400 likes | 534 Views
Regionrådene i Norge – mulige utviklingsretninger. Regionrådet for Hadeland 19. september 2008 Jørund K Nilsen. Dagens temaer. Sammensatt forvaltningsstruktur Omfanget av samarbeid – regionråd Prinsippmodeller og utviklingsretninger for regionråd
E N D
Regionrådene i Norge – mulige utviklingsretninger Regionrådet for Hadeland 19. september 2008 Jørund K Nilsen
Dagens temaer • Sammensatt forvaltningsstruktur • Omfanget av samarbeid – regionråd • Prinsippmodeller og utviklingsretninger for regionråd • Bør regionrådene ta mer plass i forvaltningsstrukturen?.. (Samarbeid er jo regjeringens og kommunenes svar på inndelingsspørsmålet)
Hvorfor samarbeid? • Demografisk utvikling • Innbyggere med rettigheter og kunnskap • Standardkrav til oppgaveløsningen • Likhet og rettsikkerhet • Effektivisering • Rekruttering og fagkompetanse • Kommunenes utviklingskraft • Fortsatt velferdskommuner og ikke bare velferdsstat
Hvor mye samarbeider kommunene? • Follorådet: 25 ordninger • ECON 2006: 158 kommuner – gjennomsnitt 14 formaliserte samarbeider – flest 51! • NIVI pågående kartlegging i Nord-Trøndelag: foreløpig opptelling viser fra 15-20 til 35-40 formaliserte tiltak pr kommune • Kommunestrukturdebatten: 54 prosent ønsket å utvikle mer forpliktende samarbeid
Sammensatt forvaltning • Ikke alltid funksjonelle grenser for oppgaveløsning, verken for velferds- eller utviklingsoppgaver • Skaper behov for omfattende tilleggstruktur: • Regionråd, vertskommuner, selskaper, styrer, kjøp-salg • Grenseoverskridende partnerskap, programmer osv • Statlige forsterkningsteam
Sammensatt forvaltning - eks utviklingsapparatet • Kommuner, selskaper, interkommunale selskaper, regionråd, fylkeskommune, Innovasjon Norge, fylkesmannen, SIVA, FoU, forskningsfond .... • Lokal konkurranse, vannrett og loddrett? • Uklare roller? Interessekonflikter? • Alle mulige organisasjonsmodeller? • Partnerskap, programmer, samhandling
Regionråd – mange relasjoner å pleie .. • Innbyggerne, næringsliv, media • Kommunene • X-antall interkommunale ordninger • Regionale aktører
. Innbyggere og næringsliv Deltakende kommuner Regionråd X antall Inter-kommunale tiltak Rammesettere og samarbeids-partnere Stat, regional stat, FoU, fylkeskommune
Rammesettere og samarbeidspartnere Oslo kommune, fylkeskommunen, statlige etater, kunnskapsmiljøer, organisasjoner 7 Deltakende kommuner Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård, Ski, Vestby, Ås + Akershus fk Regionrådet Follorådet Follokonferansen Ordførermøtet Arbeidsutvalget Rådmannskollegiet Sekretariatet 24 interkommunale ordninger 10 IKS 5 §27 2 AS 7 avtalebaserte 1 stiftelse 120.000 innbyggere Kompleks forvaltning – eks Follo
Momenter regionråd • 1999: 52 regionråd, 321 kommuner (74 %) • 2008: 69 regionråd, 417 kommuner (97%) • 14 kommuner – ikke medlemmer • 12 kommuner dobbeltmedlemmer • 11 regionråd krysser fylkesgrensen • Vanligst med organisering etter § 27, men også noen selskaper
Regionrådenes rolle • Samordning mot næringsliv og regionale utviklingsaktører • Behandling av løpende saker • Interessehevder • Initiering av interkommunale ordninger • Regionrådene har store ambisjoner i næringspolitikken • Både medspiller og konkurrent til fylkeskommunen
Tolkninger samarbeid • Mange gode enkeltordninger • Men et uutløst potensial • Fragmentert styringsstruktur, mange aktører – uklare roller • Omfattende samarbeid medfører styringsproblemer • Politikere og rådmenn mangler ofte oversikt og kompetanse • Flere selskaper og nye vertskommunemodeller - ytterligere fragmentering? • Få eksempler på overføring av beslutningsmyndighet • Regionråd – uklare for omverdenen • Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov • Regionrådene ta jobben!?
Regionrådenes oppgavepotensial • Stort innenfor både offentlig velferdsproduksjon og utviklingspolitikk • Utviklingskompetanse på brede sektorer, etablering av sektorfaglige støttefunksjoner • Samordnet utviklingsapparat med felles løsning for plan/næring/ miljø/landbruk • Smale, kompetansekrevende tjenester • Pioner i offentlig samforvaltning: Samarbeid med stat, fylkeskommune, fou, frivillige • Statlige - fylkeskommunale oppgaver
Mulighetsrommet – hovedmodeller • Kommunene kan velge mellom to samarbeidsstrategier • Praktisk pragmatisk samarbeid • Forpliktende strategisk samarbeid • Regionrådets virksomhet kan organiseres to hovedtyper styringsmodeller • Overbygning med særforvaltninger • Samforvaltning
Hvorfor opptatt av struktur? • Hvorfor kan ikke kommunesamarbeidet /regionrådet være løst organisert og utnytte det apparat som allerede er der? • Bokser og struktur styrer deltakelsen og innholdet i de kommuneoverskridende samarbeidet - grenseoverskridende deltakelse, mulighetsrom og løsninger • Struktur kan bygge tillit, oversiktlighet, tydelighet, gjennomføringsansvar • Lite struktur – sårbarhet?! • Eller nedtone ambisjonene..?
