Flukt, eksil og traumatisering

1. Flukt, eksil og traumatisering Sverre Varvin, Dr. Philos Psykoanalytiker, Psykiater Nasjonalt Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress Norsk Psykoanalytisk Institutt

2. Drøm-mareritt • Jeg var i et selskap. Det var hyggelig, morsomt, vennlig. • Jeg går ut – min sønn sykler foran meg • En mann kommer å slår min sønn • Jeg roper – men kan ikke rope • Jeg kan ikke bevege meg

3. M. • Til Norge 1994 • Oppdratt to barn som klarer seg • Retraumatisert 10 år etter ankomst sår revet opp Strever nå med å overleve

4. M. i psykoterapi • M. så plutselig soldater utenfor kontorvinduet og ble paralysert • Hun hadde rett før fortalt om overgrep i fengselet: Skam dissosiasjon angrep fragmentert-selv offer-selv

5. M. • Skam – oppløsningsfølelse • Skamopplevelse: kulturelt betinget • Dissosiasjon: frykt bedre enn skam? • Tid: visshet om at noe fryktelig kommer til å skje • Basal trygghet: knyttet til sirkulær tid • Tap – ubearbeidet sorg

6. Hva skjer ved traumatisering? Traumatisering Posttraumatisk fase Noe forferdelig kommer til å skje Ingen vil hjelpe Ingen vil bry seg indre ensomhet • Noe forferdelig skjer • Det er ingen hjelp • Det er ingen som bryr seg hjelpeløshet

7. Under traumatisering • Unngå smerte ved å flytte oppmerksomheten vekk fra hva som skjer • Unngå a være deltager i et traumatiserende scenario ved å atskille det erfarende jeg i en egen selvorganisering • Vedlikeholde mening i et amputert selv

8. Etter traumatisering • Indre støttende/trøstende relasjoner skades - • Relasjon til andre preget av angst og mistillit • Forsvar, spesielt dissosiasjon, kan fragmentere opplevelse og erfaring • Dette kan føre til etablering av traumerelaterte og/eller kompensatoriske indre scenarioer som bestemmer opplevelse og atferd

9. En utrygg verden • Erindring, tenkning og persepsjon organisert omkring det som kan være farlig • Fokusert på framtiden • Umiddelbar persepsjon er oppstykket • Svekket mentaliseringsevne (evne til å forstå egne og andres mentale tilstander)

10. Posttraumatisk tid • Traumatisering forstyrrer tidsopplevelsen i to dimensjoner: a. lineær tid: Organisere erfaring i narrative tid: fortid, nåtid framtid b. Sirkulær tid: Rytmer, gjentagelse, forutsigbarhet Den traumatiserte plages av fortiden men frykter framtiden

11. Tidlig traumatisering – senere traumatisering ”I was terryfied by my father, who used to beat my mother, my brothers and sisters and me. When the police got me, they only needed to shake their keys, for the same intense fear to rise within me.”

12. Tilknytning, utvikling, traumer Overgrep i tilknytingsforhold • Påvirker utviklingen gjennom dannelse av relasjons scenarioer: internaliserte modeller for relasjoner til andre • Overføring over generasjoner: a. identifikasjon med den traumatiserte tilknytningsperson b. Den traumatiserte tilknytningspersonens virkning på barnet

13. Tilknytning • Tilknytningsstil bestemmer hvordan erfaringer under traumatisering håndteres - og er viktig for mestring og overlevelse i den posttraumatiske fase • Unngående stil: vanskelig med symbolisering av affektive opplevelse • Involverende stil: ofte kaotisk representasjon av erfaringer og identifikasjon med aggressor

14. Interaksjon gener -psykologi-omgivelsene • Hjernen og andre biologiske systemer er i konstant interaksjon med omgivelsene • Tilknytningsrelasjoner er genenes eksterne miljø som bestemmer hvilke gener som vil komme til uttrykk • Traumatisering og “tilknytningsstress” påvirker emosjonell selvregulering og evnen til mestring og resilience • Tap påvirker tilknytningssystemer • Depresjon formes i relasjonsdynamikk

