Traumebevisst omsorg

1. Traumebevisst omsorg RVTS i barnehøyde 5. juni, 2012 Inger Lise Andersen

2. Overskrifter • Enkel traumeforståelse • Dissosiasjon • Omsorgsbegrepet • Traumebevisst omsorg i praksis * Hvordan kan vi hjelpe? * Oss selv som det viktigste verktøyet

3. Den tre-delte hjernen. “Den tenkende/reflek- terende hjerne” Prefrontal cortex “Følelseshjernen”. Det limbiske system Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Bruker ord, kan tenke og planlegge “Reptilhjernen” Hjernestammen og det autonome nervesystem Snakker gjennom kroppen og impulser Ogden, 2005; Fisher, 2008

4. Hva skjer når vi blir retraumatisert / trigget? “Den tenkende hjernen” slås av, for å sikre instinktiv handling Trussel “Reptilhjernen og følelseshjernen” reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(Prefrontal cortex) om å slå seg av. Ogden, 2005; Fisher, 2008

6. Traumer blir husket av våre følelser og av kroppen • Mennesker ‘husker’farlige hendelser med kroppen og følelsene fordi det hjelper oss til å reagere raskere neste gang vi er i fare. Kroppen reagerer raskere enn vi klarer å tenke. • Når vi husker noe uten bilder eller ord, eller ikke husker alt, føles det ikke som et minne – det er som om det skjer NÅ. • Vi reagerer, føler og forestiller oss, uten å kjenne igjen at det er fortiden som påvirker nåtiden. Siegel, 1999 , Fisher, 2009

7. Kroppsligeogfølelsesmessigeminneropplevessomfølelser, ikkesomminner. • “ Jeghardetdårlig, men skjønnerikkehvorfor”. • Følelseavdesperasjon – ønsker å dø. • Skamogdepresjon – nummen, håpløsoghjelpeløs. Skyldfølelse, orkerikkestå opp. • Desperatetterhjelp – Klengete, forlangende, misfornøydehvis de får “feil” type hjelp • Fisher, 2008

8. “Children raised in the vortex of violence have learned that non-verbal information is more important than verbal.” Perry, 2001

9. Vi reagererinstinktivt, somdyrene, mot alleantydningertil fare. Da sloss vi Eller løper Eller overgir oss Eller skriker på hjelp. Eller stivner

10. Traumatiseringpåvirkerevne/mulighettillivgivenderelasjoner med andre. • Orienterer mot fare: Stoler ikke på andre, unngåelse av nye situasjoner og mennesker, en følelse av at verden ikke er trygg. • Tilstivnet ( freeze): Paralysert av redsel, ikke i stand til å snakke eller handle. Ekstrem vaktsomhet. • Sloss/flykte ( fight/flight): Raseri, selvskading, stikker av gårde, aggressiv atferd, rusmisbruk. • Overgivelse ( Submission): passiv, tomhet, skamfull, selvhat og håpløshet. • Attachmentcry: Klynger seg til hjelpere, eller ber om hjelp, men mistenksomhet og mangel på tillit står i veien for muligheten til å dra nytte av hjelpen som tilbys. Fisher, 2009

11. DissosiasjonNår barn gjentatte ganger opplever grusomme ting, så er det ikke hensiktsmessig for dem å ta inn over seg alt som skjer.De ”flykter” følelsesmessig, til et annet sted, og er ikke tilstede i hendelsen med hele seg. Dette er en viktig forsvarsmekanisme som er nødvendig for å kunne ”overleve” i situasjonen.Dette påvirker selvfølgelig hukommelsen ift hva som egentlig skjedde, men det påvirker også i stor grad hvordan de fremstår når minnene blir trigget.

12. Når minner trigges, vil vi kunne se at den lille jenta eller den lille gutten, som en gang måtte flykte, dukker opp igjen. Eller kanskje er det den rasende ”12 åringen” som dukker opp? Den som aldri fikk sagt i fra, og som hele tiden passer på at folk ikke kommer for nær?Barnet/ungdommen vi har foran oss forandrer kanskje både uttrykk og væremåte.Da kan det være at de rett og slett dissosierer, og selv opplever at de – her og nå - er i en reell faresituasjon, der det ikke er trygt nok å være med hele seg.

