Mulige mestringsfaktorer :

1. Mulige mestringsfaktorer : • Motivasjon for skolefag. • Andre talenter og interesser. • Ønske om sosial kontakt, venner, opplevelser som kan skje på skolen. • Positive voksenrelasjoner i familien og på skolen.

2. Familien.

3. Familie – funksjon. • Problemer i familien er medvirkende til skolevegring, men ikke mange studier. • Familien kan ha negative holdninger til skolen eller lærere. • Flere enslige forsørgere (39 %) enn i generell populasjon, men som BUP ellers. • SØS normal, men i noen alvorlige tilfeller er det multiproblemer.

4. Familie ”subtyper” med FES skala: • ”Enmeshed” – Sammensmeltet, avhengig. • ”Detached” – Fraværende, avstand. • ”Conflict” – Høyt konfliktnivå • ”Isolated” – Sosialt isolerte. • ”Healthy” – Balanse mellom ressurser og problemer, harmoni.

5. 64 Skolevegrer-familier på FES. T-skårer < eller > enn 1 SD • 33 % skårer lavt på uavhengighetsskala. (16 %) • 35 % skårer høyt på konfliktskala. (16 %) • Ca 30 % skårer lavt på skalaer som måler aktivitet og engasjement utenfor familien. Disse søker sjelden – og følger ikke opp hjelp. (16 %) • Ikke signifikant forskjell på ”detachment” skala. • 39 % skårer med profiler som tilsier ”healthy family” (68 %)

6. Family – Assesment – Measure • 1) Familierolle – utøvelse 2) Normer og verdier. • Problemer med 1) = Uenighet om roller ifamilien og vansker med nye roller. • Problemer med 2) = Forskjell / konflikt i verdier mellom familien og den kulturen de tilhører.

7. FAM og skolevegrere • Lite FAM – problemer i familier med barn med bare angstforstyrrelse. • Problemer med rolleutforming i familier med barn m/depresjon og angst/depresjon. • Problem med både rolleutforming og normer / verdier i familier med barn med atferdsforstyrrelser.

8. Familieproblemer ved skolevegring. • Oppdragelse satt ut av spill – p.g.a. barnets sterke symptomer. • Skolevegring er alltid maktkamp. • Over- innvolvering i barnets følelser ? (mor) • Fraværende og tilsidesatt ? (far) • Skilsmissebarn og skolevegring. • Konflikter hjem / skole vanlig – hvem har skylda, mange negative erfaringer ??

9. Høyt lærerfravær. Lite struktur og mye uro i klassen. Dårlig føring av - og inkonsistens i oppfølging av fravær. Lav kompetanse om angst. Godt oppfølgings-system for fravær. Tidlig involvering av foreldre og hjelpeapparat. Vilje til tilpasning, tilrettelegging og intervensjon. Skolens rolle i skolevegring- +

10. Skolens rolle II: • Skolen bør ha en aktiv og inkluderende rolle. • Har ansvar for tilrettelagt undervisning. • Registering og oppfølging av fravær og kontakt med hjemmet. • Bidra til gjennomføring av særtiltak: Henting, egne lokaler, individuell plan, støttepedagog, sosiallærer, assistent, rektor e.t.c. • Hvor går grensen for skolens virke, ved skoleporten eller hjemme ?

11. Hjemmeundervisning • I Norge er det undervisningsplikt – ikke skoleplikt. • Hjemmeundervisning dekker ”juridisk” skolens plikt, men lite hensiktsmessig. • Kan brukes i særtilfeller ved etablering av kontakt og med opptrappingsplan. • ”Sykemelding” på ubestemt tid uheldig.

12. Den ”gode” læreren: • Rolig og trygg. • Bryr seg, men spør ikke for mye. • Passe oppmerksomhet på barnets prestasjoner. • Samarbeider med foreldre • Kunnskaper om fagfeltet.

13. Utredning

14. Metoder – individuell diagnostikk • Samtale – gjerne hjemme hos familien i starten, fokus på skolegang. • Standardiserte symptomsjekklister og spørreskjemaer (CBCL, DAWBA, og om skolevegringen. • Medisinske undersøkelser ved kroppslige plager. • Psykologisk testing ved kognitive vansker.

15. Utredning – barn : Anamnese – skolevegring: • Kartlegging av skolefravær, hvor lenge, hvor mye, hva er årsaken. • Hva skjer når barnet skal på skolen, detaljer. • Kartlegging av barnets ressurser og motivasjon for å gå på skole. • Kartlegging av fritid, søvn, maktkamp e.t.c.

16. School refusal assessment scale – R, Kearny 2002 • 24 spørsmål, fire faktorer a) avoidance of negative affect b) escape from aversive sosial situations c) attention seeking behavior d) positive rewards. • God konstruksjonsvaliditet og test-retest reliabilitet. • ”Pirat” - oversatt, ikke norske normer.

17. Observasjon – hjemme / på skolen • Direkte observasjon av situasjonen der vegring inntreffer er ofte nødvendig. • Folk gjør ofte andre ting enn de forteller. • ”Nanny-hjelpen” direkte observasjon, sette opp regler om forandring, lage avtaler, prøve ut avtalen.

18. Utredning – ressurser og system. • Familiefunksjon og samspill med barnet, maktkamp. • Skole – og skolemiljømessige forhold, skolens mulighet til å følge opp. • Samarbeidsrelasjoner skole og familie. • Andre instansers rolle, og mulighet til å følge opp. • Vennerelasjoner.

19. Behandling