15. Posttraumatisk prosess • Vansker med å tåle følelser – bearbeide følelser • Symboliserings defekt: problemer med å organisere inntrykk, ordne minner • Persepsjon: påvirkes av indre forestillinger og minner • Personligheten påvirkes • Tap og ubearbeidet sorg sentralt

16. Traumatiserende deficit forårsaker • Indre utrygghet: ingen å stole på • Svikt i jeg-funksjoner: integrerende evne, persepsjon, hukommelse • Svikt i evne til regulering av følelser

17. Hvordan huskes traumatisering • Traumatisering formidles hovedsakelig ikke-verbalt gjennom sanse inntrykk • De sentrale aspekter registreres i den nonverbale (procedurale) hukommelse • Traumatisering er en kroppslig/sanselig erfaring og huskes gjennom kroppslige og sanselige fenomener: traumatisering sitter i kroppen, kroppen husker

18. Autobiografisk hukommelse • Implisitt hukommelse/kroppslig hukommelse

19. Konsekvenser Indre verden Relasjoner Arbeid/læring Glede Begrenset Vanskelige Begrenset pga kognitive problemer og manglende energi Sjelden

20. Traume relaterte selv–objekt scenarier Selv representasjon Traume relatert selv-object Traume relatert selv-object Eksternalisering Ubærlig følelsestilstand: Selv: ikke noe verdt, ond/hatefull En annen Den andre rommer Dårlig selv Opplevelse av å bli angrepet Avhengighet Selv negerende situasjon Offer situasjon Projektiv identifisering brukes for å redusere smertefulle emosjonelle tilstander som ikke er til å bære: angrep innenfora blir forvandlet til angrep utenfra.– Eksternalisering blir et spørsmål om pemosjonell overlevelse.

21. Traumatiseringens faser • Nederlandske jødiske barn hjemvendt fra leire og skjul etter krigen: 1. Forfølgelsen 2. Konsentrasjonsleir/skjul 3. Tilbakekomst Fase 3 var mest bestemmende for psykisk helse ca 25 år senere (Keilson og Sarpathie, 1979)

22. 10 ganger Norges befolkning er på flukt • 14,5 millioner flyktninger. • 25 millioner internflyktninger (IDP = Internally Displaced People),

23. Flukt river opp • Bånd til nære blir revet over • Familien/gruppen blir desstabilisert • Forankring i tradisjon og kultur svekkes

24. Figure 1 Relasjon til kulturen (diskurser) Dyadisk relasjon (Body - World Dimension) Relasjon til gruppen (Subject - Group Dimension) Direkte påvirkning Indirekte påvirkning

25. 1.Dyadisk relasjon • Emosjonell regulering medieres nonverbalt • Avhengig av holding og containment • Tilknytningstrategi utvikles • Traumatisering fører til skam, ydmykelse og medfører projeksjon av aggresjon • Skader indre relasjon til empatisk, trøstende objekt • Fører til vansker med regulering av negative følelser

26. Relasjonen til gruppen(familien, storfamilien, den sosiale gruppe etc). Identitetsutvikling gjennom: • samhandling i familien/gruppen: hva vil de andre at jeg skal være? Hvordan kan jeg være unik og samtidig del av gruppen • Lære å verdsette flere perspektiver • Empati • Kjønnsidentitet • Generasjonsforskjeller Terror og statlig organisert vold (for eksempel tortur) søker å ramme identiteten og gruppens sammenhold

27. 3. Relasjon til kulturen • Den skrevne og fortalte kulturskatt er en kilde for narrativer og modeller hvormed den enkelte og gruppen kan forstå seg selv • Gjennom disse forstår og tolker man utvikling og brudd, overganger og de forskjellige aldersfasers problemer og utfordringer • Moralske og symbolske regler/lover som regulerer forhold til andre Terror ødelegger mening

28. Traumatisering provoserer intense følelsemessige reaksjoner • Vår hjelpeløshet • Ambivalensen overfor den fremmede • Ambivalensen overfor offeret • Anerkjennelse - avstandstagen

29. I motsetning til hva jeg trodde i Uganda så er ikke en flyktning en person som har blitt forflyttet og som har mistet alt eller det meste av det han/hun eide. En flyktning er i realiteten mer å sammenligne med et barn: hjelpeløs, uten initiativ, en som kan bli utsatt for all mulig veldedighet; kort og godt en fullstendig formbar skapning”( sitert i (Kushner & Knox2001) side 406, min oversettelse).

