1 / 41

Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet 22 47 66 00 www.epilepsi.no

Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet 22 47 66 00 www.epilepsi.no. Norsk Epilepsiforbund Interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre interesserte

chidi
Download Presentation

Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet 22 47 66 00 www.epilepsi.no

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet 22 47 66 00 www.epilepsi.no

  2. Norsk Epilepsiforbund Interesseorganisasjon for mennesker med epilepsi, deres pårørende og andre interesserte Mange opplever at de største problemene med å ha epilepsi er knyttet til negative holdninger fra omgivelsene - Interessepolitisk arbeid - Kurs og informasjonsmøter - Epilepsinytt og annet informasjonsmateriale - Likemannsarbeid - Familieleir

  3. Epilepsiens historie • Epilepsi ble beskrevet allerede 400 år f.kr • Matteus 17, vers 14-18 • ”Er du vitne til et epileptisk anfall, drep umiddelpart en hund og gi gallen til pasienten så fort som mulig” eller ”den som ser først anfallet urinerer i sin sko hvorpå han beveger skoen rundt som om man vasker den. Gi så urinen til pasienten å drikke og han vil komme seg fort.” (1488) • ”Smyging” - å føre en person gjennom et hult tre • 1905 - SSE starter opp som epilepsikoloni • 1943 EEG blir tatt i bruk i Norge • 1994 Fortsatt restriksjoner ved ekteskapsinngåelse

  4. Epilepsi?

  5. Hva er et epileptisk anfall? Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen

  6. Hva er epilepsi? • Resultat av tilbakevendende funksjonsforstyrrelse i en gruppe nerveceller

  7. KAN MAN HA ANFALL UTEN Å HA EPILEPSI? • Akutte symptomatiske anfall • Mellom 10-20% av befolkningen får ettenkeltstående anfall i løpet av livet • Vanlig i forbindelse med: • Hodetraumer • Infeksjoner • Svangerskapsforgiftning/graviditet • Småbarn

  8. KAN MAN HA EPILEPSI UTEN Å HA ANFALL? • Subklinisk aktivitet • Konsekvenser: • Atferdsproblemer • Manglendeoppmerksomhet • Tretthet • CSWS • Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn • LandauKleffners syndrom • Epileptisk aktivitet som fører til svikt i taleevnen

  9. Hvor mange har epilepsi? • Ca 1 % av befolkningen • Omtrent 47 000 personer i Norge • Den vanligste nevrologiske sykdommen

  10. Hvordan stilles diagnosen? • Tilbakevendende, uprovoserte anfall • Påvise at årsaken til anfallene sitter i hjernen • Utelukker differensialdiagnoser • Diabetes • Demens • Hjertefeil • Feil i saltballansen i kroppen • PNES

  11. Prognose

  12. Hva er årsaken til epilepsi? • Ukjent årsak hos ca 60% • Skader, sykdommer eller misdannelser som rammer hjernebarken gir økt risiko for epilepsi • Genetiske faktorer kan ha betydning

  13. Epilepsi og utviklingshemming Epilepsi ≈1% PU ≈1% 20% ≈ 9000

  14. Epilepsi og utviklingshemming • Svært mange med PU og epilepsi har atypiske anfall • Kan være vanskelig å skille atferdsforstyrrelser med epilepsitiske anfall • PNES anfall hyppig i denne gruppen • Mennesker med PU de med dårligst anfallskontroll • Mange særlig følsomme for antiepileptika • Bør unngå medikamenter som kan forsterke den kognitive svikten • Epilepsikirurgi mindre hyppig, dårligere resultater på epi.kirurgi

  15. Anfallenes to hovedtyper Fokale anfall Generaliserte anfall Starter over hele hjernen samtidig • Starter i ett bestemt område i hjernen • Utformingen av anfallet avhenger av hvor i hjernen anfallet starter

  16. Det epileptiske fokus • Anfallenes utforming og lengde avhenger av hvor det epileptiske fokus (episenter) sitter

  17. Fokale anfall • Hyppigst forekommende anfall • Fokale anfall med og uten nedsatt bevissthet • Kan generaliseres, da oftest et GTK-anfall

  18. FOKALT ANFALL GENERALISERING

  19. Fokale anfall Med Bevart Bevissthet • Bevart bevissthet • Forstyrrelser innenfor et begrenset område • Rykninger i kroppsdel, kvalme, rar smak, synsopplevelser • Kortvarige

  20. Fokale anfall Med Nedsatt Bevissthet • Redusert bevissthet • Tendens til automatismer - gjentar ord, smatter, plukker på klærne, går planløst omkring, kler av seg

  21. Førstehjelp ved Fokale Anfall • Ta tiden • Beskytt personen • Ikke hold fast • Ring 113 ved anfall over 20 min varighet

  22. Generaliserte anfall • Absencer • Myoklonier • Atoniske • Toniske • Kloniske • Tonisk-kloniske

  23. Absencer • Bevissthet svekket • Varighet fra 5 til 30 sekunder • Uten forvarsel • Starter ofte i tidlig førskole- eller tidlig skolealder

  24. Myoklone anfall • Bevart bevissthet • Kortvarige rykk i armer eller skuldre, av og til også i beina • Hyppigst etter oppvåkning • Ofte i serier

  25. Generaliserte tonisk-kloniske anfall (GTK) • TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING - pustestopp - blekhet som går over i blåfarge (cyanose) - store pupiller - puls, blodtrykk og blæretrykk øker - varer ca 10- 20 sekunder • KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER - generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben - økte pustebevegelser - rød hudfarge - ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang

  26. Førstehjelp ved GTK - krampeanfall

  27. BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

  28. BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

  29. BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

  30. BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

  31. Merk deg: • 98 % av alle anfall stopper av seg selv • Serieanfall: Flere påfølgende anfall med oppvåkning mellom anfallene

  32. Status epilepticus • Flere påfølgende anfall uten oppvåkning mellom anfallene • Livstruende tilstand • Krever sykehusinnleggelse

  33. Administrering av akuttmedisin

  34. Hva bør man være særlig oppmerksom på? • Regelmessig kontakt med lege • Før anfallskalender • Gi medikamenter til rette tider • Registrer effekt av AED og bivirkninger • Kartlegg og minimaliser utløsende faktorer • Balanse mellom anfallsovervåking og rett til privatliv • Skap trivsel og ro • Reduser skaderisiko • Stående ordre klar

  35. Hva kan fremkalle anfall? • Individuelt • Utbredte anfallsfremkallere er: - Søvnmangel - Stress - Blinkende lys - Lavt blodsukker - Hyperventilering - Menstruasjon - Andre sykdomstilstander

  36. Behandling • Anfallsforebyggende tiltak • Medikamentell behandling • Vagus nervestimulator • Kirurgisk behandling • Ketogen diett

  37. Er det mulig å leve et normalt liv med epilepsi og PU? • Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav (1%) • Selvstendighet og mestringsopplevelser bør tilstrebes så langt det er mulig • De psykososiale problemene er den største utfordringen for mennesker med epilepsi

More Related