120 likes | 215 Views
FRA PASIENT TIL FORBRUKER . VALGFRIHETENS KONSEKVENSER -. Thor Øivind Jensen Inst for adm org, UiB Thor.o.jensen@aorg.uib.no. Tenner, kropp og dannelse. Min besteforeldre fikk innsatt plomber som statussymbol
E N D
FRA PASIENT TIL FORBRUKER. VALGFRIHETENS KONSEKVENSER- Thor Øivind Jensen Inst for adm org, UiB Thor.o.jensen@aorg.uib.no
Tenner, kropp og dannelse • Min besteforeldre fikk innsatt plomber som statussymbol • Mine foreldre så daglig tannpleie og regelmessig avsetning av penger til tannlege som grunnleggende for oppdragelse og anstending mestring av verden • Jeg er i en verden der tenner er et sentral element i personlig kroppskontroll, image og anseelse. Vise ansvar for egen kropp, dens helse og dens framtredelse. • Kontrasten er de systemer som ikke har forebyggingsmoral og –praksis, mens om må ta kriser når de oppstår.
Det helt spesielle i Norge • Tennenes spesielle posisjon for oss gjennom mange generasjoner er koblet til • NORSK PRIVATMARKEDSLØSNING • Underlig, paradoksal, betinget av spesielle historiske betingelse (V. Erichsen) • Den norske tannløsning skaper også en VALGFRIHET som er unik og paradoksal i det norske velferdssystemet • Valgfrihet skaper ansvar og former oss som borgere • Markedsbasert valgfrihet gir oss sosial skjevfordeling i fri utfoldelse • Skoletannhelsetjenesten unik i å skape ansvar, moral, og praksiser for et langt liv
Møte i svingdøra ? • Tannhelsetjenesten står overfor deprivatisering i større eller mindre grad. Inkludering i et tradisjonelt statlig velferdsregime. • Det tradisjonelle velferdsregime var basert på standardisering, behovsprøving ovenfra og lite valgfrihet. De er på vei mot delprivatisering, rettighetsorientering, marked og valgfrihet
To hovedtema • 1. Hva er særtrekk ved den norske ”post”moderne forbruker. Særtrekk som skal og må forme tannhelsetjenesten ? • Gitt at tannhelse skal sterkere innunder velferdstaten: • 2. Hvilke problemer og dilemma reises ved velferdsstatsgjøring. Hvorfor er folks valgfrihet smertefull.
VALGFRIHET I HELSEPOLITIKKEN • Styringsvirkemiddel (NPM, fritt sykehusvalg etc) • Del av rettighetsutvikling og inkludering av borgerrettigheter i helsesektoren • Grunnlegende del av kulturendringen hos borgere/forbruker. Retten og plikten til å ta ansvar og velge/handle • Store implikasjoner for informasjon, organisering , rettigheter
Den moderne norske forbruker 1 • VALGFRIHET er i senter for mange prosesser • Et marked av muligheter • Framprovosere endring • De norske kunder til tannhelse i ØstEuropa, Spania etc • Å etablere seg som aktør. Å kunne ta ansvar • Valgfrihet den mest grunnleggende forbrukerettighet som styrer de andre, for eksempel informasjon og rettigheter • Valgfrihet er frihet til å være ”irrasjonell, inkonsistent etc” • Irrasjonell bekymring ofte bra (kugalskap) • Forbrukeren må og skal prioritere, de er ikke bare lunger eller tenner
Den moderne norske forbruker 2 • Store ressurser av penger, kunnskap og ambisjoner • Vil bruke MYE på helse, vil ta ansvar • Og krever ”bang for the buck” inkl klagerett , kvalitet og rettigheter • Er bekymret for helse • En kvalitativt ny type tilleggsbekymring • Ser det som mulighet og plikt å ”designe seg selv” (trim, kosthold, utseende) • Sterkere toleranse for forskjeller • Sterkere krav om minimumsrettighter og verdighet for alle • Helse, image og egendesign glir over i hverandre
Den moderne norske forbruker 3(alternativistproblemet) • Både tillit og mistillit til ekspertise • Stor interesse for fakta og nye sannheter • Vil velge sine sannheter og terapiformer • Markant økning i ”alternativ helse” • 30 % bruker siste år • Etablerte systemer møter mistilitt og usikkerhet (med gode grunner) • Amalgam • Nye holdninger og nye inforessurser skaper aktiv shopping og store kunnskaper av mange typer
De klassiske velferdstatsproblemer(mye norsk forskning 1970-90) • Litt sosial skjevfordeling også her • Velferdsstatens paradoks • Andre typer skjevfordelingsmekanismer • Tilgjengelighet • Venterom, telefon, ventelister, tilgangstruktur, behovsprøving • Det vanskelige totalansvaret, kvalitativt ulikt etterspørselsansvaret • Informasjon gis ikke ved dørene • Åpningstider, tilgang, muligheter, rettigheter • Rettigheter ses ikke som naturlige • Likhetskravet er vanskelig å realisere
Oppsummering (noen ganger er det framtidsretteet å være gammeldags) • Tannhelsetjenesten lang tradisjon i å ikke ha de problemer de klassiske systemet sliter med (tilgang, informasjon, valgfrihet) • Ikke vant til å håndtere totalansvar • Sosial skjevfordeling som ansvar • Også de alternatives helsetjeneste • Har brukere med en helt spesiell kultur med mange generasjoners trening i å ha eget ansvar i ryggraden.