Traumebevisst praksis

2. Traumebevisst praksis • Forstå hvilken del av hjernen som er aktiv, hos den rammede og hos seg selv

3. Mentalisering Tilknytning Emosjoner Episodisk Hukommelse System for krisehåndtering, stressrespons (Siegel, 1999)

4. Traumebevisst omsorg/praksis/tiltak er ikke en metode

6. Reversing the effects of trauma Trygghet, stoppe traumet Etablere ro, evne til å regulere egne affekter (med. prefrontal cortex ++) Øke ”self-awareness” (venstre prefrontal cortex) Forstå hva som har skjedd med deg, og hva det betyr for deg (hippocampus, dorsal prefrontal cortex) Utvikle gode relasjoner til andre (orbito-frontal cortex) ”Take action” (overlære nye motoriske mønstre)

7. Tiltak tilpasset hjernens sekvensielle struktur Bruce Perry, CTA

8. Stadier i behandling Innledende kartlegging; 1 2 3 4 Evalu-ering. Bli kjent, trygghet, forventninger Informasjon/psyko-edukasjon Trygghet Konsentrasjon Kroppsbevissthet Følelsesbevissthet Bevegelse Mentalisering Traumenarrativ; traumer, ting som er vanskelig Refleksjon Vanskelige relasjoner Fremtidsberedskap Integrering Symboler Positive tilbakemeldinger

9. Er omsorgssystemet «skrudd på»? Vårt meningssystem System for Selv-forsvar Hjelperens utøvende system Systemet for å «lese» klienten Amygdala Belønningssystem Systemet for tilnærming (approach) Trygg/ Utrygg

10. Sensitivitetstyper • Separasjonssensitiv • Prestasjonssensitiv • Trygghetssensitiv

11. Fortolkning av situasjoner; Susans smil • (Dette er ikke Susan..)

12. Observatørene: • 1) Smilet er sarkastisk • 2) Respons på fars uttalelse; «Susan er glad i oss» • 3) Provokasjon rettet mot mor • 4) Familiens reaksjonsmønstre; avvisning, de andre snur seg bort når Susan smiler • 5) Susan smiler fordi det er hennes rolle i familiedramaet • 6) Smilet er en metakommunikasjon som avsporer farens forsøk på å engasjere henne

13. Fortolkning og «traumebevisst språk» Manipulering Atferdsvanske giddesløshet Smerteuttrykk Utenfor toleransevinduet Uten Kapteinskontroll

14. Hvordan forstå barnets atferd? • ikke slem men trist • ikke bråkete men uregulert • ikke sint med redd • ikke ond, men utrygg • ikke intensjonell, men triggerstyrt • Ikke vond vilje, men et uttrykk for smerte

15. Tilstandsavhengig fungering

16. Koregulering

17. Ko-dysregulering

18. Co-regulering

19. Eksempel på ikke-regulering • C:\Users\heste\Desktop\Still Face Experiment Dr. Edward Tronick - YouTube.flv

20. Regulering; møte grunnleggende behov Trygghet Forutsigbarhet Sammenheng Kontinuitet Mening Anerkjennelse Aksept

21. Er barnet innenfor eller utenfor toleransevinduet? Er jeg innenfor eller utenfor toleransevinduet?

22. Top-down Bottom-up

24. Arbeid med følelser ”nå virker det for meg som om du….” ”Hvilken følelse har du akkurat nå?” ”Det må ha vært forferdelig vondt…”

25. Affektbevissthet. Øvelse I hvilke situasjoner kan du merke at du blir…..(redd, sint, trist, skamfull, skyldfølelse) Hvordan kan du merke at du er……………? Hvordan er det for deg å være ……………? Hvordan kan andre merke at du er………..? Hva kan du f.eks si / gjøre når du er……...?

27. Relasjon, tillit, godhet, nærvær, følelsesbevissthet Kaptein Fornuft Forståelse, refleksjon, kontroll Maskinist Følelser Fyrbøter Sanser/akt Rytme, balanse, respirasjon, kroppsbevissthet, koordinasjon

32. Triggere De assosiasjonene som utløser forsvarsreaksjoner eller forsvarsskjema, både ytre sanseinntrykk og indre tanker eller følelser kaller vi TRIGGERE Rekkefølgen kan beskrives slik: TRIGGER – ALARM - SYMPTOM (atferd)

33. Bearbeiding Behov, Smerte, manglende ferdighet Trigger Atferdsuttrykk

34. Kasus; Ida Ida er 14 år. Fosterfar går ut for å hente henne hjem om kvelden. Han finner henne på stranden sammen med en del eldre ”ugreie” ungdommer. Ida er motvillig til å bli med. Fosterfar tar et grep rundt armen hennes og trekker henne med. Idet de passerer ”familiestranden” begynner Ida og rope mens hun ”snubler” etter fosterfar: ”Ikke slå mer, jeg orker ikke mer, slutt…”jeg lover å å være snill, bare ikke slå..” ”Jeg skal suge deg, det er greit, men bare ikke slå”. Alle stirrer! På fosterfar. (fra ”Handlekraft”)

36. Refleksjonssirkelen 1.Sirkel Klientens behov Hva trenger klienten nå? Refleksjon: Se smerteuttrykk og følelser, ikke bare atferd 2.Sirkel Min første refleksreaksjon Hva føler jeg nå? Refleksjon: Bevisst på egne følelser, min egen følelsesregulering. 3. Sirkel Hvordan kan jeg hjelpe klienten best mulig 4.Sirkel : Reflektere over om jeg har det som trengs for å hjelpe, eller om jeg må involvere andre?

37. Fyrbøterarbeid • Endringer dypt i hjernen krever flere repetisjoner • «The manifestationofthe problem might be in thecortex, whilethecore problem might be in thebrain stem» (Bruce Perry, 2013) • «The brain is a rythmic organ, rythmheals, and relationalrythmhealsevenbetter» • Relationships • Regulation • Reward

38. Fyrbøter.. • «Trauma happens in the body..» «…..allowthe body to have newexperiencesthatcontradictthebodilytraumaresponses…» (Peter Levine, 2013)

39. Van der Kolk om bevegelse • ..\..\Videos\Video ExcerptofNeuroscience Trauma Therapy Seminar withBessel A. van der Kolk, M.D. - YouTube.flv

40. Grunning og stressmestring Puste riste børste kaste Klappe Klemme Søvn Hvile

41. Traumenarrativ Håndtere ”intrusion” (Påtrengende sanseopplevelser) Visualisering, eksternalisering Triggerjakt, triggerdagbok Genogram Hvordan gjenfortelle historien? Kompetanse, mestring Fortellerstemmer ”Hvordan ville (god person) reagert hvis…”

42. Fremtid, integrering Ability spotting Fremtidsdrømmen Re-membering 80-åringen forteller historien med tilbakeblikk Hedrende seremonier The Hero in you

44. Bruce Perry, juni 2013