivssentraler WHO - satsningsområder Samfunnsøkonomiske beregninger Nytt regelverk for tilskuddsmidler Kvalitetssikring Innhold

3. Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) Fagorgan Regelverksforvalter Iverksetter av politikk på helse- og omsorgsområdet | Helsedirektoratet | 3

4. Veilederen revideres pga: Nytt lovverk og brukermedvirkning Helsetjeneste - tydeliggjøring av plikt til journalføring Tydeliggjøring av frisklivsresepten og utslusningstiltak Spesifisere mht kompetanse Forløpstenkning Egenandeler Rollene til FM og FK Nytt regelverk for tilskuddsordningen Veileder for kommunale frisklivssentraler 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

5. Hovedbudskap - samhandlingsreformen • Fremme helse og forebygge sykdom • Helhetlige og sammenhengende tjenester • Nær der folk bor - i kommunene - BEON Til beste for pasienter og befolkningen !

6. Perspektiver i samhandlingsreformen Folkehelseperspektivet Tjenesteperspektivet Helsetjenesten: Vri innsats mot forebygging og tidlig innsats mot risikofaktorer på individ- og gruppenivå Folkehelsearbeidet: Innsats mot faktorer som påvirker risiko for hyppighet i befolkningen Folkehelseloven Helse- og omsorgstjenesteloven Det brede samfunnsrettede folkehelsearbeidet Forebyggende og behandlende tjenesterLovpålagt avtalesystem mellom sykehus og kommunerTilbud om ØH Helse Sykdom 6 |

7. Sentrale paragrafer for utvikling av frisklivssentraler Ny helse- og omsorgstjenestelov: § 3-2 Kommunen har ansvar for å bl.a. tilby helsefremmende og forebyggende tjenester § 3-3 Helsefremmende og forebyggende arbeid § 3-4 Plikt til samhandling Ny folkehelselov: § 7 Folkehelsetiltak ”..skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer..” 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

8. ”Frisklivssentraler er viktig for å nå målene om å forebygge mer og bedre. Forslag til helse- og omsorgstjenestelov og folkehelselov gir kommunene nye insentiver til å etablere frisklivssentraler” ”Det er ønskelig at flere kommuner skal etablere slike tilbud” (frisklivssentraler) Nasjonal helse- og omsorgsplan om frisklivssentraler 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

9. Frisklivssentralene er en forebyggende helsetjeneste og har tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner Strukturert oppfølging: helsesamtale fysisk aktivitetstilbud tilbud om kostholdsendring røykeslutt

10. Frisklivsresept Strukturert, tidsavgrenset oppfølging Fremme helse og mestring Bygge på individets ressurser Målgruppe Henvisere Frisklivssentralen Egenmestring Lokale lavterskeltilbud Helsepersonell NAV • Frisklivssamtale 1 • Reseptperiode • Aktiviteter/ kurs • Egenaktivitet • Frisklivssamtale 2 Lokale tilbud Idrettslag Frivillige organisasjoner Pasient- og brukerorganisasjoner Private aktører, for eksempel treningssentre, kostholdskurs Selvhjelpsgrupper For personer som ut fra en helsemessig vurdering har behov for hjelp til å endre helseadferd 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

11. Frisklivssentralen har en salutogen tilnærming – legger vekt på det som fremmer helse og mestring, og bygger på individets ressurser. Det er individet selv som er den aktive og som eier endringsprosessene. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

12. Mulig forløp Egenmestring Frivillig sektor/ Selvhjelp/ Private aktørere/ Lavterskel tilbud Lokalmedisinsk senter Habilitering og rehabilitering Spesialisthelsetjenesten og lærings- og mestringssenter Fastleger, helse- og omsorgstjenesten, bedriftshelsetjenesten, NAV 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

13. Hvem kan ha nytte av dette tilbudet? • Personer som trenger rehabilitering • «Hjelp til livsmestring. I tillegg til dagrehabilitering tilbyr Oscar lokalmedisinske senter skreddersydd treningstilbud tilpasset pasientgrupper med alt fra astma og kols til overvekt og angst.» http://www.bydel-frogner.oslo.kommune.no/getfile.php/bydel%20frogner%20(BFR)/Internett%20(BFR)/Bilder/Logoer/Aftenposten%20oppslag.pdf • Personer som får fysioterapitilbud • Personer som er sykemeldte • Personer som står i fare for å bli sykemeldte eller falle ut av arbeidslivet 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

14. Utfordringer • Hvordan nå målgruppene? • Hvordan legge til rette slik at tilbudet oppleves som inkluderende? • Hvordan arbeide for å få til varig endring? • Innvandrere opplever sin helsetilstand som dårligere enn befolkningen for øvrig • Kvinner opplever helsen sin som dårligere enn menn, og helsen svekkes relativt mer med alderen blant innvandrere • Det finnes forskjeller i helsetilstand knyttet til medfødte faktorer og i forhold til livsstil 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

15. Utfordringer forts. • Språklige barriere. • Kunnskap om minoritetsgruppers helsetilstand, deres bruk av helse- og omsorgstjenester, samt kvalitet på tjenestene de mottar, er fragmentert og ufullstendig dokumentert. • Oversikt over landbakgrunn i anvendte registre og statistikkdatabaser kan danne grunnlag for bedre kvalitet i helsetjenestetilbudet. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

16. Likeverdige helsetjenester for alle? 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

17. Individualisering 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer |

18. Utviklingsområder - eller etablerte «frisklivstilbud»? • Tilbud til personer med utfordringer knyttet til psykisk helse • Tilbud til barn og unge og deres familier • Tilbud til personer med risikokonsum av alkohol • Helsefremmende og forebyggende tiltak rettet mot eldre

