Traumeforståelse og traumebevisst omsorg

1. Traumeforståelse og traumebevisst omsorg Fosterforeldre & beredskapshjem Helhetlig barnevern Vestfold 26. oktober, 2013 Inger Lise Andersen

2. Hva er traumer, og hvordan oppstår traumatisering? Når mennesker opplever hendelser som er så overveldende, skremmende, intense og uforståelige at det ikke er mulig å ta inntrykkene inn over seg og romme dem på vanlig måte kan det oppstå et psykisk traume. Mennesker har ulik sårbarhet i forhold til hvilke hendelser vi klarer å integrere (ulik integrativ kapasitet). Inger Lise Andersen - RVTS Sør

3. Typer traumer Enkle traumer ( enkeltstående hendelser av alvorlig karakter, f.eks, voldsepisode, voldtekt, tsunami, Utøya, etc) Komplekse traumer (Gjentatte hendelser, f.eksfamilievold, seksuelle overgrep) Tilknytnings – eller utviklingstraumer (Påført av mennesker i omsorgssystemet, i en tidlig fase av livet) Inger Lise Andersen - RVTS Sør

4. Hva handler det om, egentlig? Det handler ikke så mye om grusomme enkelthendelser i barns liv, men mest om fravær av trygghet. Hvordan er mamma i dag? Kommer pappa til å drikke? Blir det krangel? Får mamma bank? Blir jeg slått i dag? Kommer pappa inn i natt? Osv, osv Det handler mest om en konstant uro og usikkerhet, redsel, eller frykt for hva som kan komme. Som de vet at kommer, men bare ikke når.. Det er denne lufta de puster i, hver eneste dag, som lager de største skadene.

5. Kompleks traumatisering kan forstås som vold mot de samme funksjonene som et godt samspill er ment å fremme (Milgrom, Westley & Gernmill, 2004).

6. Symptomet, eller atferden, er ikke problemet. Det er løsningen på problemet

7. The Adverse Childhood Experiences (ACE) Study Den mestomfattendestudiennoengangsomundersøkersammenhengenmellom negative barndomsopplevelserogmedisinske, sosiale, psykologiskeogøkonomiskekonsekvenserivoksen alder. (>17,000 participants)

8. Utgangspunktet for ACE studien

9. Resultatenevarstrålende!!! 51 ukersenere ELLER??

10. Overvektenvarikkeproblemet, men løsningen

11. Health Risks ACE ogalkoholismesomvoksen 4+ 3 2 1 0

12. ACE Score oginjeksjonsmisbruk Health risks 4600% økningved 6 ace`s!!!!

13. Hva med atferdsbarna ?

14. Sammenheng mellom ACE og psykoemosjonelle vansker

16. Disruptedneurodevelopment er et bredt kunnskapsgrunnlag • Utviklingspsykologi • Tilknytningsforsking • Nevrologisk og nevrobiologisk forsking • Stressforsking • Traumeforsking • Endokrinologisk forsking • Psykosomatisk forsking

17. Traumeforståelse Alle disse forskingsbidrag supplerer hverandre i en ny forståelse av virkemekanismene bak nevrodevelopment. Med andre ord: en forståelse av HVORDAN barndomskrenkelser kan skade utviklingen hos barn. Det er denne fellesforståelsen som kalles traumeforståelse

18. Hvor setter vi inn innsatsen????

19. Komplekse Traumer Disrupted neurodevelopment

20. tenke føle sanse

21. Den tre-delte hjernen. “Den tenkende/reflek- terende hjerne” Prefrontal cortex “Følelseshjernen”. Det limbiske system Følelsene lagres her, og kommer til uttrykk når den aktiveres Bruker ord, kan tenke og planlegge “Reptilhjernen” Hjernestammen og det autonome nervesystem Snakker gjennom kroppen og impulser Ogden, 2005; Fisher, 2008

