Prinsipper for god pedagogisk praksis

1. Prinsipper for god pedagogisk praksis • SePU, Haugalandet 24. oktober 2013 1

2. http://www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid3426=3950&q=myndige%20lærerhttp://www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid3426=3950&q=myndige%20lærer • http://www.dafolo-online.dk/page3426.aspx?recordid3426=6073&q=helmke • http://www.dafolo.dk/media/Konference_Hattie_060913-Morten.pdf • https://www.cappelendammundervisning.no/undervisning/product-detail.action?id=166115 • http://www.gyldendal.no/Faglitteratur/Pedagogikk/Generell-ped/Dette-vet-vi-om-samlepakke-paa-8-hefter Senter for praksisrettet utdanningsforskning 2

3. Essunga - fra en av Sveriges dårligste til en av Sveriges beste skolekommuner (Persson og Persson, 2012) • I 2007 var Essunga nr. 287 av 290 kommuner på nasjonale tester og nr. 289 av 290 kommuner på andel elever klarert for gymnasiet. • Stor bruk av spesialundervisning og segregering, 25 % av elevene var utenfor den vanlige klassen store deler av uken. • En liten landbruk/skogbrukskommune der 15 % av befolkningen har utdanning på høgskolenivå. • Målsetting etablert i 2007: I 2010 skal alle elever kunne begynne i gymnasiet og kommunen skal være en av Sveriges beste. • I 2010 var Essunga nr. 3 av landets kommuner på nasjonale tester og nr. 1 på andel elever klarert for gymnasiet. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 3

4. Hva har skjedd i Essunga? • Lærere og elever beskriver at de tenker på samme måte om læring, læringsstrategier og betydningen av skole • Det har vært et forskningsbasert arbeid der lærere har lest og diskutert pedagogikk – kollektiv kompetanseutvikling • Inkluderende tilnærming og reduksjon av spesialundervisning • Felles struktur på alle timer og timer avlyses aldri • Høye og tydelige forventninger til alle elever • Optimering av læreres kompetanse i arbeidslag/team • Høy grad av dobbelbemanning i timer i fagene svensk, engelsk og matematikk • Kollektive samtaler i klasserommet under autoritativ ledelse. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 4

5. Overordnede betingelser for en god skole (Dufour & Marzano 2011) • Den fundamentale hensikten med skole og undervisning er å sikre at alle elever har et læringsutbytte som er maksimalt i forhold til forutsetningene. • Om vi skal hjelpe og støtte alle elever i læringsarbeidet er det nødvendig at alle ansatte samarbeider og yter en felles innsats. • Det må etableres en resultatorientert kultur for å ha kunnskap om elevene har et tilfredsstillende utbytte av den pedagogiske praksis. Hensikten skal alltid være å forbedre praksis. • I sum betyr dette at skoleutvikling er utvikling av de menneskene som arbeider i skolen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 5

6. Visible learning (Hattie, J. (2009): Visible learning, Hattie, J. (2012): Visible learning for teachers) • Hattie (2009) bygger på og oppsummerer 900 metaanalyser basert på 56 000 studier med 83 mill. elever. • Alle resultater er uttrykt i effektstørrelser knyttet til elevens læring • 0.00 – 0,19 ingen effekt • 0.20 – 0.39 liten effekt • 0,40 – 0,59 middels effekt • > 0,60 stor effekt • Det bør velges strategier og tilnærminger med en effektstørrelse på over 0.40 Senter for praksisrettet utdanningsforskning 6

7. Lærerkompetanser med stor effekt på læring (Hattie 2009) www.sepu.no

8. Læringsmiljøfaktorer med middels effekt på læring(Hattie 2009) Senter for praksisrettet utdanningsforskning 8

9. Noen tiltak med lav eller ingen effekt på læring(Hattie 2009) www.sepu.no

10. Lærere og skoleledere har en moralsk forpliktelse i å anvende de mest lovende pedagogiske strategiene for å hjelpe hver enkelt elev til å komme på et høyest mulig nivå. (Dufour og Marzano 2011) Senter for praksisrettet utdanningsforskning 10

11. Konklusjoner hos Hattie • Det er læreren og lærerens interaksjon med elevene som har sterkest effekt på elevenes læring. • Læreren må kunne se læring gjennom øynene til elevene og på den måten gjøre både undervisningen og læring synlig for eleven selv. • Vi trenger lærere som overveier og drøfter egne praksis ut fra forskningsbasert kunnskap og som er direkte og engasjerte i undervisningen. • Læring handler om det som foregår i undervisningen, ikke om det som er utenfor læringsarenaen. • Know thy impact Senter for praksisrettet utdanningsforskning 11

12. Effektive intervensjoner til elever som sliter i skolen • Alle elever skal ha tilgang til effektiv undervisning hver eneste dag • De proaktive pedagogiske tilnærmingene skal dominere • Undervisningen skal bygge på vurderinger og analyser basert på informasjon om elevenes læringsutbytte • Hjelpen og støtten i elevenes læringsarbeid må være foranderlig og ikke konstant • Intervensjonene skal være direkte og ha tydelige forventninger til elevene • Undervisningen skal møte elevens faktiske problemer i læring i fag og på andre områder Senter for praksisrettet utdanningsforskning 12

13. Effektive intervensjoner til elever som sliter i skolen(forts.) • Undervisningen skal hjelpe og støtte alle elever uavhengig av forutsetninger, interesse for skole og arbeidsinnsats • Strategiene må være systematiske og gjennomføres med integritet over tid • Strategiene og undervisningen skal iverksettes innenfor en kultur med høye forventinger til læring og der det er lov å gjøre feil Senter for praksisrettet utdanningsforskning 13