Praktisk pragmatisk samarbeid • På de fleste oppgaver skal vi klare oppgavene alene • Vi samarbeider om det vi tjener på • Vi prioriterer samarbeid om upolitiske oppgaver • Kommunestyrene skal være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse • Det er fleksibelt hvem vi samarbeider med
Forpliktende strategisk samarbeid • Samarbeid betraktes som en selvstendig strategi for oppgaveløsning • Samarbeid også om strategiske og politisk viktige oppgaver • Interkommunale organer kan være ansvarlig for politikkutforming og myndighetsutøvelse • Faste samarbeidspartnere for kjerneoppgaver – fast allianse
To hovedretninger - styringsmodell • Regionrådet som overbygning, men konkret interkommunalt samarbeid i egne organisasjoner (særforvaltning)? • Standardmodellen i dag • Sterkere forankring og tilknytning av samarbeidet til regionrådet - ordninger legges som hovedregel under regionrådets politiske og administrative styring (samforvaltning)
Modell 1 - særforvaltning • Regionrådet som overbygning, men konkret interkommunalt samarbeid i egne organisasjoner (særforvaltning)?
Prinsipielle kjennetegn- særforvaltning • Regionrådet som et strategisk organ for initiering av samarbeid, felles koordinering og saksbehandling • Kan velge mellom flere tilknytningsformer for frittstående ordninger • Gir muligheter for riktig sammensetning av ev. styrer i forhold til sektorpolitiske utfordringer • Kan involvere flere folkevalgte i det regionale samarbeidet • Kan forenkle styreløsninger for administrativt pregede oppgaver, dersom det er ønskelig.
Prinsipielle kjennetegn-særforvaltning • Styringsmessige utfordringer og kompleksitet? • Fragmentering av politiske og administrative roller? • Vanskelige betingelser for samordnet kommunikasjon mot kommunene og kommunestyrene? • Hva med beslutningskraften, samordnet politisk ledelse og mobilisering i forhold til strategiske utfordringer? • Klarhet i politiske ansvar og mandat? • Konkurrerende perspektiver? Interessekonflikter – mange hatter? • Dobbeltkompetanse? Dobbelt politikk?
Hvordan styrke felles styring- særforvaltning • Gjennomgående representasjon • Felles eierstrategier overfor konkrete interkommunale enheter som behandles og vedtas i det enkelte kommunestyret • Strategier med konkret handlingsprogram som fordeler ansvar for oppfølging • og prinsipper for håndtering av beslutninger underveis i oppfølging av strategiene • Regionrådet eier selskaper (ulovelig)
Modell 2- samforvaltning • Sterkere forankring og tilknytning av samarbeidet til regionrådet - ordninger legges som hovedregel under regionrådets politiske og administrative styring (samforvaltning)
Prinsipielle kjennetegn samforvaltning • Klarere politiske og administrative roller? • Enklere kommunikasjon mot kommunestyrene? • Samling av ressurser - mulighet for tyngre satsinger? • Klarere kontaktpunkter for næringsliv, kommunene, fylkeskommunene, reg stat, FoU? • Færre interessekonflikter – færre hatter? • Sterkere innflytelse overfor omverdenen? • Mulighet for desentraliseringsgevinster? • Robust løsning ifht framtidig forvaltingsutvikling?
Prinsipielle kjennetegn samforvaltning • Bryter med eksisterende organisasjoner – som kan fungere godt isolert sett – sektorvis? • Maktkonsentrasjon? • Svekkes kommunene? • Utfordrer fylkeskommunen? • Omstillingskostnader?
Kommunene bør styrke bevisstheten! • Grunnleggende debatt lokalt om organisering av samarbeid • Bevissthet om valg av tilknytningsformer og deres egenskaper • Kunnskap om hvordan politisk styring kan sikres gjennom ulike modeller • Folkevalgtopplæring • Faste alliansepartnere? • Sterkere rolle for regionrådene • Krav til representasjon
Struktur og samarbeid -Hovedstyresak KS • Hovedstyret utfordres til en diskusjon om behov for en gjennomgang av kommunestruktur og interkommunalt samarbeid i Norge. • Kompetanse, innbyggernes forventinger , økonomi, styringsutfordringer, nye oppgaver eller statliggjøring
Nasjonalt program – samarbeid? • Vurdering av eksisterende samarbeid • Kunnskapsformidling og rådgiving • Nye forsøk og modellutvikling • Utvikling av rådgivende modeller for kommunesamarbeid • Utvikling av tilskuddsordninger som økonomisk stimulerer til ønskede og vellykkede samarbeidsformer. • Vurdering av regelverk for interkommunalt samarbeid i kommuneloven, øvrige lover som legger rammer for samarbeid og avtaleverk mellom partene i arbeidslivet
Oppsummering • Når samarbeid først etableres får vi gode resultater • Vi trenger et svar på sentrale utfordringer for forvaltningen – lokalpolitikk, forenkling, ressursbruk, kompetanse • Behov for mer forpliktende, helhetlig og politisk styrt samarbeid for å løse grenseoverskridende samordningsbehov • Regionrådene kan ta den ledige posisjonen - en større plass i forvaltningsstrukturen • Men krever samlende faste allianse, med tilhørende strukturer, avklarte roller og oppgaver