Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite?

1. Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Kim Holmén, Norsk Polarinstitutt

2. Klimamodeller og vurderinger av effekter av klimaendringenebygger på mange pålitelige og godt forståtte forutsetninger,men samtidig er usikkerhet i modellene en generell utfordringmed hensyn til klimaendringer.NorACIAs resultater utgjør i så måte ikke noe unntak.

3. Numeric approximation 1990 1990 1995 1995 2001 2001 2007 2007 IPCC AR4

5. Det er usikkerhet i klimamodellenes beregning av fremtidens klima. Dette skyldes at vi ikke vet nok om hvordan: • de naturlige variasjonene vil foregå, • menneskenes bidrag til klimaendringene vil bli • hvor godt mange av de grunnleggende forutsetningene i klimamodellene våre stemmer med virkeligheten. • Forståelsen av prosessene som styrer klimautviklingen er fremdeles ikke fullstendig. • Det kan også finnes prosesser i naturen som vi ikke kjenner til ennå, og følgelig ikke har inkludert i modellene. • I det komplekse klimasystemet er det også mange mekanismersomvirkersammen, hvorenkeltelementerkanforsterkeellersvekkehverandre. • Modeller kommer alltid til å være forenklinger av de kjente prosessene.

6. Hva vet vi ikke om klimaendringene som vi trenger å vite? Viktige prosesser • Skyer i Arktis • Is (energi hav-atmosfære) • Snø • Albedo • Dypvanndannelse • Frysing/smelting

7. Nårsågrunnlaget for å beskriveklimautviklingerusikkert, vilusikkerheten øke i forhold til effektene for økosystemeneogdetbiologiskemangfoldet. • Vi hari dag hellerikke en god forståelseavhvordan de ulikearteneellerheleøkosystemetendrer seg med et endret klima.

9. Enkelt og generelt forklart kan man si at usikkerheten øker fra nivå til nivå. • Den usikkerheten som skyldes usikre klimaberegninger får et tillegg av usikkerhet når klimaeffektene på økosystemer og biologisk mangfold beskrives. • Samfunnseffektene er i sin tur enda mer usikre på grunn av usikkerheten på begge nivåer under, i tillegg til usikkerheten rundt samfunnets reaksjoner og tilpasning.

10. Overvåkning av klimautvikling må sikres • Det er avgjørende at klimaet i Arktis overvåkes over lengre tid, • både for å kartlegge faktiske trender, • øke forståelsen av prosessene • for å evaluere hvor godt klimamodellene treffer.

11. East Svalbard • natural environment for • Scientific studies • Environmental monitoring • Education • Global baseline areas • should be excluded • Important challenges: • Acquiring baseline data • Developing new techniques with minimal footprint

12. Forståelseav de store ogsmåfysiskesystemenesomstyrerklimaetiArktis • Vi forstår fortsatt ikke godt nok hvordan havstrømmene eventuelt kan endre seg med endret temperatur og større avrenning av ferskvann fra land, • vi forstår ikke alle effekter av de store luftstrømsystemene og heller ikke skyenes innvirkning på klimaet i norske arktiske områder. • Beregningene av tempoet for smelting av isbreer og iskapper på land (og dermed bidraget til havnivåøkning), samt smelting av havisen i Arktis, har ikke fanget opp de raske endringene som faktisk skjer. • Dette er områder vi er nødt til å prioritere for å kunne lage bedre beregninger av både klimaet i Nord- Norge, på Svalbard ogihavområdene, samthvilkekonsekvenserklimaetidisseområdenekanha på det globale klimaet.

13. Tilpasningkreverkunnskap • Tilpasningavsamfunnetmåtautgangspunkti den forventedeklimasituasjonen. • Kunnskapomklimatilpasningmåfremskaffesogutviklesisamarbeidmellomeksperterogpraktikere, brukereogbeboerei de områdersomberøres. • Detersærligviktig at dettashensyntilkunnskapom spesielle lokale forhold som kan være relevant for klimatilpasning, også om disse ikke er direkteknyttettilklimaendringer

14. NorACIAsklimaberegningerbaserer seg på nedskaleringer av globaleklimamodeller, noesominnebærer at eventuelleunøyaktigheterellerfeili de globalemodellenekangi store utslagiberegningene av det lokale og regionaleklimaet. • Når de lokaleogregionaleberegningeneitilleggbaserersegpåfåmodeller, er usikkerheten knyttet til beregningene endastørre. Norsk KlimaSenter

15. Senter for klimaogmiljøi Tromsø • RegjeringenvilgjennomSenter for klimaogmiljøtilrettelegge for kunnskapsutviklingsomgjørNorgei stand til å forvaltevåreressurserogøkosystemerihavogpå land inordpå en bærekraftigmåte, oggiviktigebidragtilkunnskap av global betydning knyttet til klima- og miljøendringer i Arktis • Ved å styrkeforskningogutdanninginordogbyggeoppkunnskapsbasertforvaltningkanNorgeliggeiforkantavutviklingenogutviklenyetiltak for å møteutfordringeneogbrukemulighetenesomoppstår. • Hovedmål for senteret: • Senter for klimaogmiljøskalbidra med kunnskapsomgjørNorgetil den fremsteforvalteravmiljøetognaturresurseneinordområdene. • Senteretskalvidereutviklestil et internasjonaltledendesenter for forvaltningsrelevantforskningpåklimaogmiljøinordområdene.