14. Fire grunnleggende spørsmål for elever og deres muligheter for læring (Marzano 2012) • Hvordan har jeg det? • Er jeg interessert? • Er det viktig? • Kan jeg klare det? • Konsekvenser for læreren: • Spørsmål 1 og 2 er knyttet til oppmerksomhet. • Har jeg deres oppmerksomhet? • Spørsmål 3 og 4 er knyttet til engasjement. • Er de engasjerte? Senter for praksisrettet utdanningsforskning 14

15. 4. Kan jeg klare det? • Hvis svaret er ja, øker sannsynligheten for engasjement og læring. • Hvis svaret er nei, har ja-svar på de andre spørsmålene liten verdi. • Forståelsen av svaret på spørsmålet er relatert til self-efficacy – forventning om mestring: • Den oppfattede kapasiteten til læring eller utførelse av handlinger. • Teori om selvet knyttet til to modeller: • En ferdig forståelse av egen kapasitet (smart eller mindre smart), en tro på at intelligens er stabilt og uforanderlig. • En vekstforståelse av egen kapasitet. Min kapasitet er mest avhengig av egen innsats. Intelligens eller smartness er ikke stabil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 15

16. 4. Kan jeg klare det? – pedagogiske konsekvenser • Elevene bør så langt som mulig stimuleres til å etablere en vekst- og utviklingsorientert forståelse av seg selv. • Vær forsiktig med konstant å fortelle barn og unge hvor smarte og flinke de er • Alle barn og unge trenger autentiske mestringsopplevelser • Synliggjør framgang for elevene • Gi tydelig verbal tilbakemelding på arbeidsinnsats og forberedelser • Den voksne må formidle forventninger om mestring – jeg tror du klarer dette • Det må være lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 16

17. Ulike kunnskapstyper • Erfaringsbasert kunnskap • Den erfaringsbaserte kunnskapen vil i hovedsak være subjektiv ved at det er den enkelte læreres private erfaringer og oppfatninger som ligger til grunn. • Brukerbasert kunnskap • Brukerbasert kunnskap er i skolesammenheng kunnskap som er knyttet til de erfaringer foreldre og elever har fra opplæringen. • Forskningsbasert kunnskap • Dette er generalisert kunnskap som er utviklet gjennom forskningsbaserte utviklingsprosjekt og evalueringer. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 17

18. Fire dimensjoner eller oppgaver for læreren i sin ledelse av undervisningen • Utvikling av en positiv og støttende relasjon til hver enkelt elev. • Etablering og opprettholdelse av struktur, regler og rutiner. • Tydelige forventninger til og motivering av elevene. • Etablering av en kultur for læring der det er lov å gjøre feil. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 18

19. Etablering av relasjoner til elevene • Relasjonelt initiativ: • Det grunnleggende spørsmålet alle stiller seg i møte med en annen er: Liker du meg? • Etablering av relasjoner handler blant annet om små kommentarer og opplevelse av å bli sett. • Godt humør og vanlig god folkeskikk er et godt grunnlag for å bygge relasjoner. • Kroppsspråk er minst like viktig som verbalt språk. • Ta ledelse i klasserommet, dette reduserer kompleksitet. www.sepu.no 19

20. Etablering av relasjoner til elevene • Relasjonell energi: • Alle barn og unge har et grunnleggende behov for anerkjennelse, jeget blir til gjennom duet. • Positive forventninger styrer oppmerksomhet i riktig retning. • Ros og oppmuntring er et av de beste pedagogiske virkemidlene vi kjenner til. • Humor kan opprettholde og forsterke relasjoner. • Anerkjennelse av elevene - tillit til lærerne. • Entusiasme for faget og elevenes læring. www.sepu.no 20

21. Etablering av relasjoner til elevene • Relasjonelt mot: • Når du merker motstand i deg mot elever. • Når du kvir deg til å ta kontakt med elever. • ”Når du vet at øyekontakt er eneste vei ut” (Jan Spurkeland) • Læreren har hovedansvar for relasjoner til elevene. (Det asymmetriske forholdet) www.sepu.no 21

22. Dimensjoner i lærerrollen • Kontroll • Autoritær Autoritativ • Varme • Forsømmende Ettergivende www.sepu.no

23. En integrert pedagogisk kompetanse • I undervisning er det viktig å forholde seg til både det strategisk og det situasjonsbestemte • I all pedagogisk virksomhet er det avgjørende å finne en hensiktmessig balanse mellom lærerkontroll og elevkontroll • Det er nødvendig å være mer proaktiv enn reaktiv i undervisningen. • God pedagogisk praksis kjennetegnes av at den integrerte kompetansen har en merverdi forstått som en sterk tilstedeværelse i undervisningen. Senter for praksisrettet utdanningsforskning 23

24. Referanser • Dufour, R. & Marzano, R. J. (2011): Learning of Leaders. Bloomington: Solution Tree Press. • Hattie, J. (2009). Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. New York: Routledge. • Kjærnslie, M, M. Lie, S. Olsen, R. V., Røe, A. og Trumo, A (2007): Tid for tunge løft : norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk i PISA. Oslo: Universitetsforlaget • Marzano, R. J. (2009): Setting the record straight on ”High Yield” strategies. I: Kappan September s. 30 – 37. • Nordahl, T. (2011): Det vet vi om ledelse av klasser og undervisningsforløp. Fredrikshavn: Dafolo forlag • Nordahl, T. (2010 ): Eleven som aktør. Fokus på elevens læring og handlinger i skolen. RevOslo: Universitetsforlaget. • Qvortrup, L. (2009): Læreren må bli best i det han skal være best i. I: Bedre skole 3/2009 s. 76 - 82 Senter for praksisrettet utdanningsforskning 24