13. Resultatet kan bli strukturell dissosiasjon Pre-traumatisert Personlighet “Going On with Normal Life” Part of the Personality Traumatized Part of the Personality There is always a part of us that “carries on” with normal life, no matter what happens and how bad things are But we also have to watch out in case it happens again, so there’s also a part of us that holds the emotional and body memories Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999

14. Window of tolerance For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Høy aktivering “Window of Tolerance”* Optimal Aktiveringssone “For lavaktiveringFølelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framståsomomhan/hunikkebryrseg, ellerhoverende/ uinteressert Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999)

15. Vi ser symptomenehosossogså.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal “Window of Tolerance”*Optimal Arousal Zone For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)

16. Jobbe på flere plan • Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi også må jobbe med oss selv. • Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? • Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk? • Det har STOR betydning for hvordan barnet skal tørre å få ny innsikt i sine..

17. Å regulereegnereaksjoner/følelser • Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg ned. • Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke vår egen arousal: • Hvis vi tenker at vi blir “manipulert av barnet”, vil vår arousal øke. Det samme hvis tanken er: “Han/hun burde ikke slippe unna med dette,” men hvis tanken er: Wow, han/hun er virkelig trigget nå, eller “kapteinen har virkelig forlatt skuta nå”, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen.Fisher, 2010

18. Hva avhenger barns utvikling av? • The capacity to care, to share, to listen, value and be empathic develops from being cared for, shared with, listened to, valued and nurtured (Perry, 2007).

19. Omsorgsbegrepet • Hva er god omsorg? • Hva er traumebevisst omsorg? • Hvorfor traumebevisst omsorg? • Hvordan utøve traumebevisst omsorg i praksis?

20. Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Relasjoner Følelsesregulering Trygghet

21. Traumebevisst omsorg

22. Hva skiller TBO fra andre tilnærminger? Først og fremst at det er viktigere å gjøre noe med årsaken og innsikten i vanskene, enn å behandle symptomene. Atferd sees på som smerteuttrykk, og med hvilken rett kan vi si at et menneskes smerteuttrykk er feil/må bort? Vil vi få det bort, hvis ikke vi først bidrar til stabilisering og innsikt? TBO mener nei. ( I beste fall kan vi oppnå en ytre kontroll som er begrenset i tid og effekt). Målet er å finne smerteuttrykk som er akseptable, samtidig som vi jobber med bevissthet om årsakene.

23. TRYGGHET Verden er grunnleggende utrygg Voksne er ikke til å stole på ”Voksen- fobi” Utvikler strategier for å holde voksne på avstand All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv ”Dealing with primary pain.. Without unnecessarily inflicting secondary pain through punitive or controlling reactions” (Anglin 2002)

24. Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Lambert) Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske teknikker/metoder Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom: Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker virker ødeleggende på den relasjonen barna er avhengig av!”

25. Tilknytning * Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner ødelegger trygghetsreguleringssystemet og undergraver personens mulighet til å bruke relasjoner til å etablere trygghet. Traumer som er påført av nære omsorgspersoner utløser frykt for nærhet og fører til at selve tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001) Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom ikke dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid bli utfordret av klientens sårbarhet og manglende evne til å regulere følelser. (Fisher 2010)

26. Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat – ”co-regulere” Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

27. Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.

28. Kompetansetrekanten • Kunnskap – erfaring – ”å ville barnet vel” • Du kan gjøre en forskjell!!

29. Hvordan kan vi hjelpe? • Det er ikke alltid slik foreldrene jobber spesielt traumebevisst, og for mange av ”våre barn” er selve omsorgsbasen årsak til at de er traumatisert. Da blir det ekstra viktig at vi, i våre ulike roller, bidrar til at barna blir møtt og forstått. • Noen traumatiserte barn/unge vil trenge terapi, men ikke alle. Noen vil trenge det, men kan ikke nyttiggjøre seg av det. Noen får det, men det er dessverre ikke nok. • Traumebevisst omsorg vil kunne bidra til at terapi har bedre effekt.