22. Hvaskjernår vi opplever fare / blirtrigget? “Den tenkende hjernen” slås av, for å sikre instinktiv handling Trussel “Reptilhjernen og følelseshjernen” reagerer med alarm (Amygdala), og gir beskjed til den tenkende hjernen(Prefrontal cortex) om å slå seg av. Ogden, 2005; Fisher, 2008

24. Nervesystemet utvikles med henblikk på overlevelse fremfor utforskning, noe som fører til et mer trusselorientert oppmerksomhetsfokus, mistenksomhet og mistillit til andres intensjoner, og dermed sosial uttrygghet. Det er ikke læringshjernen som utvikles, men overlevelseshjernen….

25. Janusansikt Bilde: Lisa Aisato

26. TRIGGERE De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser, kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)

27. «Det nytter ikke å tilby behandling som taler til logikkhjernen når feilutviklinga ligger i overlevelseshjernen» (Bruce Perry)

28. Bearbeiding? Just stop it! ..\Videos\Mad TV Bob Newhart Skit - Mo Collins - Stop it - YouTube.flv

29. Vi reagererinstinktivt, somdyrene, mot alleantydningertil fare. Da sloss vi Eller løper Eller overgir oss Eller skriker på hjelp. Eller stivner

30. Window of tolerance For høy aktivering: Følelsesmessig reaktiv og impulsiv. Vansker med å sove, mareritt. Hyperaktiv, rastløs og eksplosiv aggresiv atferd. Høy aktivering “Window of Tolerance”* Optimal Aktiveringssone “For lavaktiveringFølelsesløs, nummen, utkoplet, tilbaketrukket, avslått. Ute av stand til å gjøre en innsats. Kan framståsomomhan/hunikkebryrseg, ellerhoverende/ uinteressert Lav aktivering Ogden and Minton (2000) *Siegel, D. (1999)

31. Vi ser symptomenehosossogså.. For høy aktivering: Når barnet befinner seg her ofte, så påvirker det oss slik: Søvnproblemer/uro, irritabilitet, går i clinch, behov for grensesetting/konsekvenser, raskere til å dømme barna Hyperarousal “Window of Tolerance”*Optimal Arousal Zone For lav aktivering hos barnet: Vi påvirkes slik: mister håp, mister interessen, trekker oss tilbake, gjør bare det vi må, mister energi, lekenhet og evne til kontakt. Hypoarousal Ogden and Minton (2000); Fisher, 2006 *Siegel (1999)

32. Å regulereegnereaksjoner/følelser • Det er vanskelig å forholde seg rolig når vi skal håndtere traumerelatert utagering. Hvis vi klarer å holde oss i vårt toleransevindu vil barna ofte roe seg ned. • Våre holdninger og tanker kan medvirke til å roe eller øke vår egen arousal: • Hvis vi tenker at vi blir “manipulert av barnet”, vil vår arousal øke. Det samme hvis tanken er: “Han/hun burde ikke slippe unna med dette,” men hvis tanken er: Wow, han/hun er virkelig trigget nå, eller “kapteinen har virkelig forlatt skuta nå”, da vil ikke arousalen øke, og vi vil være mer effektive i krisen.Fisher, 2010

33. DissosiasjonNår barn gjentatte ganger opplever grusomme ting, så er det ikke hensiktsmessig for dem å ta inn over seg alt som skjer.De ”flykter” følelsesmessig, til et annet sted, og er ikke tilstede i hendelsen med hele seg. Dette er en viktig forsvarsmekanisme som er nødvendig for å kunne ”overleve” i situasjonen.Dette påvirker selvfølgelig hukommelsen ift hva som egentlig skjedde, men det påvirker også i stor grad hvordan de fremstår når minnene blir trigget.

