Hvorfor ruser ungdommen seg?

1. Hvorfor ruser ungdommen seg? Hans Olav Fekjær Oslo 6.5.2011

2. Temaet er omfattende ... Så jeg må konsentrere meg om det mest sentrale ved ungdom og rus, og kan ikke bruke tiden på å snakke om • Rus som voksenhets-symbol • Alkoholvarer som hyggesymboler • Alkoholvarenes smak • Drikkepress • Vinsnobberiet • Forskningen som viser at de biologiske teoriene om dopamin o.l. er feil

3. Det hevdes at rusmidler ..... • gir følelse av velvære • gir godt humør • øker selvtilliten • fjerner hemninger • bedrer kontaktevnen • demper angst • øker den seksuelle lysten Er det magiske stoffer ?

4. Men vi vet alle at det ikke er sant, for • Noen blir glade og noen triste • Noen blir snille og andre blir sinna • Noen blir våkne og andre blir trøtte • Noen blir aktive og andre blir passive • Noen blir stille og andre pratsomme • Noen blir vennlige og andre fiendtlige o.s.v. Man kan ”bli” hva som helst!

5. Hva er så kjennetegnet på det vi kaller (kjemisk) rus? Kjennetegnet er at • enhver sinnsstemning, og • enhver atferd forklares med inntak av rusmidler. Det antas å skje en forvandling av personligheten, slik at individet ”ikke er seg selv”.

6. Det ytrer seg ved at vi sier... • Det skjedde fordi han var rusa/beruset • Han visste ikke hva han gjorde • Han er ikke egentlig slik Samtidig tilsier vår generelle moral: ”Tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.”

7. Kjemisk rus gir derfor en egen frihetsfølelse ...som alle som har vært ”på fylla” har kjent: ”Nå er det ikke så farlig hva jeg sier og gjør” Og det er ikke like farlig, for atferden har ikke de samme konsekvenser for selvbilde og rykte.

8. Det er ikke like farlig om jeg... • sier noe andre synes er dumt • søker kontakt med det annet kjønn • danser dårlig eller synger falskt • uttrykker sterke følelser • mislykkes • foretar seksuelle impulshandlinger • gir blaffen i plikter og oppgaver • er hensynsløs og egenrådig • blåser ut all min aggresjon

9. ”A self-handicapping strategy” Vi bedømmer folk mildere hvis de er indisponert eller har et handikap. En lang rekke eksperimentelle studier viser at når mennesker frykter nederlag, velger de oftere å ta alkohol eller andre rusmidler (for å oppnå mildere bedømmelse).

10. Et eksempel på self-handicapping 64 mannlige studenter fikk høre at de deltok i en smakstest. Halvparten fikk høre at de etterpå skulle møte en gruppe unge damer som skulle notere på et skjema hvor tiltrekkende de fant guttene. De som fikk høre at de etterpå skulle vurderes av unge damer, drakk gjennomsnittlig dobbelt så mye som de andre.

11. Vanlige reaksjoner – eksempel 1 • Når en kvinne blir slått av partneren, kan hun si at han er et ”brutalt beist”. • Når han ikke gjør pliktene sine, kan hun si at han er en ”doven slask”. • Men hvis han har drukket først, sier hun: ”Han er egentlig snill, men drikker for mye”

12. Vanlige reaksjoner – eksempel 2 • Når en ung mann tas for tyveri, pleier familien å reagere strengt. • Men hvis han går på heroin, vil man si: ”Du må slutte med stoff!” Da oppfattes ikke tyveriet som en ekstra ”synd” i tillegg til bruken av heroin.

13. Peer Gynt – på mor Aases dødsleie: Peer: Jeg vet jeg har skylden. Hva gavner jeg minnes derom? Mor Aase: Du! Nei, den fordømte fyllen, fra den var det ulykken kom. Kjære gutten min, du var jo drukken, da vet en ei selv hva en gjør. Begge finner trøst i fylla (men tilgivelsen gjør det lettere for ham å gjenta atferden.)

15. Mange sier: Dårlig fylleatferd skyldes bare at noen har ”drukket for mye” Men med et alibi vil folk leve ut både gode og dårlige impulser: • Den morsomme festdeltakeren • Voldsforbryteren • Den spontane vennen • Den som bøller og gjør hærverk • Den som flørter eller lar seg forføre • Brannstifteren Alt er en følge av den samme formildende omstendighet Logikken forteller det samme som erfaringen: Får vi mye av det gode, får vi mye av det dårlige også.

