: Øystein Gravrok NNK – Rus 12.10.06

1. Kunnskapsplattform for forebyggende og helsefremmende arbeid i skolen- med særlig fokus på rusmidler og tobakk : Øystein Gravrok NNK – Rus 12.10.06

2. Bakgrunn og innhold Oppdrag fra SH-dir om å få mer fokus på kunnskapsbasert forebygging i skolen. Enhetlige ”tiltakspakker” i Norge. En rekke nyere kunnskapsoppsummeringer innenfor forebyggende – og helsefremende arbeid er lagt til grunn. Systematiserte erfaringer fra skolehverdagen – gjennom erfaringer fra Kompetansesentrene innen Rus. Registret behov fra skoler/lærere om hjelp til å sorterte ”gode fra dårlige innsatser.”

3. Fra intuisjon til kunnskapsbasert forebygging Data-basert Intuisjon-basert Teori-basert Sannsynlig effekt Dokumenterteffekt Intensjon Kunnskapsbasert forebygging Begrepet "kunnskapsbasert" forebygging omfatter tiltak med sannsynliggjort og med dokumentert effekt

4. Skolebaserte tiltaksmodeller kan sorteres i tre kategorier • Skoleomfattende/klassesentrerte tiltaker tiltak for hele barne- og ungdomsgrupper med liten risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer, også betegnetsomuniverselleellerprimærforebyggende tiltak • Elevsentrerte tiltaker tiltak for spesifikke/utsatte grupper barn og unge i en populasjon/elevgruppe med moderat risiko for utvikling av alvorlige atferdsproblemer,også betegnet selektive tiltak eller sekundærforbyggende tiltak • Multisystemiske tiltaker individuelt tilpassede, intensive tiltak rettet mot barn og unge med høy risiko for/tilstedeværelse av alvorlige atferdsproblemer, også betegnet som indikative tiltak, eller tertiærforebygging om.

5. Tre ”byggesteiner" i skolenes forebyggende – og helsefremmende arbeid - Lokal skolestrategi

6. I. Gode læringsmiljøer Gode læringsmiljøer beskytter effektivt mot problemutvikling hos barn og unge.

7. Skoler som investerer mye i sosialt og faglig utbytte for elevene kjennetegnes bla; • av sterk faglig ledelse, • klare regler og konsistent regelhandhevelse, • differensiert undervisning, • elevdeltakelse i beslutningstaking, • positive klassemiljøer, • stor voksentetthet, • velordnet sosialt og fysisk miljø = allmennpedagogiske tilnærminger og – ”i forkant strategier” (proaktive)

8. Beskyttende faktorer; Et godt læringsmiljø vil kunne påvirke de beskyttende faktorer; • læring av sosial kompetanse, • evne til å motstå gruppepress, • god selvtillit, • positiv selvfølelse, • evne til å mestre problemer, • utvikling av positive jevnalderrelasjoner • etablering av gode relasjoner mellom elev og lærer (lærerne tydeliggjør sine forventninger overfor elevene), • samarbeid mellom hjem og skole, • tilrettelegging for fysisk aktivitet (mye fritidsvirksomhet blant elevene er vanligere på skoler med lav problemforekomst),

9. Risikofaktorer i skolen • mange elever • liten skolemotivasjon, • lave gjennomsnittsprestasjoner og "antiskole”holdninger • uklare regler og få krav til elevene , • dårlige relasjoner mellom lærer og elev, • svak lærerkompetanse, • liten grad av elevinnflytelse i undervisningen, • manglende plan for det forebyggende arbeidet, • og ser ut til å ha en sammenheng med høyere konsumav tobakk og alkohol

10. II. Skolens samarbeid med foreldre/foresatte og lokalmiljø

11. Skolens samarbeid kan deles i; • Samarbeid med foreldre og foresatte, • Skolen bør ha en arena for dialog mellom foresatte om felles grenser overfor barna, samt bevissthet og kompetanse som ungdomsoppdragere. Dette bør også inkludere en arena for dialog mellom foresatte og de unge 2. Lokalmiljøsamarbeid, • Det er behov for arenaer i lokalmiljøet som gir mulighet for fysisk utfoldelse og for sosialt samvær. 3. Samarbeid med frivillig sektor, • Viktig at den enkelte skole eller kommune har klart for seg hva den ønsker å oppnå med et samarbeid med frivillige, før den inviterer til samarbeid, eksempelvis idrett eller kultur. Frivillige sektor er en samlebetegnelse som dekker mye. Viktig å klargjøre de ulikes mål og roller. 4. Forankring i kommunale planer, • For å sikre gjennomføring av forebyggende innsatser, bør tiltak nedfelles i kommunale planverk

12. III. Helhetlig plan forebyggingstiltak i skolen

13. De fleste elever har liten risiko for utvikling av adferdsproblemer Med støtte i forskning anslås det at; • ca 80 –90% av elevene i grunnskolen har liten risiko for å utvikle adferdsproblemer, • ca. 5 - 10 % er i moderat risiko for å utvikle problemene. • ca. 1–2 % av norske skoleelever har eller er i høy risiko for å utvikle alvorlige atferdsproblemer.

14. :Barn i høy risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 1-2%) Multisystemiske tiltak (indikative tiltak eller tertiærforebygging ) :Barn i moderat risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 5-10%) Elevsentrerte tiltak (selektive eller sekundærforebygging) :Barn i liten risiko for alvorlige atferdsproblemer (ca 80 -90%) Skoleomfattende/klassesentrerte tiltak (universelle tiltak eller primærforebygging). Eks.: VÆR røykFRI, Olweus antimobbeprogram og Unge & Rus. Hvilke strategier for hvilke elever?

15. Strategier i rusforebyggende arbeid Tradisjonen i skolen; Forebyggende innsatser i skolen har tradisjonelt hatt individfokus, med vekt på formidling av faktakunnskap. Fokus i kunnskapsplattformen - Sosiale påvirkningsmodeller; Tar utgangspunkt i å påvirke atferd gjennom å fokusere på relasjoner mellom ungdom/og viktige andre. Aktive elever. Dette skjer gjennom å jobbe med ungdommenes: • verdier • sosiale normer • personlige forpliktelser • mestrings - og resultatforventninger • Støtte og oppmuntring fra familie, venner, kolleger og betydningsfulle personer i ens eget miljø - med mål om ingen/mindre bruk av rusmidler, mindre mobbing eller røyking. Harmonerer med mål i Kunnskapsløftet

16. barnehage barnetrinn mellomtrinn ungdomstrinn vgs. skole Sosial kompetanse/mestring Røyking Når bør ulike tiltak iverksettes i skolen? : Tema Alkohol Illegale rusmidler Hovedpoenget er at den forebyggende innsatsen i skolen har fokus på en type problematikk som er aktuell for aldersgruppen