Grunnleggende prinsipper for ABC-kalkyler

1. Grunnleggende prinsipper for ABC-kalkyler Åge Johnsen, 25. januar 2008 Bygger bl.a. på Bjørnenak, Trond (1993). ABC – hva er D? Grunnleggende prinsipper i aktivitetsbasert kalkulasjon. Praktisk økonomi & ledelse, 9(2): 15–24.

2. Oversikt • Hva er sentrale begreper? • Hva er metoden i aktivitetsbaserte kalkyler? • Hvordan behandles kapasitetskostnader? • Hvilke analysenivå brukes ABC på? • Hva er kritikken av ABC? • Eksempler på ABC i offentlig tjenesteyting

3. Sentrale begreper • Aktiviteter: Det man gjør; en gruppe ensartede arbeidsoperasjoner, f.eks. • Innkjøp • Kvalitetskontroll • Omstillinger av maskiner • Ordrebehandling • Kostnadsdrivere: Faktor innenfor en aktivitet eller kostnadsgruppe som forårsaker kostnadene, f.eks. • Antall ganger en aktivitet gjennomføres (transaksjoner) • Varigheten av en transaksjon • Ressurser som medgår i en aktivitet

4. Metode • Kostnadene spores tilbake til produkter eller andre kostnadsobjekter i fem faser • Definering av aktivitetene som utføres • Fordeling av kostnader til aktivitetene • Valg av kostnadsdrivere for aktivitetene. • Gruppering av kostnader etter felles kostnadsdrivere • Fordeling av kostnader til produkter eller andre kostnadsobjekter basert på forbruk av kostnadsdriverenheter Dette forbruket må kartlegges, for eksempel gjennom intervjuer og observasjoner, der statistikk ikke finnes

5. Kapasitetskostnader • Tilgjengelig kapasitet = Benyttet kapasitet + ubenyttet kapasitet • Utnyttelse av kapasiteten kan gi opphav til under- og overdekning av faste kostnader i tradisjonelle kalkyler • I ABC skiller man ikke mellom faste og variable kostnader på lang sikt • Videre legger man vekt på å utnytte den praktisk tilgjengelige kapasiteten for fordeling av de indirekte kostnadene. • Kostnader for ubenyttet kapasitet synliggjøres og behandles som en periodekapasitet. • Dette påvirker ikke bildet av kostnadene for produktet • Dette synliggjør kostnader for ubenyttet kapasitet som dermed kan gjøres noe med

6. Aktivitetshierarkier • I utgangspunktet var ABC tilnærmelsesvis en selvkostkalkyle med vekt på kostnader per enhet • Senere har en lagt vekt på at kostnader kan variere med aktiviteter på ulike nivåer • Bedriftsnivå • Produktnivå • Serienivå • Enhetsnivå • Ulike kostnader er relatert til ulike nivåer og kan analyseres på ulikt nivå

7. Kritikk av ABC • Erfaringene med ABC har vist noen (vedvarende) problemer • Hvilke kostnader er relevante? Jf. reversible og ikke-reversible kostnader • Hva er sammenhengene mellom aktivitetene og kostnadsdriverne (årsak-virkningsforhold)? • Er det mulig å skille kostnader og inntekter for ulike produkter (synergi)?

8. ABC og offentlig tjenesteproduksjon • Eksempler • «ABC i skolen» (kapittel 8 i Jacobsen, Johnsen og Robertsen, Resultatvurdering i offentlig sektor, Kommuneforlaget 1995) om kostnader for ubenyttet kapasitet i kommunal grunnskole • «Tilfellet BI» (Sti, Praktisk Økonomi og Ledelse 1993/2) om ABC og tradisjonelle kalkylemetoder i privat høyere utdanning • «Tilfellet NHH» (Bjørnenak, Beta Tidsskrift for bedriftsøkonomi 1997) om ABC og inkrementell budsjettstyring i offentlig høyere utdanning