1 / 18

Nye kalkylemetoder for økonomisk styring

Nye kalkylemetoder for økonomisk styring. Åge Johnsen, 25. januar 2008 Bygger bl.a. på Bjørnenak, Trond (1996). Kalkyler i økonomisk styring. Praktisk økonomi og ledelse , 12(2): 35–45. Oversikt. Hvilke formål har kalkyler? Hva koster et produkt? Hvilke tradisjonelle kalkylemetoder finnes?

curran-tate
Download Presentation

Nye kalkylemetoder for økonomisk styring

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Nye kalkylemetoder for økonomisk styring Åge Johnsen, 25. januar 2008 Bygger bl.a. på Bjørnenak, Trond (1996). Kalkyler i økonomisk styring. Praktisk økonomi og ledelse, 12(2): 35–45.

  2. Oversikt • Hvilke formål har kalkyler? • Hva koster et produkt? • Hvilke tradisjonelle kalkylemetoder finnes? • Bidragsmetoden • Selvkostmetoden • Hvordan kan tradisjonelle kalkylemetoder forbedres? • Hvilke nye kalkylemetoder finnes? • Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) • Aktivitetsanalyser • Hva er gode råd ved utvikling av kalkylesystemer? • Hvilke andre kalkylemetoder finnes? • Kundelønnsomhetsanalyser • Japanske kalkylemetoder

  3. Kalkyler og verdien av informasjon • Kalkyler brukes for å måle kostnadseffektivitet • Verdien av en ny og bedre kalkyle er ny informasjon • Interessen for nye kalkylemetoder kan derfor være oppfatninger om at det eksisterer forbedringsmuligheter for eksempel i tilknytning til • Økt konkurranse • Deregulering • Globalisering • Mer fokusert konkurranse, jf. Michael Porters grunnleggende konkurransestrategier

  4. Kalkulasjonsformål • Vanlige bruksområder • Produktrelaterte beslutninger (godta ordre, produktsammensetning, produsere selv eller kjøpe, prissetting) • Kostnadskontroll • Strukturering av ressursbruken (nytte-kostnadsvurdering) • Lagervurderinger • Internprising • Kostnadslegitimering

  5. Hva koster et produkt? • Produktkostnad = særkostnad + alternativkostnad • Disse kan skifte mellom • Kort sikt • Lang sikt • Eksempel • En høyskole kan redusere antall kurs • Gitt bare faste ansatte så påvirker denne kursreduksjonen hovedsaklig alternativkostnadene på kort sikt • På lengre sikt kan kursreduksjonen imidlertid også redusere lønnskostnadene (særkostnadene) • Kalkulasjon forvanskes med at det ofte er fremtidige og ikke historiske kostnader som er interessante

  6. Bidragsmetoden • Vanlig formulering • Dekningsbidrag (DB) = pris (p) – variable kostnader (VK) • Dette kan være misvisende fordi mange kostnader varierer med andre faktorer enn produsert mengde som for eksempel • Produktspekter • Antall produksjonsserier • Antall ordre • Akademikere argumenterer ofte med at bidragsmetoden gir det beste bildet av produktkostnadene • Bidragsmetoden har imidlertid ofte ikke vært noen suksess i praksis • Palle Hansen oppsummerte metoden i 1987 og mente at det var feil å bare styre etter optimering av dekningsgraden fordi da glemmer en alternativkostnadene Unntatt i Norge, Finland og Danmark pga. dansken Palle Hansens arbeid

  7. Bidragsmetoden (forts.) • Selv om dekningsbidragsmetoden kan være teoretisk god og praktisk relevant, kan den praktiseres feil • Variabiliteten i kostnadene defineres for snevert • Mange ulike kostnadsfaktorer påvirker kostnadene (kostnadsdrivere), ikke bare produsert mengde • Prissetting med dekningsbidragsmetoden kan drive prisene for mye nedover (Kamikaze-prising) • Dekningsbidragsmetoden må derfor settes opp mot alternativkostnaden • Mange norske bedrifter bruker selvkostmetoden selv om de sier at de bruker dekningsbidragsmetoden fordi de stiller krav til hvert produkts dekningsgrad (DB/omsetning)

  8. Selvkostmetoden • Framgangsmåte for all kostnadsfordeling: Pris X mengde • Eksempel: Indirekte kostnader 5,000,000 Direkte lønn 1,125,000 Sats per lønnskroner 4 (400 %) Kostnad per arbeidstim 100 kr Pris på direkte lønn = 500 kr (100 i direkte og 400 i indirekte) • Problemet er at man kan anvende • Gal pris • Gale kvantumsmål • Resultatet kan bli • For høye priser for fordelingsnøkkelen • Manglende kunnskaper om kostnadsdrivere • Uønsket kryss-subsidiering

  9. Hvordan forbedre kalkylene? • Føre mer av kostnadene direkte til produktet • Eksempel: Fordele kopieringsutgifter etter kopikoder og ikke etter antall studenter • Finne bedre indikatorer på hvordan produktene forårsaker kostnader. • Eksempel: Finne fordelingsnøkler som er kostnadsdrivere, at kostnadsdriverne ikke i seg selv er dyre å måle, og at fordelingsnøklene som priser gir riktige insentiver • Sette riktigere priser på å utnytte fordelingsnøkkelenheter • Eksempel: Ikke sette høye priser på å utnytte ledig kapasitet

