Bibliotek- og informasjonskompetanse

1. Bibliotek- og informasjonskompetanse For matematikk-studentar Cand real Øystein Tødenes

2. Kursinnhald • Generelt om faglitteratur • Generelt om reiskapar for søk og gjenfinning . Søketeknikk • Gjenfinningsreiskapar: Bibliotekets katalog (BIBSYS), Bibliotekportalen, ISI Web of Science, MathSciNet, Google Scolar * • Kjeldekritikk • Sitering og plagiering * • Referansehandteringsverktøy (EndNote/BibTeX)

3. Om faglitteratur Forskningsresultat blir publisert i: • Artiklar (i tidsskrift ,konferanserapportar,..) • Avhandlingar (doktorgrader, master/hovedfagsoppgaver) • Rapportar • Bøker

4. Om faglitteratur Litteratur som samlar og forklarer forskingsresultat: • Oversiktsartiklar • Bøker/monografiar • Populærvitskapelege artiklar • Oppslagsverk (tabeller, leksika, ordbøker).

5. Gjenfinningsreiskapar • Hylleoppstillingar (alfabetisk/systematisk) • Bibliotekkataloger (BIBSYS Bibliotekbasen) • Referansedatabaser / bibliografiar • Emneportaler • Søkeportaler (Bibliotekportalen) • Søkemotorar mot internett

6. Gjefinningsreiskapar Databaseinnhald, søkbarhet • Metadata - Strukturerte ’data om data’. Omfattar f.eks: forfatter, tittel, forlag, emnebeskrivelse for eit dokument.- typisk i katalogar og referansedatabaser; alltid søkbare der • Fulltekst – Sjølve innhaldet i dokument- typisk i leksika, e-bøker, og på internett; søkbare der • Strukturerte deler av fulltekst – Referanselister , abstract , emneord- typisk i enkelte referansedatabaser • Lokaliseringsdata – Data som angir plassering av dokument- typisk i katalogar; delvis / sjeldan søkbare

7. Gjenfinningsreiskapar Søketekniske begrep – Korleis søke effektivt • Ord og frase . Stoppord • Trunkering. Trunkeringstegn • Kombinering. Boolsk søking Generelle begrep, realisert på ulike måtar i dei ulike basar

9. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning BIBSYS Ask Bibliotekbasen, • Er bibliotekets katalog og felleskatalog for alle norske universitetet og høgskular • Viser kva som fins av bøker, tidsskrift og anna materiale og kva for bibliotek i Norge dei fins ved. • Lite av tidsskriftartiklar • Gjer det enkelt å søke og bestille og halde orden på eigne lån

10. Sentrale redskap for søk og gjenfinning Logg på Menylinje Alternative søk Søkekjelde Søkefelt Avgrense på materialtype, årstall og språk

11. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning BIBSYS Ask, funksjonar • Søk • Treffliste • Bestilling av bøker og artikkelkopier • Pålogging (gjør det enkelt å bestille lån, gir oversikt over egne lån og gir mulighet til å fornye eigne lån)

12. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning BIBSYS Ask,avansert søk, søketeknikk • Trunkeringstegn : * • Berre høgretrunkering, ikkje maskering • Store/små bokstavar: Ikkje casesensitiv • Fraser: Fullstendige frå venstre, evt høgretrunkering • Personnamn: Når komma: frase. Olsen, ole • Kombinasjon: logisk AND mellom termer på same linje • Ikkje parentesar

13. Har fakultetsbiblioteket (UBBRB) bøker av Ernst S. Selmer? Kor mange titler av Selmer fins i heile Bibliotekbasen? • Finn dokument av Selmer om tallteori/number theory • Finn bøker på norsk om programmeringsspråket Java. • Finn referansedatabasen MathSciNet og oppslagsverket AccessScience (ett ord) • Fins det matematikktidsskrift på norsk? (bruk Dewey 51* ) • Har biblioteket bøker om HTML? Finn ei e-bok om emnet. • Har UB Bergen tidsskriftet Mathematics of Computation? Kvar står papirutgaven? Har vi 1970 – årgangen? Har vi tilgang til fulltekstversjon på nettet? • Finn hovudoppgaver innan matematikk frå UiB (emneord matematikk) • Logg inn og- reserver en bok som er utlånt, for eksempel: Pesic, P. (2005) Abels bevis: å løse det uløselige. Oslo: Athene forlag (NB: skriv i kommentarfeltet at dette bare er en øvelse).- gå til ”Min side” og sjekk dine lån.

14. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning Bibliotekportalen • Gir oversikt over elektroniske ressursar ved UB, ordna etter type eller fag • Gir mulighet for å søke i flere basar samtidig • Gir mulighet for personlege valg av favorittressurser m.m.

15. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning Bibliotekportalen. Finn database Leder til referansedatabaser, bibliotekkataloger, oppslagsverk og emneportaler. Søkealternativer: • ”Søk etter database” = ordnet i fagkategorier • ”Fagområde” = ordnet etter fag og ressurstype • ”Tittel” = ordnet alfabetisk etter databasenavn

16. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning ISI Web of Science , søketeknikk • Trunkeringstegn : * og ? • Høgretrunkering og maskering (begge tegn) • Store/små bokstavar: Ikkje casesensitiv • Fraser: Publication name og Author reine frasefelt, • Title,Topic kombinerte ord/frasefelt Ord etter kvarandre Automatisk AND, Frase: ”fleire ord” • Personnamn: Inverterte: Olsen AF (fornamn berre initialer) • Kombinasjon: operatorer også mellom termer på same linje

17. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning ISI Web of Science Referanselista bakerst i artiklane er registrert : • Siteringssøk: Finne dokument som har sitert eitt eller fleiregitte dokument • Relaterte dokument: Dokument som har felles referansar

18. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning ISI Web of Science , andre muligheter Siteringssøk, NB ! • (Finne dokument som har sitert eit gitt dokument) • Klikk på ’Cited Reference Search’ • Berre ’OR’ er tillatt mellom termer i dei enkelte faste felt • Alltid ’AND’ mellom dei faste felta • Cited ref. work – felt: Forkorta tidsskriftnamn, sjå Thomson ISI List of journal abbreviations.

19. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning ISI Web of Science , andre muligheter Samle opp referansar/ Overføre til EndNote: • Merk av i klikkboks til venstre dei referansar du vilta vare på. • Klikk på ’Save to EndNote’, eller: • Saml opp: Klikk på ’ Add to Marked List' , ’Save to EndNote’ derifrå • Eller : trykk på UBB – knapp, gå vidare derifrå

20. ISI Web of Science, Øvingsoppgåver • Finn artiklar skrivne av ES Selmer. Har UB nokon av tidsskrifta/årgangane som artiklane står i?Er nokon av artiklane referert i andre artiklar?Finn relaterte postar til ein av Selmers artiklarTa fram fulltekst av ein av artiklane. • Siteringssøk: Finn artiklar som har referert den artikkelen av ES Selmer som står i Acta Mathematica, vol. 85, side 293 ff. (Vink: Velg Cited reference search-skjerm, fyll ut Author og evt. Cited Work-felt, Search-tast, velg rett referanse og klikk på Finish search-tast)

21. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning MathSciNet , søketeknikk • Trunkeringstegn : * i alle felt unntatt MCS Automatisk søk på fleirtalsformer (’stemming’) • Store/små bokstavar: Ikkje casesensitiv • Fraser: Ord etter kvarandre blir oppfatta som frasefragment (samanhengande tekst) • Personnamn:Olsen,Ole (inverterte, med komma) • Kombinasjon: AND OR NOT, både i og mellom felt

22. Sentrale reiskap for søk og gjenfinning MathSciNet , andre muligheter: • Hierarkisk klassifikasjonssystem for mat.litteratur:MCS: Free tools -> Search MCS evt. vidaresøk derifrå.Merk MCS 68… er Informatikklitteratur • Fulltekst: Klikk på Article eller UBB • Overføre til EndNote: Clipboard (EN-format) Save As, eller Batch download Citations EndNote -> Retrieve marked -> Save AsEller: Bruk UBB-knapp • Sjå referanser og review: Klikk på MR-nummeret • Author citations. NB!

23. MatSciNet, øvingsoppgåver • Finn artiklar skrivne av Magne Espedal(Direkte, eller via Authors database)Ta fram ein av artiklane i fulltekst. • Er Espedals artiklar sitert av andre?(Authors citations) • Er tidsskriftet ’Mathematics of Computation’ indeksert i MSN? • Bruk Search MSC til å finne artiklar om ’Symbolic Computation’

24. Informasjonsressursar Google Scholar, Typer innhald: • Tidsskriftartiklar • Rapportar • Preprint • Avhandlingar • Bøker • ’Lærde’ websider