30. Det kulturelle svøp. • Det er det som omgir oss av modaliteter av lyd, lukt, rytme, smak og farger • Historier, fortellinger • Musikk • etc

31. ” Mye av den eksilertes liv dreier seg om å skape en ny verden en kan ha herredømme over, for å kompensere for forvirrende tap” (Said, 2000)

32. EKSIL OG HJEM • 1. Nære relasjoner: gode objekter • 2. Familie og identitet • 3. De nære relasjoners kultur: fortellingene om en selv og familien

33. HJEM • Hjemlengsel • Nostalgi

34. TID • HER OG NÅ fokusering • FORKORTING AV FRAMTID • USYNLIGGJØRING AV FORTID

35. identitet • The dillemma of human identity: Det stabile vs det foranderlige • Anhengig av gjensvar; stadig dissonans

36. “Språket er det hus vi lever i”, Wittgenstein.

37. Den tredje individuasjon • Fra kjærlighet og hat til ambivalens. • Nærhet og avstand. a.etnosentrisk tilbaketrekking b. Kontrafobisk assimilering • Hvis bare – ”en dag, …. så”

38. Traumatisering og språklæring • Traumatiske minner forstyrrer • Posttraumatiske prosesser medfører svekket evne til ny læring • Fysiske hjerneskader

39. Forhold til egen kultur Positivt Negativt Positivt Integrasjon Assimilasjon Negativt Isolasjon/tradisjonell Marginalisering Forhold til ny kultur

40. Tap sorg • Livets betingelse - vi sørger alle, mer eller mindre og på forskjellige måter • Tap - utvikling - vekst: et tilknytningsperspektiv • Sorgarbeid • Hindringer for sorg: traumatisering

41. Normal tap og sorg • Normalutviklingen medfører ”udramatiske” tap men som likevel krever sorgarbeid ”Stilferdig” sorg

42. Tap og traume • Traumatisering er en overveldende angst der det sentrale er frykten for objekttap • Tap kan være traumatisk • Traumatisering innebærer tap • Sorgarbeid er en viktig del av helingsprosessen (sorg over nære, sorg over tapte muligheter)

43. Kollektivt tap • Forbitrelse, hat, gjengjeldelse, evt angrep • Sorg og gjennomarbeiding av tap, forsoning?

44. Sorgarbeid • Minnes • Investere i minnene: ønske om å ”vekke” det tapte objekt (Bowlby) • Arbeide med fantasier og minner • Erkjenne følelser: sinne, raseri, tristhet, glede mm • Erkjennelse - tilpasning

45. Hindringer for sorgprosesser • Offerets svekkelse • Skam, ydmykelse og krenkelser • Regressive gruppe prosesser • Samfunnets og omgivelsenes ignorering

46. Former for sorg • Normal sorg: vi husker med varme følelser (for det meste): livet går videre • Komplisert eller utsatt sorg (forstenet) • Melankoli • Evig sørger: det tapte objekt holdes i psyken, verken levende eller død

47. Ritualer og kulturelle praksiser • Tid og rom for å gå gjennom sorgprosessen • Dele med andre: støtte men også mulighet for at kollektivet kan arbeide på ny med gamle tap

48. Kulturell variasjon i forhold til døden • Baha’i: døden er et ”gledens budskap” for den avdøde. Sjelen lever videre og legger ut på en spirituell reise • Buddhisme: den døde gjennomgår en prosess som forbereder gjenfødelse • Katolisisme: Skjærsilden; himmel eller helvete

49. Kulturell variasjon i forhold til døden • Østlig ortodoks: døden en naturlig følge av livet; en følge av en opprinnelig synd. Døden forutsetning for evig liv • Hinduisme: døden er del av en kontinuerlig syklus: sjelen overføres til en annen kropp etter døden • Islam: en annen verden etter døden. Man forbereder seg hele livet. En slags skjærsild.

50. Kkomplisert sorg • Fengslet som gravid, mishandlet • Mistet barn som følge av mishandlingen • Forstenet, utsatt sorg • Terapi: sorg og integrasjon