30. Hjelpe forts. • Ikke gå i ”terapifella”! Terapi er bra, men det er begrenset hva man får til annenhver onsdag kl 11. Mange henviser barn/unge til ABUP, og puster lettet ut over at ”jobben er gjort”. • Traumebevisst omsorg er å bidra til at det blir en bevissthet rundt traumereaksjonene og barnas behov, og da særlig på de arenaer hvor barnet oppholder seg mest. • Fosterforeldre er her i en unik posisjon!!

31. Vi trenger selvtillit/ tro på oss selv!!

32. Konkrete råd • Mer ”time-in”. Ikke time-out!! • Få personer å forholde seg til, få skifter av personal, og mye oversikt og forutsigbarhet. • Bruk triggerbok sammen med barnet/ungdommen • Tenk at barnet i utgangspunktet gjør så godt de kan i situasjoner. Det er ikke deres feil at de har et dårlig handlingsrepertoar når ting blir vanskelig. De må erfare at det finnes andre muligheter. Det tar tid…. • Se på atferd som smerteuttrykk. Det hjelper oss i å være mer tålmodige og forståelsesfulle.

33. Råd forts. • Bekreft barnets følelser så tidlig som mulig, og helst mens de enda er i sitt windowoftolerance. Bare da har de mulighet til å lære noe/mestre noe. • Er de utenfor toleransevinduet sitt, så hjelp til med å få dem tilbake før du tenker på å si noe som helst om den aktuelle situasjonen/atferden. • Bidra til å utvide toleransevinduet (gjøres best ved co-regulering når barnet befinner seg i øvre/nedre del av vinduet)

34. Råd forts. • Bekreft barnets følelser, både de gode og de vonde!! • Bli kjent med barnets følelsesregister – og jobb med å utvide det. Benevn ulike følelser ( uten å si at jeg ser du har det sånn og sånn). ”Følelseslotto” kan være et ok spill å bruke med barn. • Vet barnet hvordan egne følelser kommer til uttrykk? Klarer de å uttrykke følelser, eller er det bare kaos? • Veiledende spørsmål: Føler du…?, Kjenner du på…? Opplever du…? Hvordan merker du at du føler…? Hvis du kjenner…, hvordan kan andre da vite at du er…? • Det handler om å øke bevisstheten om egne følelser!

35. Det handler om å tørre å ta inn over seg barnets smerte, og å være positivt nysgjerrig på dem som person.Det handler om å kunne takle barnets smerte på en måte som ikke påfører dem mer smerte og skam.Det handler om å frigjøre seg fra tanken om at man må følge en manual, ha en kjent fremgangsmåte. (Manualer dekker kanskje mest våre behov, og ikke barnets?).Modige voksne, som ser at verktøyet som trengs ligger i dem selv, og som står ufravikelig ved barnets side, er hva disse barna trenger.

36. Og ikke all mulig beskyttelse:

37. Hva med oss voksne? • Disse barna har erfart, og forventer dermed, at voksne er sinte, urettferdige, voldelige eller lite omsorgsfulle. Voksne kan ikke stoles på. • De har laget seg sine egne strategier for å takle dette. Hvis reglene forandres vil de kunne bli redde for ikke å klare å håndtere det lenger. • Da gjør de det eneste ”fornuftige” – de prøver å skape sin verden forutsigbar igjen, gjennom å gjøre det de kan for at dere skal bli slik de er vant til at voksne er.. Og vi går i fella.. • Disse barnas atferd vil kun endre seg når de voksne klarer å være positive, rettferdige, ikke-voldelige og omsorgsfulle i SÅ LANG tid som barnet trenger for å kunne endre sine forventninger til de voksne.

38. Omsorg for traumatiserte barn er en utholdenhetstest!! STAY IN THERE

39. Våg å tro på deg selv, også når det virker uoverkommelig… 

40. Nyttige linker • www.rvts.no/sor (nyheter, artikler, kursinvitasjoner ) • www.traumenett.no (filmsnutter, intervjuer etc) For eksempel: Hva er dissosiasjon?, Hva er traumebevisst omsorg? Selvmordsforebygging. Migrasjonshelse • www.traumebevisst.no ( våre opplæringsprogram)