Den flerkulturelle byen - etnisk diversitet og nyskaping i Drammen

1. Den flerkulturelle byen - etnisk diversitet og nyskaping i Drammen Seminar i Drammen kommune16.01.07 Benedicte Brøgger Arbeidsforskningsinstituttet

2. En viktig innsikt fra internasjonal forskning Den sikreste veien til integrasjon er å skape gode betingelser for innvandrernes egne initiativer, og kapasitet for deltagelse i samfunns- og arbeidsliv.

3. Noen betingelser for deltagelse • Personlige: • Norskkunnskaper • Faglige kvalifikasjoner • Erfaring/praksis • Kjennskap til norske systemer • Systemer: • Nettverk, sosiale relasjoner • Organisasjoner, arenaer, møteplasser • Lover, regler, avtaleverk • Skikk og bruk, uformelle koder

4. Betingelser for deltagelse • Etablerte forståelsesrammer: • Diskriminering/inkludering/rasisme • Globalisering • Multikulturalisme • Interkulturalisme

6. Kort om prosjektet Mål:Å avdekke faktorer som: er kritiske for innvandrerbefolkningers bidrag til verdiskaping, og som bidrar til byutvikling. Premiss: Etnisk mangfold er bra. Organisering: Internasjonalt prosjekt i regi av COMEDIA, London, tematiske studier, nøkkelpersonstudier og casestudier av byer i Europa, Canada, Australia, New Zealand og Norge (Drammen og Oslo), www.interculturalcity.com. Norske casestudier utført av Norconsult og Arbeidsforskningsinstituttet 2004/2005. Finansiering: Drammen kommune via IMDI (UDI)

7. Prosjektets faser • Lese litteratur og statistikk med ”interkulturelle briller”. • Samtaler med innvandrere/, innvandrerorganisasjoner, fagforeninger/arbeidsgiverforeninger. • Gjennomgang av offentlige dokumenter. • Strukturert dialog mellom mennesker fra innvandrerorganisasjoner, myndigheter og næringsliv. • Oppsummeringer og anbefalinger.

8. Konklusjoner fra nasjonal og internasjonal forskning • Å studere immigranters bidrag til verdiskaping i byer og (nasjonal-)stater er et nytt og ufullstendig forskningsfelt. • Indikasjoner på innvandreres bidrag er: - Revitalisering av byområder - Utvikling av ”etnisk business”/entreprenørskap, (nye/endrede tjenester, produkter, markeder, rutiner) - Fyller jobber som ingen andre vil ha

9. Deltagelse i arbeidslivet i Drammen, arbeid • Ikke-vestlige innvandrere har lavere yrkesdeltagelse og høyere arbeidsledighet enn gjennomsnittet. • Organisasjons-graden er lav; blant innvandrere og også i de fleste bransjene

10. Deltagelse i arbeidslivet i Drammen, egen næring • Utfordringer er: • Finansiering • Formelt korrekt forretningsdrift (lover og regler) • Sikkerhetsnett

11. Institusjonelle aktører som kan skape betingelser for deltagelse i arbeids/næringsliv • Introduksjonssenteret • NAV • Norsk senter for flerkulturell verdiskaping • Innovasjon Norge. • Vurdere muligheter for samspill med senterledelse/regionale kjedekontorer • Lokale (evt. fylkes-/nasjonale) bransjeforeninger og fagforeninger. Begynne der behovet er størst. • Store, lokale bedrifter • (Innvandrerorganisasjoner?)

12. Det er det fargerike felleskapet i Drammen som er fargerikt Kilde: Kommuneplan for Drammen 2007-2018, foreløpig versjon 08.01.07

13. Deltagelse i det sivile samfunn • Innvandrerorganisasjoner etableres på bakgrunn av praksis og skillelinjer i opprinnelsesland, og de startes opp og legges ned etter behov. Skaper enormt stor variasjon. • Det er like liten kontakt mellom innvandrergrupper som mellom innvandrere og innfødte nordmenn (tettere kontakt i Drammen enn i Oslo). • Arbeidet er frivillig, og organisasjonene har, stort sett, små ressurser. • Disse organisasjonene er ikke rett inn på samarbeid mot arbeidslivets parter. Særtrekk og organiseringen av norsk arbeidsliv, (”arbeidslinja”, trepartssamarbeid, arbeidsdeling offentlig/privat sektor, menn og kvinner omtrent lik yrkesdeltagelse mv.) er i stor grad ukjent. Tetter

14. Institusjonelle aktører som kan skape betingelser for deltagelse i det sivile samfunn • Introduksjonssenteret • NAV • Innvandrerrådene og -organisasjonene • Union Scene • Innvandreres møteplasser (moskeer, kulturhus, klubber) • Store frivillige organisasjoner • (Internasjonalt kultursenter)

15. Deltagelse i politisk liv Økende samfunnsengasjement i kommunene?

16. Behov for samspill

17. Noen særtrekk ved Drammen • Tidligere og mer omfattende arbeidsinnvandring • Tendens til (geografisk) etnisk segregering • Systematisk arbeid mot konflikt, rasisme og vold står høyt på den offentlige agendaen (Høgskolen, Politiet, innvandrerrådene, Røde Kors, den Norske Kirke – historier om enkeltpersoner) • Nærheten til Oslo: - Tettere samspill mellom innvandrergrupper i Oslo og Drammen - Lavere boligpriser i Drammen enn i Oslo øker Drammens tiltrekningskraft blant innvandrere • Drammen kommune har vært i forkant med tverrfaglige og tverrsektorielle tiltak og tjenester i tråd med det som etter hvert har blitt til introduksjonsordningen for innvandrere • (Forslag til ny kommuneplan hvor mangfoldsperspektivene er integrert)

18. Hva mer kan gjøres? • Støtte initiativ som øker samarbeid og nettverksarbeid mellom de aktuelle bransjeorganisasjonene i næringslivet og arbeidstagerorganisasjoner, store bedrifter,, innvandrerorganisasjoner og etablerte sentre – (Union Scene, Introduksjonssenteret, Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, NAV mv). • Undersøke og se i sammenheng hvor langt ut man når med etablereropplæring, ungt entreprenørskap, introduksjonsbedrift og ”ny sjanse”. • Tiltaksarbeid, tiltaksapparat og økonomiske virkemidler utviklet med sikte på bedre ordninger for finansiering av småbedrifter generelt og innvandrerbedrifter spesielt. Det er mangel på småskala risikokapital, og mange innvandrere har ikke egen bolig å pantsette. • Legge press på nasjonalt arbeid for mer effektiv og bredere anerkjennelse av formelle kvalifikasjoner fra utlandet.

19. Hva mer kan gjøres? • Med utjevning av inntektsforskjeller, levekår og bedre tilgang til arbeidsmarkedet vil de geografiske ubalansen (Fjell) kunne ventes å avta. Hvis ikke vil resultatet kunne bli sterkere geografisk polarisering • Stimulere videreutvikling av bydeler med stor innvandrerbefolkning i retning av større mangfold ved økt differensiering av boligmassen, også i andre bydeler • Definere kulturell kompetanse som en kvalifikasjon (flerspråklighet, kjennskap til andre land, internasjonale relasjoner mv.) • Utvikle kompetanse, og avsette kapasitet og ressurser internt i Drammen kommune