Strategi for ungdomstrinnet - motivasjon og mestring for bedre læring

1. Strategi for ungdomstrinnet-motivasjon og mestring for bedre læring Julie Lysberg Prosjektleder GNIST Nordland

2. GNIST: partnerskapet • Grunnidéen er at flere parter med samme mål inngår i et PARTNERSKAP for å øke kvaliteten i skolen. • Fra parter til likeverdige PARTNERE som forplikter seg til hverandre • Arena for å drøfte, skape forståelse og forpliktelse • Fokus både på LÆREREN og LÆRERUTDANNINGEN

3. GNIST Nordland • Arbeidsutvalg: Utdanningsforbundet, KS, Universitetet i Nordland og Fylkesmannen i Nordland • Gir mandat til prosjektleder: • Nært knyttet til strategi for ungdomstrinnet fra KD • Drøftingsarena for arbeidsoppgaver og framdriftsplan for prosjektleder • Utvidet partnerskap

4. Mandatet til GNIST GNIST skal målrette og samordne innsatsen for å heve skolens kvalitet gjennom å bedre lærernes kompetanse og bidra til god og stabil rekruttering til læreryrket

5. Hva blir nå fokus for GNIST? • Økt kvalitet i lærerutdanningene • Økt kvalitet i lærerprofesjonen • Økt kvalitet i skoleledelsen • Økt status for lærerne • Økt rekruttering til læreryrket og lærerutdanningene

6. ”Nye stillinger for regional GNIST opprettes i tråd med partnerskapsmodellen” Stillingene skal sikre tid og ressurser til arbeidet med strategien i de fylkesvise partnerskapene. Hovedoppgavene blir arbeid som følgerav: • Gjennomføringsstrategien for ungdomstrinnet • Oppgaverknyttet til rekruttering, omdømmebygging og videreutdanning • Andre spesifiserte oppgaver med GNIST-relevans

7. Stortingsmelding 22 (2010-2011) Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant ungdomstrinn Egen strategi for gjennomføring

8. Forankring: Overordnede mål for grunnopplæringen • Alle skal inkluderes og oppleve mestring • Alle skal beherske grunnleggende ferdigheter • Alle skal fullføre videregående opplæring

9. Ungdomstrinn i utvikling 2012-2017 Ulike tiltak for å gjøre opplæringen mer praktisk og variert mer motiverende, utfordrende og relevant for elevene

10. Motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk og variert undervisning

11. Sentrale tiltak i strategien • Skolebasert kompetanseutvikling i klasseledelse, regning, lesing og skriving for lærere og skoleledere • Skoler som har godt fungerende profesjonsfellesskap ser ut til å ha bedre evne til å skape en god opplæring for elevene enn skoler der lærerne arbeider mer individuelt. • Utvikling av beskrivelser av god klasseledelse og god undervisning i regning, lesing og skriving • Ressursgrupper med deltakere fra GNIST-partnerne, forskere i klasseledelse, Matematikksenteret, Lesesenteret, Skrivesenteret, NAFO, universitet og høyskoler. • Bistand og tilrettelegging for lokalt utviklingsarbeid • Lærerutdanningene / UH-sektoren. Beskrivelser og støttemateriell. • Nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap, samarbeid og deling • Regional GNIST. Nettverk av skoleeiere. Nettverk for kompetansedeling for ledere og lærere.

12. Prosjektleders oppgaver • REVITALISERE regionalt partnerskap • INFORMERE – om GNIST generelt og satsingene innenfor strategien for ungdomstrinnet spesielt • Bidra til god DIALOG om satsingene – mellom nasjonalt og lokalt nivå • KOORDINERE – for eksempel kompetanseutviklingsbehov og utrulling skolebasert kompetanseutvikling • STØTTE SKOLEEIERE i utvikling av egne tiltak – direkte eller gjennom nettverk, også de som ikke er med i SKU • Bidra til å gjøre kjent RESSURSENE FOR UNGDOMSTRINNET som er utarbeidet av Udir: www.udir.no/ungdomstrinnet • Tilrettelegge for ERFARINGSUTVEKSLING – mellom kommuner, internt i kommuner mellom skoler, mellom lærere og mellom skoleledere • Ta utgangspunkt i ETABLERTE NETTVERK i dette arbeidet, evt opprette nye ved behov

14. Skolebasert kompetanseutvikling Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. S.6 i rammeverket for skolebasert kompetanseutvikling

