Gode lærere og gode arbeidsmåter

1. Gode lærere og gode arbeidsmåter Skolefagundersøkelsen 2009 Lars Vavik HSH

2. Bakgrunnen Tidligere undersøkelser om lærernes arbeid med informasjonsteknologien i undervisningen slår fast at de digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er ulike forklaringer på dette: 1.Mangel på kurs og erfaring Manglende erfaring hos lærerne, manglende teknisk og pedagogisk støtte, manglede tid og tilgang på utstyr er faktorer som nevnes oftest. (Cox, 2004) 2. Organisasjonskultur En må prøve å forstå informasjonsteknologiens rolle i skolen ut fra et sosiokulturelt perspektiv. Den eksisterende pedagogikken støtter en praksis som legger til rette for bruk av ”tavle og kritt”. (Somekh, B. 2008) 3. Lærere har teknologivegring Dersom ingen av disse faktorene er påvisbare årsaker, har dette endt opp med en ironisering over lærere som lider av teknologivegring og ikke helt skjønner sitt eget beste. (Haugsbakk, G. 2009)

3. Finnes det andre forklaringer? I denne undersøkelsen er det valgt en tredje vei som knytter IKT til fagligdidaktisk spørsmål. Utgangspunkt er skolefagene - det faglige innholdet som ligger til grunn for skolens arbeid. Vi reiser spørsmål om de aktivitetene som IKT kan utløse støtter det sentrale faglige innholdet og/ eller bidrar med nye faglig emner.

4. De ”Beste Eksempler” ? SITES prosjektet (2009): Beste prosjekt fra Norge: ”Prosjektarbeid i naturfag om sykdommer. Elevene brukte Internet til å samle informasjon, brukte PowerPoint for å lage presentasjoner, tekstbehandling og digital kamera for å lage en skriftlig rapport.” (Omsatt fra engelsk etter Voogt, 2008, s. 228)

5. Forskerteamets facebook Svein Andersland Høgskolelektor Samfunnsfag Per Fadnes Førsteamanuensis Naturfag Ingunn Flatøy Høgskolelektor Norsk Kjetil Sømoe Høgskolelektor Kunstfag Prof. Magne Espeland Musikk Gry Tuset Høgskolelektor Matematikk Education, Curricula & Technology Prof. Gavriel Salomon Læringsteori Trond Egil Arnesen Høgskolelektor Kroppsøving Førsteamanuensis Steinar Thorvaldsen Informatikk Thomas Arnesen Høgskolelektor Engelsk Førsteamanuensis Lars Vavik Prosjektleder Ingrid Grønsdal Arnesen Stipendiat Musikk

6. Forskningsplan i Hva slags forskjeller er det mellom lærere som bruker IKT mye i motsetning til de med begrenset IKT bruk? Hva slags effekt har IKT på elevenes læringsresultater? 6

7. Forskningsmetodiske valg: ”kartlegging” • Spørsmål til lærerne • Omkring 220 enkelt spørsmål tilpasset hvert av fagene norsk, matematikk, naturfag, engelsk, kunstfag, samfunnsfag, musikk, kroppsøving. • Innhold • Lærernes utdanning, erfaring og IKT- kompetanse • Lærernes bruksområder for IKT • Lærernes holdninger til IKT som hjelpemiddel generelt • Lærenes holdninger til digitale hjelpemidler i faget • Lærernes syn på undervisningsledelse • Lærernes prioritering av undervisningsaktiviteter • Form • Spørreskjema var tilrettelagt på nettet og vi ba hver lærer om å velge det skjema som var lærerens viktigste undervisningsfag. • Utvalg • 1018 lærer på ungdomstrinnet svarte fra et utvalg på 2850. 1018 lærer er omkring 8 % av alle lærerne som har undervisningsstillinger.

8. Forskningsmetodiske valg: ”praksisstudier”

9. Statistiske sammenhenger Positiv korrelasjon Negativ korrelasjon Effekt størrelse

10. Forventninger om sammenhenger (I) 1 2 Økt IKT-kompetanse gir økt IKT bruk Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT IKT BRUK IKT BRUK Undervisningskompetanse IKT kompetanse 3 4 Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk IKT BRUK IKT BRUK Lærerledet strukturert undervisningspraksis Elevsentrert veiledningsrolle

11. Forventninger om sammenhenger (II) 5 6 IKT -BRUK IKT- bruk Positiv tiltro til IKT IKT BRUK Vekt på basisferdigheter E-modenhet Læringsutbytte Problembasert arbeidsformer (7) (8)

12. Faktor analyse

13. Undervisningsledelse

15. Eksempel på utvikling av ”konstrukt” Faktor analyse av digital kompetanse:

16. Skolefagundersøkelsen viser … De digitale hjelpemidlene blir lite brukt (Kløvstad, 2008, Webb & Cox, 2004). Det er 35 % av lærerne som bruker digitale hjelpemidler av og til, mens i overkant av 20 prosent viser at IKT blir så å si daglig brukt. Bruksfrekvensen av mer fagspesifikke verktøy viser lavere verdier. I overkant av 60 % av personalet bruker slike verktøy sjelden.