  10. Aktivitetsbasert kalkulasjon (ABC) • Bidragsmetoden er ofte for kortsiktig til bruk i viktige beslutninger som prissetting og fastsettelse av produktmiks • Selvkostkalkylen genererer krav til dekningsgrad gjennom de valgte fordelingsnøklene • Problemet er at fordelingene ikke viser hva som påvirker kostnadene • ABC blir ofte fremstilt som løsningen på disse problemene, men • ABC er ikke en revolusjonerende ny metode • ABC gir ikke de riktige produktkostnadene men noe som kanskje er gode tilnærminger • Eksempel: Omstillingskostnader kan reduseres med å redusere antall omstillinger, men omstillingskostnadene kan også variere med kapasitetsutnyttelsen ellers (dyrt når det er kapasitetsproblemer)

  11. Aktivitetsbasert kalkulasjon (forts.) • ABC-kalkyler er ikke selvkostkalkyler; noen typer kostnader skal ikke tas med • FoU-kostnader for fremtidige produkter • Overkapasitetskostnader • Bedriftsnivåkostnader • Seriekostnader (ikke fordeles til den enkelte enhet) • Produktspekterkostnader (ikke fordeles til den enkelte enhet) • ABC-kalkyler medfører ikke alltid at noe gjøres annerledes i praksis • ABC mål i seg selv • For komplisert til å forstås • Fordeling av kostnader som er faste også på lang sikt • ABC-kalkylens viktigste funksjon er å rette oppmerksomheten mot store skjevheter i forholdet mellom ressursforbruk og nytte (inntekter)

  12. Aktivitetsanalyser Dette kan være nyttig ved f.eks. konkur-ranse-utsetting • Aktivitetsanalyser er kartlegging av bruken av ressursene i en organisasjon fordelt på kjerneaktiviteter og støtteaktiviteter • I ABC er det kostnadsdriverne og produktkostnader, og ikke aktiviteter og aktivitetskostnader, som står i sentrum • Kostnader kan derfor aggregeres på ulike måter i ABC og aktivitetsanalyser • Eksempel • ABC-analyser i sykehus undersøker kostnader som forårsakes av f.eks. antall innleggelser, antall pasienter, antall undersøkelser • Aktivitetsanalysen undersøker ressursbruk på f.eks. pasientutredninger, operasjoner og journalarbeid • Det er ikke nødvendigvis hensiktsmessig å gjøre aktivitets- og ABC-kalkyler i samme system

  13. Råd ved utvikling av kalkylesystemer • Tenk først på anvendelse • Ha et oppnåelig ambisjonsnivå • Sett av tid til å tenke • Bidragsmetoden er fremdeles relevant og særlig for kortsiktige beslutninger • ABC vil kunne gi god oversikt over segmenter som over- eller undervurderes i de tradisjonelle kalkylene • Fokuser på å løse én oppave godt • Kunnskap om interne prosesser er viktig; vær varsom med å bruke mye eksterne eksperter • Legitimitet er viktig; resultatene kan brukes etterpå

  14. Kunder og kundegrupper forårsaker kostnader (ulikt) i hele verdikjeden FoU-aktiviteter Produktutforming (design) Kundetilpassede produkter (skreddersøm) Markedsføring Ordremottak tilpasset enkelte kundegrupper Mulige tiltak kan være å endre priser på faktorer som forårsaker for høye kostnader Eksempel: Kartlegging av kundelønnsomhet Kunde XOmsetning 10,500 Ordre 1 1,300 Ordre 2 3,600 Ordre 3 4,050Ordrefortjeneste 1,550Kundekostnader Tilpasning 750 Ordrebehandling 300 Markedsføring 500 Distribusjon 400Kundefortjeneste (400) «En virksomhet har ikke lønnsomme produkter, bare lønnsomme kunder» Kundelønnsomhetsanalyser

  15. Japanske kalkylemetoder • To former er utbredte i japansk industri i tilknytning til produktlivssyklusen (PLS) • Målkostnadskalkyle som forkalkyle før produksjonsstart • Kaizen-kalkyle som prosesskalkyle når produksjonen pågår • Både målkostnadskalkylen og kaizen-kalkylen er hjelpemidler i prosesstyring De kan derfor ses på som verktøy i totalkvalitetsledelse (TKL)

  16. Japanske kalkylemetoder:Målkostnadskalkylen • Målkostnadskalkylen • Anslå prisen og omsatt mengde når produktet skal være i markedet • Fastsett krav til fortjeneste • Beregn målkostnaden • Analysér verdikjeden for å vurdere om og hvordan målkostnaden kan nås • Målkostnadskalkylen gjelder for hele produktlivssyklusen • Regnskapet kan på grunn av avskrivninger og renter gi inntrykk av at mange kostnadene påløper jevnt mens de i mange tilfeller er bundet opp allerede fra starten av i PLSen Fra idé til avvikling/vugge til grav

  17. Bundne og påløpte kostnader over tid

  18. Japanske kalkylemetoder: Kaizen-kalkylen • Kaizen-kalkylen • Kaizenkostnad = nåværende kostnad – kostnadsforbedringer • Kaizenkostnaden fastsettes i begynnelsen av hver periode • I løpet av perioden skal man gjennom prosessforbedringer nå kaizenkostnaden

More Related