15. 6 prinsipper for skolebasert kompetanseutvikling

16. Skolebasert kompetanseutvikling Pilotering 37 skoler skoleåret 2012-2013 Tilbud om støtte til alle skoler med ungdomstrinn H2013-V2017

17. Et misbrukt forskningsresultatHargreaves & Fullan (2012) • Læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie, 2008) • Læreren ER nøkkelen – men det betyr ikke at vi skal fokusere på og utvikle individuelle lærere • Høyt presterende (skole-)systemer kjennetegnes av at så å si samtlige lærere er i bevegelse. Det er et skoleanliggende, et profesjonsanliggende, et systemanliggende (Eirik Irgens, NTNU)

18. leses fra høyre mot venstre(Eirik Irgens, NTNU)

19. leses fra venstre mot høyre(Eirik Irgens, NTNU)

20. GNIST- -partnerskapets målsettinger • GNIST: ”Tydeligere ledere som tar aktivt ansvar for utviklingen i skolen! ” • UTRINN: Satsing på skolebasert kompetanseheving, lederutvikling • GNIST: ”Tettere kobling mellom UH og skoleeiere og skoler i skoleutviklingen!” • UTRINN: Planlegging og koordinering mellom UH og skoleeiere, arbeidsplassbasert innsats fra UH • GNIST: ”En lærerprofesjon som er preget av engasjement og grundig vitenskapelig basert praksisutvikling” • UTRINN: Ressursgrupper fremskaffer og produserer pedagogiske ressurser til inspirasjon og nytte • GNIST: ”Raskere implementering av ny, praksisrelevant kunnskap!” • UTRINN: Pedagogiske ressurser samles på ett nettsted: udir.no/ungdomstrinnet …sammenfaller med utrinnmålene!

21. http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/

22. Framdriftsplan • Skoleåret 2012/2013: • Pilot i 12 fylker, bla. Nordland • 6 UH-institusjoner er pilottilbydere • Pilotkommuner Bodø og Meløy • UH-tilbyder: Universitetet i Nordland i samarbeid med Lesesenteret og Matematikksenteret • Prosjektleder Regional GNIST – støtte til våren 2014 • Fra H2013 – fullskala-implementering: • Fordeles i puljer. 4 puljer? • Nordland – fordeling av 135 skoler med u-trinn • Universitetet i Nordland sentral, men kanskje også andre tilbydere • Tilbud – men sterk forventning fra partnerskapet om å benytte det… • Rammeverk (justeres) + erfaring fra pilot danner grunnlaget for innholdet

23. Økonomi • Midler tildeles over statsbudsjettet, klart i mars 2013: • Egne midler til UH-tilbydere • Egne midler til skoler og skoleeiere • MEN: det forutsettes også at skoleeierne bidrar med egne ressurser til utviklingsarbeidet (Rammeverket s. 10) • Alle etterutdanningsmidler i «Kompetanse for kvalitet» vil rettes mot satsingen på ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling • Fordeles i fht. puljene

24. «Skal vi få enda ei ny satsing???» Skolebasert kompetanseutvikling bygger på, og er en videreføring av, de gode erfaringene fra tidligere og eksisterende satsinger: • Gi rom for lesing! (2003-2007) • Lærende nettverk (2004-2009) • Kunnskapsløftet – fra ord til handling (2006 -2010) • Bedre vurderingspraksis (2007-2009) • Vurdering for læring (2010 -2014) • Bedre læringsmiljø (2009-2014) • NyGIV (2010 -2013) • Veilederkorps (2010-) • SKUP – Skole- og kommuneutviklingsprogrammet (2010-) • …..

25. Veien videre • Informasjonsbrev kommer om GNIST, strategien for ungdomstrinnet og skolebasert kompetanseutvikling • Fra GNIST Nordland • Fra Kunnskapsdepartementet v/GNIST-sekretariatet • Regionvise informasjonsmøter for skoleeiere og skoleledere • Kartleggingsskjema sendes ut, frist mars 2013 • Mars 2013: samordning av skolenes behov og UH-sektorens kapasitet/tilbud • April 2013: Fase 1 klar? • Oppstart fase 1 høsten 2013 • Skoleeiere som ikke blir med i fase 1 skal likevel drive eget utviklingsarbeid rettet mot ungdomstrinnet, prosjektleder skal støtte dette