440 likes | 614 Views
DEN FLERKULTURELLE SKOLEN. Uke 11 - Grunnleggende begreper Migrasjon Kulturforståelse Identitet og sosialisering Uke 12 - Utfordringer og ressurs Innlemmingsstrategier Foreldresamarbeid Mangfold som ressurs.
E N D
DEN FLERKULTURELLE SKOLEN • Uke 11 - Grunnleggende begreper • Migrasjon • Kulturforståelse • Identitet og sosialisering • Uke 12 - Utfordringer og ressurs • Innlemmingsstrategier • Foreldresamarbeid • Mangfold som ressurs KS - HiØ
En flerkulturell barnehage og skole kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som normaltilstanden, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs. Kunnskapsdepartementet 2007 En flerkulturell skole KS - HiØ
Strategiplanen - Likeverdig opplæring i praksis! • Strategi for bedre læring og større deltakelse av språklige minoriteter i barnehage, skole og utdanning 2007-2009. (revidert utgave - tidligere fra 2004 -2009) • Fem hovedmål: • bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder • bedre skoleprestasjonene til minoritetsspråklige elever • øke andelen minoritetsspråklige elever og lærlinger som påbegynner og fullfører videregående opplæring • øke andelen av minoritetsspråklige studenter i høyere utdanning • bedre norskferdighetene til minoritetsspråklige voksne Strategiplanen inneholder totalt 38 tiltak. En viktig del av satsningen blir å undersøke måloppnåelsen på de ulike områdene. KS - HiØ
Begrepsbruk Flerkulturelle elever? Hvem er i tilfelle det? Flerkulturell monokulturell Sammenlikning muslim norsk Når kan en person kalle seg norsk? Hvem bestemmer? KS - HiØ
Myten om innvandring som et nytt fenomen • Argumenter som har vært brukt og som brukes for å gjennomføre innvandringsrestriksjoner? • Konkurranseargumenter (1200, 1600, 1975) • Fremmedfiendtlige argumenter (Uønskede grupper; 1600, 1800, 1975) • Utenrikspolitiske argumenter (sikkerhetshensyn) • Integreringsproblemer • Trussel • Skiftende innstillinger til innvandring: • 1969: ”Vi må regne med at flere utlendinger vil bo og arbeide i Norge … Denne utviklingen må betraktes som naturlig og ønskelig, og det bør fra myndighetenes side legges minst mulig hindringer i vegen for dette” (St.meld. 45, 1968-69 s. 64). • 1975: Innvandringsstopp Hva skjedde fra 1969 til 1975?? KS - HiØ
Hvorfor innvandring? • Arbeidssøkende • Utdanning • Gjenforening • Flukt fra forfølgelse, fengsling eller krig KS - HiØ
Hvilke tap og hvilken vinning kan flyktninger oppleve? Kari Spernes, HiØ
Migrasjonsprosesser KS - HiØ
HJEMLANDET Hva kan den som flykter ha ”forlatt” i hjemlandet? Kari Spernes, HiØ
HJEMLANDET • Situasjonen i landet • Gode/vonde opplevelser • Nettverk • Eiendeler • Avskjed!? Kari Spernes, HiØ
REISEN • Innenlands • Transitt • Målet Kari Spernes, HiØ
I NORGE • Grensen • Politiet • Asylmottaket • Ventetid • Glad/trist melding • Ny ventetid • Bosetning Kari Spernes, HiØ
UTFORDRINGER • Hvordan kan skolen bidra til å gjøre tapsopplevelsene mindre og vinningsopplevelsene større? Kari Spernes, HiØ
Hva er kultur? • Mat? • Klær? • Musikk? • Religion? • Fotball? • Teater? • Holdninger? • … KS - HiØ
Hva er norsk kultur? KS - HiØ
Hva er … • somalisk kultur? • afrikansk kultur? • muslimsk kultur? • innvandrerkultur? • … • familiekultur? • andre familiekulturer – er det én norsk familiekultur? KS - HiØ
KULTUR • Ytre kjennetegn (som for eksempel kleskoder og matvaner) og indre kjennetegn (som for eksempel holdninger og verdier) som viser hva en person har fått med seg fra den forrige generasjonen, men som gjennom sosialisering i ulike miljøer hele tiden er i forandring. KS - HiØ
Kultur som: • Essens • Prosess • Essens OG prosess KS - HiØ
Hvordan forstår vi ”oss selv og de andre”? EtnosentrismeKulturrelativisme KS - HiØ
ULIKE KULTURFORSTÅELSER Kollektiv kulturforståelse Individuell kulturforståelse Kjernefamilie Barna er framtiden - livserfaring tillegges liten verdi Økonomisk uavhengighet Egalitært ”flat struktur” • Storfamilie • De eldste har makt og kunnskap • Økonomisk avhengighet • Hierarki – alder kjønn KS - HiØ
OPPDRAGELSE Kollektiv kulturforståelse Individuell kulturforståelse Selvstendighet Gjensidig respekt Medbestemmelse forhandling Likestilling Sanksjonene uklare, psykologiske Styrt innenfra Samvittighet Økt frihet jo eldre barnet er ”kjærlighetsekteskap” • Underordning • Lydighet/respekt • Bestemmelsene tas av andre • fri vilje undertrykkes • Kjønnsforskjeller • Fysisk avstraffelse • Styrt utenfra • Forventninger • Ære/skam • Strengere grenser med økende alder • Arrangert ekteskap KS - HiØ
