Økonomisk geografi master - introduksjon

1. Økonomisk geografi master - introduksjon Bjørnar Sæther V-2007

2. Den første tiden • Økonomisk geografi ble en egen subdisiplin omkring 1950 • Debatten gikk på hvorvidt øk.geo. skulle være idiografisk, opptatt av det unike ved en region, eller nomotetisk - lovsøkende på tvers av regioner • Hägerstrand ved Lunds Universitet var blant pionerene for en teoretisk informert nomotetisk geografi

3. Økonomisk geografi og fordismen • Den sterke veksten på 1950 og 60-tallet reiste mange nye spørsmål knyttet til urbanisering, lokalisering og nasjonal politikk • En lovsøkende kvantitativ tilnærming og ”regional science” som uttrykte tilbud og etterspørsel i romlige koordinater

4. Positivismens høydepunkt kom i 1969 med Harveys ”Explanation in Geography” • En positivistisk, neo-klassisk økonomisk geografi har fått en renessanse gjennom den amerikanske økonomen Krugman og ”New Economic Geography”

5. Politisk økonomi • Marxistisk inspirert forskning fikk stor utbredelse på 1970-tallet • Den kapitalistiske produksjonsmåten produserte og reproduserte samfunnsmessige strukturer preget av ulikhet mellom klasser og regioner • Harveys ”Limits to capital” 1982 er en sentral bok i denne tradisjonen

6. Det ble etter hvert sterk kritikk mot den endimensjonale vekten på klasse-perspektivet og den overdrevent deduktive tilnærmingen • Menneskelig intensjonalitet og kvinneperspektiv ble borte i anlaysen

7. Locality studies • På 1980-tallet ble det gjort en rekke studier av lokaliteter og regioner, særlig i England der det ble lagt vekt på trekke in stedsspesifikke forhold • Mest berømt er Masseys studie fra England, ”Spatial divisions of labour” (1984)

8. Viktigheten av koblingen mellom strukturelle og kontingente forhold ble begrunnet vitenskapsteoretisk av Sayer (1984) og Giddens (1984) • Giddens sterke posisjon innen sosiologi og hans vektlegging av rommet førte til at samfunnsgeografi og økonomisk geografi ble bedre integrert i bredere samfunnsvitenskapelige debatter

9. Læring og innovasjon • Den italienske skolen med studier av 3. Italia på 1980-tallet • ’The holy trinity of economic geography’ – 3. Italia, Silicon Valley, Baden Wurttenberg • Læring og innovasjon forstås som territorielt og sosialt forankrede prosesser som er grunnleggende for regional økonomisk utvikling • Framvekst av institusjonell økonomi, Nelson&Winter 1982 mfl. • Har fått stor betydning for en ’Nordisk innovasjonsskole’ med Lundvall, Malmberg, Maskell, Asheim m.fl.

10. Innovasjonssystemer • Siden Freeman 1987 og Lundvall 1993 har det vært mye forskning på den systemiske dimensjonen ved institusjoner som støtter FoU (bedrifter, FoU institutter, høgskoler, konsulenter) • Nasjonale og regionale innovasjonssystemer • Ikke bare forskning, men også erfaringsoverføring viktig i slike systemer

11. Andre forskningstemaer • Globalisering (Dicken) • Regulering (Peck) • Finans (Clark) • Miljø (Angel, Taylor)

12. Sentrale debatter i dag • Forholdet mellom det nomotetiske og det idiografiske • ”The cultural turn” i økonomisk geografi, hvor sterk er/bør den være? • Betydningen av det funksjonelle kontra det territorielle når det gjelder læring og innovasjon

13. Økonomisk geografi som kritisk samfunnsvitenskap eller ”yrkesskole” i regionalutvikling? • Hvor er den politiske økonomien blitt av? • Hvor er interessen for vitenskapsteori blitt av? • Vage teorier og begreper som er umulige å ”teste” empirisk?

14. Tverrfaglighet • Innen økonomisk geografi trekkes det på andre fagfelt: • Neo-klassisk økonomi (Krugman) • Økonomisk sosiologi (Granovetter, Polyani, og i bakgrunnen Weber) • Management studies (Porter) • Er kunnskapsutvekslingen med andre fag symmetrisk?

15. Sentrale utfordringer • Forskning utenfor de vellykkede regionene • Gode empiriske undersøkelser som understøtter begrepsutviklingen • Mer policy relevans • Bedre markedsføring av disiplinen • Rekruttering?