16. Vet man virkelig ikke hva man gjør – 1: • Tenåringer har hjemme-alene-fest med stor hemningsløshet. Plutselig kommer foreldrene hjem. Øyeblikket etter er alle hemninger på plass... • Hemningsløs slåsskamp i Storgata om natta. Så dukker politiet opp.... ”Plutselig ble jeg edru” er et vanlig fenomen. Hemningsløs er man så lenge det passer.

17. Vet man virkelig ikke hva man gjør - 2 • Bare 5 % har minst to ganger siste år gjort noe de angrer etter drikking • Langt flere har gjort ting de setter pris på Hvis man virkelig ikke visste hva man gjorde, så var det tilfeldig hva som skjedde. Folk ville heller betalt for å unngå en slik tilstand! Men rus gir tilsynelatende en uimotståelig lyst til å gjøre akkurat det en har lyst til. For den som har mange forbudte impulser, kan det være verdt både utgifter og helsefare...

18. Vet man virkelig ikke hva man gjør - 3 • Alkohol dannes naturlig av gjærsopper når karbohydrater lagres i vann • Antropologer fant at noen samfunn brukte alkoholen, andre ikke • De fant mange samfunn hvor selv høy promille ikke ga hemningsløshet • Der det var hemningsløshet, var det etter klare regler • Flere samfunn lærte hemningsløsheten under den hvite manns innflytelse

19. Vet man virkelig ikke hva man gjør - 4 • Men alkohol gjør da at en blir ”sløv”? • Det gjør sovemidler like mye, uten å gi hemningsløshet og normovertredelser når en er våken før, under og etter søvnen • Det spesielle ved rus er den tilsynelatende selektive lammelsen av evnen til å huske atferdsnormer, mens handlekraft og andre evner i god behold.

20. Ungdom er ikke bare de som mest bruker ulovlige rusmidler, men bruker også alkohol mer til rus:

21. Hvorfor ruser ungdom seg mest? • Ungdom er ferske i sin rolle som nesten-voksne • Det må medføre usikkerhet – ”Vil jeg lykkes?” • Det gir frykt for å dumme seg ut og behov for et alibi for å utfolde seg • Ungdommen er dagdrømmenes tid, fordi en har mange forbudte lyster (f.eks. selvhevdelse og det annet kjønn) • Da er det attraktivt ”å ikke vite hva en gjør” • Alibiet rus øker motet og demper angsten • Rusen gjør det ”tillatt” å leve ut forbudte lyster med et minimum av skade på selvbilde og rykte • Å være edru krever mer mot, særlig hvis andre er i rus

22. Men hvorfor bruke ULOVLIGE rusmidler? • De fleste holder seg til hasj, evt. også sentralstimulerende stoffer • Å bruke det tross samfunnets sterke advarsler uttrykker opposisjon mot ”the establishment” • Bruken finner sted i grupper og miljøer som vil definere seg som selvstendig tenkende avvikere • Miljøene kan definere alkohol som verre pga bakrus etc.

23. Men hvorfor bruke heroin o.l.? Norske data viser at de aller fleste tunge stoff-misbrukere har hatt store problemer i oppveksten:

24. Veien til tungt stoffmisbruk • Traumene som tabellen viste, forteller at de kan ha det lite trivelig både hjemme og i nærmiljøet • Og særlig på skolen, hvor de dropper ut • Da søker de miljøer med likesinnede • ”Ikke de som mor ville jeg skulle leke med” • I disse gruppene er stoffene et slags medlemskort som skjelner ”oss” fra ”dem” • Stoffbruken gir stadige oppgaver, en daglig jakt etter penger og varer – ikke noe kjedelig liv!

25. Typiske uttalelser fra stoffmisbrukere • ”Jeg tenker ofte på å slutte med dette livet, men det er jo bare det jeg kan” • ”Jeg må jo være narkoman, for ellers er jeg bare en dust uten ordentlig ungdomsskole-eksamen” • ”Problemet er ikke å slutte med stoff, men å leve et annet liv”

26. Samfunnets hovedfeil overfor tunge stoffmisbrukere • Mange tror hovedproblemet er at de er ”hekta” på stoff • Og venter at uten stoff skal de leve som oss andre • Men de fleste har ikke levet ”normalt” fra puberteten • Et hovedproblem er manglende selvtillit og ferdigheter • Metadon o.l. kurerer stoffavhengigheten, men de fleste bruker da andre rusmidler, beholder sitt miljø og sin identitet som stoffmisbrukere • Den vanskeligste utfordringen er å gi dem et verdig liv uten urealistiske krav, by dem oppgaver de mestrer

27. Hvis du vil lese mer om dette, - eller lese om forskningen bak - eller finne henvisninger til relevant litteratur Kan du lese i min bok RUS – bruk, motiver, skader, behandling, forebygging og historikk Gyldendal Akademisk, 3. utgave 2009.