E-post fra Mohamad i 5. klasse Sendt: 10. juni 2005 18:56 Til: Spernæs Kari HEI KARI jeg er så sur fordig han narim har slot my idag og jeg fortalt anne og perjokop å dom har ikke snoket me han, jeg fortalt meg faran min og moren min å dem er vildig sint om det, fardig at pappa sier at vi klaget på narim hele tiden,og pappa har klaget før til læreren, men nå tror jeg det kan vare stor krig fordig pappa skal kommer på skolen på mandag KS - HiØ
RELIGION Kollektiv kulturforståelse Individuell kulturforståelse Religion en privatsak, men også tradisjonsbærer helg / ferier / feiringer Religionen styrende • Klær • Mat • Religiøse høytider KS - HiØ
SPRÅKSOSIALISERING (to ytterpunkter) BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Urbane, vestlige middelklassemiljøer med relativ høy utdannelse SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Afrikanske land, svart arbeiderklassemiljø i USA, urbefolkning HiØ - KS
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Allerede fra fødselen samtalepartner både verbalt og non-verbalt. Snakker MED barnet. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Er i språkmiljøer hele tiden. Snakker TIL og OM barnet. Non-verbal kontakt viktig. HiØ - KS
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Kommunikasjonsformen er barnerettet – den voksne tilpasser seg barnet. Forenklinger og utvidinger Ikke-reelle spørsmål fra voksne. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Voksne tilpasser ikke språket til barna. Gir i første rekke beskjeder og advarsler. Spørsmål er reelle. HiØ - KS
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Boksamtaler – kontakt med skrevet materiale allerede fra spedbarnsalderen av. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Liten eller ingen tilgang på bøker før skolealder. Skrevne tekster (utenom skolebøker) er beregnet på voksne – ofte religiøse tekster. HiØ - KS
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Bruk av spill Skoleforberedende aktiviteter SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Liten eller ingen tilgang på spill. Foreldrene anser det som skolens oppgave å lære barna lesing og skriving – kan selv være analfabeter. HiØ - KS
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Måltidet språklig samlingspunkt - Barna trenes i kontekstuavhengig språkbruk, øves i fortellerteknikker og i produksjon av narrativer. SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Måltidene ikke felles samlingspunkt Ingen erfaring med kontekstuavhengig språkbruk. HiØ - KS
BARNESENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Barn oppmuntres til å stille spørsmål. De lærer å forhandle og å argumentere SITUASJONSSENTRERT KOMMUNIKASJONS-KULTUR Uhøflig å stille spørsmål – tvinge en overordnet til å svare. Det er utenkelig at barn diskuterer/argumenterer. HiØ - KS
Barn begynner å snakke omtrent samtidig i begge kommunikasjonskulturene. Barna blir like kompetente språkbrukere. De forskjellige språkfunksjonene er funksjonelle i de samfunnene de praktiseres. Valvatne, Helen og Sandvik, Margareth 2002 Kari Spernes, HiØ
MEN Kun barn fra en barnesentrert, verbal kommunikasjonskultur deler barnehagens og skolens kommunikasjonskultur! Hva kan vi skolen gjøre med dette? Kari Spernes, HiØ
IDENTITET Hva er det som er med å prege DIN identitet? Hva gjør deg til nettopp deg? Skriv stikkord KS - HiØ
Definisjoner Ulike hovedbetydninger som kan være motstridende. To ytterpunkter: • Identitet som en kjerne i selvet – dypt og grunnleggende • Identitet som ustabilt, skiftende og fragmentert preg i opplevelsen av seg selv Brubaker og Cooper (2000) KS - HiØ
hjemsted språk ætt/slekt kjønn Identitet nasjonalitet religion etnisk tilhørighet klasse familie livsstil politikk alder individualitet utdannelse/yrke Thomas Hylland Eriksen
hjemstedFredrikstad/Kirkefjella språknorsk, engelsk, swahili ættforretningsfolk/arbeiderklasse kjønnkvinne Identitet KARI religionkristen tradisjon nasjonalitetnorsk klassemiddelklassen(klassereise) etnisk tilhørighetnorsk familiemor, bestemor, kone, søster, datter livsstiljobb, familie, venner, bøker, reise alder50 år politikk/venstresiden individualitet/hørselshemmet utdannelse/yrkehøgskolelektor
Mohamed somalisk
En identitet eller mange identiteter? Identitet som noe fast i selvet eller … Identitet som ustabilt og skiftende? KS - HiØ
Individuell identitet: Hvordan en person oppfatter seg selv. Kollektive identiteter: Hvilke grupper en person føler seg knyttet til KS - HiØ
Ulike tilhørigheter • Religiøs tilhørighet • Etnisk tilhørighet • Klassetilhørighet • Alderstilhørighet • Kjønnstilhørighet KS - HiØ
Truet tilhørighet Mennesket identifiserer seg ofte med den del av sin tilhørighet som føles truet. To måter å møte trusselen på: • Bekjenne seg til den • Skjule den KS - HiØ
Å tape sin tilhørighet Hva kan det bety å skifte: • Språk • Navn • Klesdrakt • Matvaner • Tradisjoner • Religiøse markeringer KS - HiØ