25. Informasjonsressursar Google Scholar, innhald: • Haustar bibliografiske data frå åpne arkiv/databaser, f.eks forlagsdatabaser (Unntatt Elsevier,ACS) neppe frå databaser der tilgang er basertpå abonnement • Institusjonar sender beholdnings/abonnement-data til GS(UBB har sendt sine beholdningsdata til GS) • Ingen liste over publikasjonar som er indeksert(ingen presis info om innhald) • Lenker til fulltekst

26. Kjeldekritikk Vurdere truverde og sanningsverdi på informasjon Primært vurdere innhaldet i kjelda (dokumentet)Vanskeleg, nokre sjekkpunkt (’raude lys’): • Er den kvalitetssikra (fagfelleevaluert, redaksjon eller bibliotekar)? • Er den objektiv (Kontroversielt emne? Særinteresser? Utgiver/eigar av nettstad?) • Er den oppdatert/ajour?

27. Kjeldekritikk Meir detaljert • Type kjelde (popularisering/vitenskap..) • Forskingsformidling/meiningsytring? • Publiseringssamanheng; Forsking? • Målgruppe • Forfattar og utgjevar • Språk og formell utforming

28. Sitering Kvifor oppgi kjelde (sitere, referere)? Uansett kjelde (artiklar, bøker, foredrag etc.), skal det gå klart fram kva for kjelder du har nytta. Dette for å: • Vise at du har oversikt over emnet • Vise til og anerkjenne andres arbeid • Skilje desse fra eige arbeid • Unngå plagiat! • Gjere det enkelt for leseren å finne kjeldene (Nøyaktig ref.liste) Sjå også rettleiinga ”Bruk av kilder i skriftlige arbeider ved UiB” (http://www.uib.no/ua/dokumenter/kildebruk.htm)

29. Sitering Korleis oppgi kjelder? • Liste bakerst over referansane som er brukt • Forskjellige, ’strenge’, reglar for formell utforming av referanser: Siteringsstiler • Må vere ’kobling’ mellom referansen i tekst og referanselisten • Utforming i tekst: Direkte sitat kontra indirekte sitat (parafrase) • Unngå sekundære referanser • Unødvendig å referere til ”selvfølgeligheter”

30. Sitering Utforming av sitat: Direkte sitat, eks: I følge Moen (1998: 126) henger variasjoner i vegetasjonsseksjonene ”sammen med forskjeller i oseanitet, der vintertemperatur (frost) og luftfuktighet (humiditet) er viktige klimafaktorer” Indirekte sitat (parafrase), eks: I følge Moen (1998: 126) er tørrbakke en vegetasjonstype som er typisk for Norges kontinentale områder. Referanseliste Moen, A. 1998. Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss.

31. Sitering Siteringsstilar er reglar for - feltrekkefølgje, - skrifttype(vanlig/kursiv), - skiljetegn, - reglar for korleis ’koblinga’ fra teksta til enkeltreferansar i referanselista angis. For kvar stil: reglar for ulike referansetyper (bok, tidsskriftartikkel,bokkapittel,…)Mange stilar: Lite standardisering, historiske årsaker. Institusjonar og forlag har hatt eigne stilar

32. Sitering Eksempler på ulike referansetyper, her med Harvard-stilen Tidsskrift-artikkel:Fryday, A. (2004) On Rhizocarpon obscuratum (Ach.) Massal., with notes on some related species in the British Isles. Lichenologist32, s. 207-224. Bokkapittel:Talbot, S. S.(1998) Lichens of the Spiridon peninsula, western Kodiak Island, Alaska, with observations on lichen communities. I: Glenn, M. G., Harris, R. C., Dirig, R. & Cole, M. S. red. Lichenographia Thomsoniana: North American Lichenology in honor of John W. Thomson. Ithaca, New York: Mycotaxon Ltd., s. 245-260. Bok:Thomson, J. W. (1997) American Arctic Lichens 2. The Microlichens. Madison, University of Wisconsin Press. Internett: Rice, M. A. (5. april 2001) "Bivalvia", [Internett], AccessScience@McGraw-Hill. Tilgjengelig fra: <http://www.accessscience.com> [Nedlastet 01.08.2006].

33. Sitering Tekniske hjelpemidlarReferansehåndteringsverktøy • EndNote • Reference manager • BibTeX Desse gjer det muleg f. eks. å: • Lage sin eigen referansedatabase, • Importere referansar fra referansedatabasar/katalogar • Hente referansene inn i eit dokument • Velge forskjellige siteringsstilar

34. Plagiering Plagiering er å utgi andres arbeid som ens eget for egen vinning. Ved å sitere korrekt, unngår du plagiat. Øvingsoppgåve 10 min.