Traumebevisst skole i G rimstad

1. Traumebevisst skole i Grimstad Workshop 5. juni 2012

2. Opplæringsloven • Paragraf 1-1:Elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

3. Kunnskapsløftet sier • ”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.”

4. Kunnskapsministeren sier Tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsen: Dere som arbeider i barnehage og skole, på høyskoler og universiteter: Dere er de viktigste formueforvalterne i landet!”

5. Søren Kierkegaard sier • ”At man, naar det i Sandhed skal lykkes en at føre et Menneske hen til et bestemt Sted, først og fremmestmaa passe paa at finde ham der, hvor haner og begynde der. ”Om at hjælpe”: Lytte og lære Søren Kierkegaard. 1859. Brudstykke af en ligefrem Meddelelse.

6. Hva er et traumatisert barn Kompleks traumatisk eksponering henspeiler til erfaring med multiple traumatiske hendelser som forekommer innen barnets omsorgssystem. Dette omhandler både eksponering av traumatiske hendelser og den påvirkning denne eksponeringen har på kort og lang sikt. (Rolf Gjestad) Slike barn vil spesielt ofte oppleve voksne som mulige trusler (Howard Bath)

7. Hva gjør traumer med et barn Traumatisering påvirker • Tilknytning • Somatikk • Affekter/følelser • Dissosiering • Atferd • Hjernen • Endret selvbilde/selvfølelse

8. Tre pilarer Alle som er sammen med traumatiserte barn og unge hjemme, på skolen, og ellers i samfunnet, kan på viktige måter bidra i deres tilfrisknings- og utviklingsprosesser. Dette kan gjøres ved å gi omsorg som baserer seg på de følgende tre grunnpilarer: 1. Trygghet 2. Relasjon 3. Følelsesregulering (affektregulering) Howard Bath

9. Trygghetssirkelen

10. Refleksjonssirkelen Sirkel: Barnets behov. Barnets atferd/væremåte – ett skritt tilbake/refleksjon – ser  smerteuttrykk og behov Hva trenger barnet nå? Refleksjon: se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd  Sirkel: Min VÆRE-KOMPETANSE: Min første refleksreaksjon – ett skritt tilbake/refleksjon – er følelsesregulert Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering Sirkel: Min GJØRE- KOMPETANSE Det som løser situasjonen for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – samregulerer- møter barnets behov Hva gjør jeg nå? Refleksjon: Hvordan hjelpe barnet best mulig?  Sirkel: SAMARBEIDSKOMPETANSE: Involverer dem som gjør situasjonen lettere for meg – ett skritt tilbake/refleksjon – involverer dem som det er lurt å involvere for å hjelpe barnet Hvem samarbeider jeg med? Hvilke rutiner kan jeg støtte meg på? Refleksjon: Hvem er det lurt å involvere?

11. Co-regulering

12. Hvordan påvirkes hjernen

13. Hvem trenger en traumebevisst skole Alle • Det handler om de voksnes: • Kunnskaper • Holdninger • Ferdigheter

14. Traumebevisst arbeidsliv

15. Hovedstruktur • Forankring av utviklingsprogrammet • Grunnopplæring • Workshops • Veiledning • Telefonkonsultasjon ved behov • Økonomi

16. Grunnopplæring • Grunnopplæring til alle ansatte vil dekke følgende områder: • traumeforståelse • traumebevisst omsorg • Ansvar for dette punktet fordeler seg slik: • Kommunen har ansvar for nødvendig fristilling av ansatte og for teknisk arrangement. • RVTS Sør har ansvar for faglig innhold i 2-dagers (2 x 5 timer) undervisningsprogram.

17. Workshops • Tre fagdager a 5-6 timer • Ko-regulering av barn/unge sine følelser • Barnesamtalen • Link

18. Veiledning • Tre veiledningssamtaler • Skolene melder inn problemstillinger

19. Telefonkonsultasjon • Fagansvarlig kontakter RVTS Sør. Svar senest innen to dager fra behovet er formidlet.

20. Økonomi • Kommunene fristiller personalet • RVTS Sør sine fagbidrag er gratis

21. Barnekonvensjonen sier Artikkel 29 1. Partene er enige om at barnets utdanning skal ta sikte på: a) å utvikle barnets personlighet, talenter og psykiske og fysiske evner så langt det er mulig,

22. Sosial kompetanse • Sosiale ferdigheter kan læres. • God sosial kompetanse kan virke som en ”vaksinasjonsfaktor” mot rusmisbruk og annen problematferd • Gjennom opplæring av alle elevene kan man forebygge atferdsproblemer hos enkeltelever. • Sosial kompetanse handler både om ferdigheter, kunnskaper og holdninger.

23. Forebygging • Viktige elementer i gode forebyggende tiltak: • Planmessig og systematisk arbeid • Tiltak rettet mot alle elever, ikke bare utsatte elevgrupper • Felles forpliktende verdi og holdningsplattform for personalet • Godt lederskap, tydelig og omsorgsfullt • Felles forventinger i forhold til atferd

24. Forebygging • Viktige elementer i gode forebyggende tiltak: • En læreplan tilpasset elevenes nåværende og fremtidige behov • Høye, men ikke urimelige forventinger • Å belønne god atferd fremfor å straffe uønsket atferd • Gode relasjoner elevene i mellom og mellom lærer og elev • Høy grad av elevengasjement