34. Resultatet kan bli strukturell dissosiasjon Pre-traumatisert Personlighet “Going On with Normal Life” Part of the Personality Traumatized Part of the Personality There is always a part of us that “carries on” with normal life, no matter what happens and how bad things are But we also have to watch out in case it happens again, so there’s also a part of us that holds the emotional and body memories Van der Hart, Nijenhuis & Steele, 1999

35. Hva avhenger barns utvikling av? • The capacity to care, to share, to listen, value and be empathic develops from being cared for, shared with, listened to, valued and nurtured (Perry, 2007).

36. Kids Have To Think That You Care Before They Care What You Think

37. Top-down Bottom-up

38. Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Kaptein Fornuft Forståelse, refleksjon, kontroll Maskinist Følelser Fyrbøter Sanser/akt Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon

39. Jobbe på flere plan • Å jobbe med traumatiserte mennesker innebærer at vi også må jobbe med oss selv. • Hvordan reagerer jeg i ulike situasjoner? Hva gjør jeg når jeg blir såret, er redd eller fortvilet? Hva er jeg mest sårbar på? • Hvordan kommer mine reaksjoner til uttrykk?

40. Sensitvitetstyper • Separasjonssensitiv • Prestasjonssensitiv • Trygghetssensitiv

41. Traumebevisst omsorg - tre pillarer: Relasjoner Følelsesregulering Trygghet

42. TRYGGHET Verden er grunnleggende utrygg Voksne er ikke til å stole på ”Voksen- fobi” Utvikler strategier for å holde voksne på avstand All helbredelse av kompleks traumatiserte barn må starte med å skape en grunnleggende atmosfære av trygghet (Greenwald 2005) Fysisk og emosjonell trygghet, følt trygghet Gi barnet en opplevelse av å ha kontroll i eget liv ”Dealing with primary pain.. Without unnecessarily inflicting secondary pain through punitive or controlling reactions” (Anglin 2002)

43. Relasjon Forskning viser tydelig at kvaliteten på relasjonen er avgjørende for tilhelingen. (Lambert) Mye mer avgjørende for utfallet enn f.eks terapeutiske teknikker/metoder Hovedutfordring overfor krevende barn/ungdom: Hvordan unngå at grensene og intervensjonene man bruker virker ødeleggende på den relasjonen barna er avhengig av!”

44. Et viktig element i sunne relasjoner mellom mennesker er at vi kan være trygge på hverandre, og ha tillit til at våre opplevelser, perspektiv og følelser blir tatt på alvor av den andre. Dette innebærer at vi kan føle tilhørighet, men at vi opplever at vi bestemmer over oss selv.

45. Tilknytning * Tidlig traumatisering fra nære omsorgspersoner ødelegger trygghetsreguleringssystemet og undergraver personens mulighet til å bruke relasjoner til å etablere trygghet. Traumer som er påført av nære omsorgspersoner utløser frykt for nærhet og fører til at selve tilknytningssystemet blir traumatisert (Allen 2001) Integrasjonskapasiteten og kapasiteten til å tolerere affekter utvikles gjennom trygg tilknytning. Dersom ikke dette finner sted, vil ethvert terapeutisk arbeid bli utfordret av klientens sårbarhet og manglende evne til å regulere følelser. (Fisher 2010)

46. Affektregulering Evnen til å regulere og mestre egne følelser og impulser er avgjørende for et godt liv. Vi må være barnas termostat – ”co-regulere” Målet er at alle følelser ønskes velkommen, for de har en funksjon. Mange sliter med et veldig begrenset følelsesregister, og mange klarer ikke å skille mellom hva de EGENTLIG føler. Eks bare ok eller sint, og da har det lett for å bli slik at alt som ikke er ok gjør dem sinte.

47. Hvordan vi opplever verden, forholder oss til andre, og finner mening i livet, er avhengig av hvordan vi har lært å regulere våre følelser.”Daniel Siegel, 1999

48. Co-regulering

50. Traumatiserte mennesker vil kunne oppleve litt sorg som bunnløs fortvilelse, litt redsel som panikk, litt sinne som raseri, litt usikkerhet som kaos, litt smerte som uutholdelig.