Reaksjoner på krig og flukt (hos voksne) IMDI 291007

1. Reaksjoner på krig og flukt (hos voksne)IMDI 291007 • Med fokus på: Avmakt Identitet Posttraumatisk stress Hva bidrar til helse? Gudrun Nordmo Spesialrådgiver RVTS

2. Flyktningers psykiske helse – mellom sårbarhet og mestring Offer eller overlever? • Forskning viser at flyktninger har økt risiko for psykiske lidelser, særlig posttraumatiske symptomer, depresjoner og somatisering. • Symptomene skyldes i stor grad belastninger de har vært utsatt for. • Eksiltilværelsen kan gi økt stress og belastninger som kan utløse eller forverre lidelse. Sverre Varvin 2005

4. Avmakt Avmakt springer ut av mangel på: -forutsigbarhet -oversikt -kontroll -innflytelse -påvirkningsmuligheter -løsningsmuligheter -utveier -beskyttelse og trygghet -kontakt (bli sett og hørt) (Isdal 2006)

5. Hvilke utslag kan avmakt gi? • Aggresjon, irritabilitet, utålmodighet • Tilbaketrekning, angst, resignasjon, passivitet – depresjon • Hos hjelperne: Kan føle seg overveldet, eller bli utålmodige eller svært tiltaksorienterte uten at klient ’er med.’

6. Flyktningers avmaktsopplevelse før flukt • Påført skader uten mulighet til å påvirke situasjonen, eller komme seg unna • Krig, fengsling, tortur, massakre, konsentrasjons-leire,”etnisk rensning”, langvarige opphold i flyktningleire.Tap av familie, slektninger. Sult • Fratas grunnleggende psykologiske behov, som: - forutsigbarhet, trygghet, tillit til andre, mening /sammenheng • Torturens vesen og mål er å nedbryte personligheten • Mer enn 50 % av de som opplever tortur og voldtekt, utvikler posttraumatisk stresslidelse (Atle Dyregrov, Green 1994)

7. De fem identitetssøyler kilde: Petzold, Integrativ Terapi Vitalitet Kropp/Helse Familie Sosialt nettverk Arbeid Beskjeftigelse Materiell trygghet Mening Verdier, religion

8. Avmakt (retraumatisering i nytt land) • Blir ’avmakts-sensitiv’: Sårbar for ny traumatisering og nye krenkelser. • Å få innvilget flyktningstatus vil for mange være anerkjennelse for innsats og tap. Alternative oppholdsformer kan tolkes som ikke å bli tatt på alvor • Mindre krenkelser oppleves sterkere enn konteksten skulle tilsi (i våre øyne). ”Liten tue velter stort lass”, ”Dråpen som fikk begeret til å flyte over” • Misforståelser, paranoid beredskap, ’rasisme’. • 44 % av flyktninger oppga opphold i vertslandet som det største traumet • Mens bare 1 av 3 mente problemene skyldtes forhold i hjemlandet (stortingsmelding 49)

9. Posttraumatisk stresslidelse • Traumatisk hendelse: • Personen opplevde, var vitne til eller ble konfrontert med en hendelse/hendelser som involverte dødsfall eller truende død eller alvorlig skade eller en trussel mot ens egen eller andres fysiske integritet. • Personens respons involverte frykt, hjelpeløshet eller skrekk.

10. Posttraumatisk stresslidelse (PTSD ) Symptomene kan settes i tre kategorier: 1. Gjenopplevelser 2. Unngåelsesatferd 3. Hyperaktivering

11. 1. Gjenopplevelser • Flashback ( ”som om det skjer igjen”) • Mareritt • Tanker, fornemmelser • Følelser og atferd som om en fortsatt var i den traumatiske situasjonen

12. 2. Unngåelse • Av opplevelser som minner om traumet • Distansering fra andre mennesker • Vansker med å huske • Minsket interesse for andre • Ser ikke for seg en framtid • Minsket følelsesregister- nummenhet

13. 3. Hyperaktivering • Økt alarmberedskap/ stress • Skvettenhet • Søvnproblemer • Lavere impulskontroll • Irritabilitet • Konsentrasjonsproblemer

14. Dissosiasjon • Dissosiering starter som en beskyttende forsvarsmekanisme når individet står overfor et overveldende traume. • Dissosiasjon kan bli en ’hjelp’ til å holde smertefulle og invaderende minner unna. • Den traumatiserte vil ofte skifte mellom å huske for mye og å huske for lite– Skifter mellom gjenopplevelse av traumet og å være helt avsondret fra det. • Fortiden blir mer virkelig enn nåtiden. • Etter hvert kan dissosiasjonen bli selve problemet. • Arbeid med stabilisering vil derfor oftest bli det første steget i behandlingen.