17. Skolefagundersøkelsen viser 1 Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett Økt IKT-kompetanse gir økt bruk av Internett R= 0.4 R= - 0.3 Internet Fagspesifikke programmer IKT kompetanse IKT kompetanse

18. Skolefagundersøkelsen viser…. 2 Formell Undervisnings kompetanse Det er kun svake negative sammenhenger som kan observeres. Om lærerne mangler faglig utdanning eller har mastergrad i undervisningsfaget, har ingen betydning for om IKT blir brukt eller ikke. Dette gjelder alle tre ulike kategoriene av IKT-bruk. Økt faglig utdanning gir økt bruk av IKT IKT BRUK Undervisningskompetanse 2 Selvopplevd kompetanse

19. Skolefagundersøkelsen viser….. 3 4 Økt IKT-bruk med elevsentrert lærerrolle Lærerledet undervisning gir liten IKT bruk IKT BRUK (Internet) R=0.3 R = -0.3 IKT BRUK (Internet) Lærerledet strukturert undervisningspraksis Elevsentrert veiledningsrolle De lærere som beskriver at de ofte opptrer i en veilederrolle er mest positive til IKT og bruker informasjonsteknologien mest. Lærerledet undervisning går dårlig sammen med at digitale hjelpemidler blir tatt i bruk. At de er negativt korrelert betyr at de også er motpoler.

20. Skolefagundersøkelsen viser 5 6 IKT- bruk R= 0.5 IKT -BRUK R= 0.1 Vekt på basisferdigheter Problembasert arbeidsformer Vektlegging av et bestemt undervisningsinnhold, for eksempel vekt på basisferdigheter, utelukker ikke at en arbeider med problemløsning. At det er samsvar mellom lærerledet undervisning og trening i basisferdigheter, var forventet. Når eleven arbeider med problemløsning, er det læreren i veilederrollen som er mest vanlig. Det er under denne arbeidsformen det er mest vanlig å bruke IKT.

21. Skolefagundersøkelsen viser….. Egenskaper ved lærere med “høy IKT faktor”

22. Skolefagundersøkelsen viser…. Hva er årsaken til at informasjonsteknologien blir brukt i moderat grad? Kunst- og håndverk Lærerne som svarte på kunst- og håndverkdelen av undersøkelsen er høyt utdannet i faget, med et snitt på mer enn 90 studiepoeng. Det er altså grunn til å anta at den lave bruksfrekvensen i IKT-verktøy har sin årsak i bevisste valg gjort på grunnlag av en vurdering av verktøyenes potensial til å støtte elevenes tilegnelse av fundamentalt faginnhold innenfor gitte tidsressurser. (Sømoe, K. 2010) Kroppsøving Det kommer tydelig fram at lærerne ikke finner IKT relevant for undervisningen i faget og at IKT integrering i faget bryter med dominerende praksisteori som er sterkt knyttet til kroppslig bevegelse. (Arnesen,T.E.2010) Musikk Det er naturlig at prioriteringen er lav, når det ikke finnes systemer som overbeviser musikklærere om at IKT vil være et naturlig, gjennomgående, og tjenelig instrument for hele musikkfaget. (Espeland, M.2010)

23. Hvilke felles trekk finner vi mellom lærere som gjentatte ganger har et høyt læringsresultat i sitt fag både gjennom prosjektarbeide og skolefagsprøver? Vil IKT spille en viktig rolle i et slikt læringsmiljø? KappAbel konkurransen: • Matematikk konkurranse for de nordiske land • 20 % av skolene i Norge deltar • Basert på teamarbeid der hele klassen deltar. • Prosjektarbeide : • “Matematikk og musikk”, • “Matematikk og kunstfag” “ • “Matematikk og energi”……..

24. Case Control Study Mean=4.09 Std.Dev=0.83 N=643 Kontroll skoler KappAbel skoler Mean=4.05 Std.Dev=1.03 N=647 Høge resultat på skolefagsprøver Høge resultat på skolefagsprøver Mean=68,97 Std.Dev=6.81 N=38 classes Mean=50.10 Std.Dev=5.01 N=38 classes Prosjekt evaluering (KappAbel) Prosjekt evaluering (KappAbel) Lav prosjekt utførelse, N=38 Høg prosjekt utførelse, N=38

25. Praksisstudiet

26. Forskning på læringseffekter: 1.20 1.00 0.80 0.60 0.40 0.20 0.00 Antall studier: 4.335 Antall deltakere: 3.991200 Kilde, Hattie,2008, Visible learning • Tilbakemelding til elevene • Direkte instruksjoner om arbeidsinnsats, læringsmål og atferd • Bruk av kognitive strategier som støttende dialog, oppsummering, spørsmål, klargjøring og lignende • Lærerens evne til å lede klasser • Utvikling av elevenes læringsstrategier Antall studier: 2.875 Antall deltakere: 990028 Kilde, Hattie,2008, Visible learning Forskning på IKT og læring: Simulering, Spill, CSCl, CAI, MindTools

27. Forskning på læringseffekter: John Hattei Jakob Sletten 2006 2007 2008 2009 2010

28. Anbefalinger • Det er et tankekors at opp mot 40 % av lærerne har 30 studiepoeng eller mindre i det faget de underviser mest i ungdomsskolen. Undersøkelsen viser at lærere med høy faglig kompetanse har andre prioriteringer av undervisningsoppgaver og metodiske valg. Av den grunn: • Trenger vi et faglig etterutdanningsprogram. • IKT bør i mye større grad utvikles innenfra fagene. • Det mest avgjørende blir: ”kor tett læraren er på elevane i deira faglige arbeid, og korleis elev og lærar kommuniserer om det faglege (Peder Haug, 1010) • Vi bør tone ned begrepene digital dannelse, digital kompetanse, digital hver dag, digital i alle fag som selges inn under mottoet at dette er å lære for å lære. Måseide (2009) sier det slik: Eleven som har lært å lære, utan at læringa gir tematisk kunnskap, er maksimalt tilpassa og minimalt dana. • Restart