19. Verdens Helseorganisasjon Fire viktige risikofaktorer for livsstilssykdommer 1. Fysisk inaktivitet 2. Røyking 3. Usunt kosthold 4. For høyt inntak av alkohol MÅL: • Ikke smittsomme sykdommer skal reduseres med 25 % innen 2025 Tema for presentasjonen

20. Effektene av endrede levevaner • WHO (2010): • Tre viktige risikofaktorer for kroniske sykdommer: røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold • Eliminering av disse vil redusere prematur sykelighet og dødelighet med • 80% for hjerte/karsykdommer og diabetes type 2 • 30 - 50% for kreft • Forskjell i forventet levealder og • antall friske leveår mellom de med • dårlige og gode levevaner er 10-15 år • World Health Report, WHO, 2002 • Khaw et al. et al. PLoS Medicine,2008 • Kvaavik et al. Arch. Inter Med, 2010 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

21. Samfunnsøkonomiske beregninger • Sykdommer relatert til helseatferd medfører både direkte og indirekte et betydelig velferdstap igjennom tap av leveår med god livskvalitet (QALY), tap av arbeidskraft og kostnader til behandling i helsevesenet. • Ingen eksakt mål på hva et vunnet QALY koster - Helsedirektoratet angir 500.000 kr som verdien av å vinne et leveår • Det er beregnet at en fysisk inaktiv 55-åring som øker sitt aktivitetsnivå slik at han tilfredsstiller anbefalingene ( 30 min daglig), vil vinne 4,17 leveår uten kronisk sykdom, tilsvarende 2,85 mill kroner. • For en person som er fysisk inaktiv, røyker og er overvektig kan man forvente et tap av 15–25 kvalitetsjusterte leveår. Ved å fremme fysisk aktivitet og forebygge røyking og overvekt vil samfunnsgevinsten være 7,5 mill.-12,5 mill. per person som unngår dette. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

22. Samfunnsøkonomiske beregninger • Danske rapporter viser at dersom fysisk inaktive blir minst moderat fysisk aktive vil det årlig kunne medføre: • 2,6 millioner færre henvendelser til allmenn praksis • Ca. 100.000 færre sykehusinnleggelser • 3,1 millioner færre fraværsdager fra arbeid • Ca. 1.266 færre tilfeller av førtidspensjon 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

23. Ny dokumentasjon på effekter av tiltak ved frisklivssentraler • Kunnskapsoppsummering fra Nasjonalt Kunnskapssenter: «Effekter av organisert oppfølging på endring av risikorelatert helseatferd» • Kunnskapsoppsummering fra Senter for helsefremmende forskning, HiST/NTNU • Diverse evalueringer Tema for presentasjonen

24. Nytt regelverk for tilskuddsmidler • Fra 2012 tildeles tilskuddsmidlene av Fylkesmannen istedenfor fylkeskommunen • Kommuner/bydeler kan søke, også interkommunalt samarbeid • Kriterier for måloppnåelse • Tidsbegrenset 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

25. Frisklivssentralen -kriterier • Det gis tilbud til deltakere som har fått frisklivsresept fra lege eller andre henvisningsinstanser, men også uten henvisning • Tilbudet er gratis • Ansatte har kompetanse om "MotivationalInterviewing" (MI), fysisk aktivitet, ernæring, røykeslutt og psykisk helse. 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

26. Kriterier for grad av tilgjengelighet • Antall henvendelser (henvist og møter selv) • Ventetid fra henvendelse til helsesamtale / tiltak • Antall påbegynte frisklivsresepter (møtt til første helsesamtale) • Antall gjennomførte frisklivsresepter på 12 uker (møtt til avsluttende helsesamtale) • Antall som gjentar frisklivsresepten • Antall deltakere som har fått røykesluttveiledning (individuelt eller gruppe) • Antall deltakere som har fått kostholdsveiledning (individuelt eller gruppe) • Eventuelt antall barn, unge og familier som har fått frisklivstilbud • Eventuelt antall deltakere som har fått kurs i depresjonsmestring (KID kurs) • Antall deltakere som er viderehenvist til lokale lag og foreninger med samtaleoppfølging på frisklivssentralen • Antall deltakere som er henvist til egenadministrerte tiltak 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

27. Resultatmålinger • Antall deltakere som går tilbake i jobb eller øker sin arbeidsdeltakelse i løpet av en eller flere frisklivsresepter. • Antall deltakere som har fått endret fysisk form, målt ved gangtest, O2- test på tredemølle eller andre tester av fysisk form • Antall deltakere som har sluttet å røyke • Antall brukere som beskriver bedring i selvopplevd helse etter en eller flere frisklivsresepter 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

28. Krav til frisklivssentralen • Forebyggende helsetjeneste - følge lov og forskrifter som gjelder kommunale helse- og omsorgstjenester. • Alle som arbeider der er å regne som helsepersonell fordi de yter helsehjelp • Pålegg om at den som yter helsehjelp skal nedtegne og registrerer opplysninger i den enkeltes journal ( helsepersonelloven §39) • Forsvarlig oppbevaring av journal 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

29. Kvalitetssikring av • Kommunen har ansvar for at de tjenestene som ytes er faglig forsvarlige, • jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 • helsepersonelloven§ 16 26.10.12 Frisklivssentraler- nye føringer

30. Regionale kurs - kompetanseplan • Motiverende intervju • Bra Mat • Sluttveileder - røykeslutt • Fysisk aktivitet Tema for presentasjonen

31. En samarbeidspartner for det helsefremmende arbeidet i kommunen