15. Vanlig hos den traumatiserte (flyktningen) • Overlevelsesskyld • Skam - over egne reaksjoner (er jeg så svak?) • Kroppslig ubehag og smerte gir frykt for alvorlig sykdom • Frykt for å miste kontrollen, bli ”gal” kan gi et enormt behov for forutsigbarhet og kontroll. • Bekymring for barna her og familiemedlemmer i hjemlandet. • Å forsøke å glemme det vonde, - en vanlig mestrings-strategi som vanligvis ikke fungerer ved PTSD

16. Redsel for galskap og psykiatriske institusjoner • I mange land er psykiatrisk helsevern ikke-eksisterende eller forbindes med total innesperring og galskap. • Det vil derfor være av største viktighet å utforske personens syn på egne plager/forslag om henvisning/syn på å ha blitt henvist. • Redsel for å bli stemplet som ”gal” kan også påvirke personens holdning til medikasjon. • Psykoedukasjon viktig der det er mulig.

17. Hvordan kan avmakt motvirkes?: • Opplevelse av sammenheng (sense of coherence) gir høy mestringsevne. • Situasjonen må oppleves forståelig. F.eks oversikt over muligheter i nåværende situasjon. • Man må ha mulighet til påvirkning – å kunne kontrollere og håndtere flest mulig forhold i egen situasjon er vesentlig. • Man må oppleve situasjonen som meningsfull. Den eksistensielle dimensjonen er viktig. Antonovskys salutogeneseteori

18. I terapi/terapeutiske samtaler • Hva i flyktningens historie forteller om resiliens (beskyttelsesfaktorer og mestring). • Hvordan kan den terapeutiske konteksten formidle det motsatte av avmakt/nederlag/problemer, nemlig respekt, forutsigbarhet, innflytelsesmuligheter. • Finne minner om trygghet, glede, tillit, mestring etc. • Hva i aktuell livssituasjon gir mulighet for kontroll, egenverd osv.

19. Utforskende spørsmål • Hva har du allerede gjort for å lindre plagene dine? Har noe av dette hjulpet deg? • Hvis du var syk/plaget slik som nå i hjemlandet ditt; hva ville du gjort da? • Hvem ville ha hjulpet deg? Hvordan ville de hjulpet deg? • Hva ville de tenke om plagene dine og årsaken til plagene?/Hva tenker du om plagene og om årsaken… • Kjenner du eller har du hørt om andre i hjemlandet ditt som strever med det samme? • Hva gjør de? Tenker du at disse plagene kan ramme alle? • Hvordan vil dine landsmenn/venner/familie her i Norge tenke om det du plages av? • Kan du snakke med noen? Tror du det kan hjelpe deg å snakke med meg/oss om plagene dine?

20. Utforsking av hvem personen var i hjemlandet – på leting etter ressurser • Hvis du var guide i ditt hjemland og skulle fortelle om landet ditt, hva ville du ha fortalt? • Hvordan var din hverdag før flukt/fengsel/krig? • Hva arbeidet du med/hva studerte du? • Hva likte du å gjøre med hvem? Gjør du noe av dette i dag? • Hvilke egenskaper ved deg selv satte du mest pris på? • Hvilke egenskaper ved deg selv satte vennene dine og familien din mest pris på? • Hvilke av disse egenskapene har du klart å beholde til tross av det du har opplevd? • Hvordan klarte du å hindre at forfølgerne/krigen klarte å ødelegge disse egenskapene? • På hvilken måte kan disse egenskapene hjelpe deg i din situasjon i dag?

21. Reaksjoner hos hjelperne Vegring: Ønsker ikke å arbeide med en gruppe som er stigmatisert og går for å være ”vanskelig” –unngåelse av co-stigmatisering. Avmakt: Kan gi seg forskjellige utslag, distansering, irritasjon, skyld- og hjelpeløshet Utbrenthet: en reaksjon på langvarig stress kan skyldes konflikt i hjelperen mellom idealer og muligheter til å oppnå dem eller konflikt mellom hjelperen og ’systemet’ Sekundær traumatisering:- møtet med den traumatiserte kan gi lignende symptomer hos hjelper Mottiltak: Gode kollegaer med mulighet for deling, veiledning, tverrfaglig- og etatlig samarbeid