150 likes | 191 Views
- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten. Trond Markestad. ”Sen språkopplæring gir skoletapere” Oppland arbeiderblad 29. mai 2006. 500 fulgt fra 3 til 16 år: ”Gapet fra de første årene forsvinner ikke, men holder seg konstant”
E N D
- HsPro Hvorfor tenke nytt rundt dataprogram i skolehelsetjenesten Trond Markestad
”Sen språkopplæring gir skoletapere” Oppland arbeiderblad 29. mai 2006 500 fulgt fra 3 til 16 år: ”Gapet fra de første årene forsvinner ikke, men holder seg konstant” Konklusjon: ”Barnehagene må starte språkopplæring allerede mellom ett og to år”
Barneombudet mai 2006 kommenterer at 2000 skolebarn pr helsesøster ”En hel generasjon barn kan få varige skader”
Folkehelsa 2006 3-5% av guttene og 10% av 15-16 år gamle jenter har søkt hjelp for psykiske plager siste år. Forsker: ”Alle skolebarn må screenes for psykiske plager hvert år”
Behov nasjonalt og internasjonalt? • Forebygging er viktigste satsingsområde • Honnørord? • Mange mener å ha ”svaret” • Lite er evaluert vitenskapelig • Ofte ”bruddstykker” som er evaluert • Kunnskap etablert gjennom forskning er grunnlaget for gode programmer og god undervisning
Tilstand egnet for screening HVIS: • Sykdommen er et betydelig helseproblem • Godt utbygd og velprøvd behandlingsapparat • Behandlingsapparatet nødvendig kvalitet og kvantitet • Latent eller preklinisk stadium • Passende test eller undersøkelse • Tilstandens naturlige forløp må være kjent • Undersøkelsesmetoden enkel uten særlig ubehag • Akseptert av befolkningen og gi høy frammøteprosent • Utgiftene skal avbalanseres over hele helsebudsjettet • Ikke engangstilfelle, men fortløpende prosess
Forebyggende og helsefremmende arbeid blant barn og unge • Gjøres mye – 100 års tradisjon • Mange ideer – mange ildsjeler • Behov og fokus skifter • Mange på ”markedet” • Hva og hvordan evalueres tiltak? • Alle tiltak kan ha utilsiktede bivirkninger • Alle nye tiltak bør inkludere krav om tilstrekkelig evaluering
Hva gjøres? • Lite forskning over tid • Unntak: Mor-barn-studien? • Mange enkeltprosjekter • Lite holdbar intervensjonsforskning • For små studier • For kortvarige studier • For fragmenterte/ikke satt i sammenheng
Kanskje forebyggingens største utfordring:Vet vi hva vi setter i gang? • Hva er viktig å oppdage? • Hvor gode er vi til å oppdage det? • Hva kan vi gjøre med det? • Hva har effekt? • Kan vi skape problemer? Frode Heian 2006
ER: Journalsystem Følger utvikling hos det enkelte barn Generer enkel statistikk for rapporter Frammøte ER IKKE: System for overvåkning av helsetilstand i barnegruppen System for å se på sammenheng mellom utviklingstrekk System for å se effekt av våre tiltak Hva er og hva er ikke HsPro
Amming Amming ? Amming ”Flink til å amme” ”Ingen ammeproblemer” ”Såre brystvorter” ”Ammer ikke” Eksempel: Amming √ T
Eksempel: Amming Amming Fullamming Delvis Ingen
Hva kan oppnås • Se utvikling over tid i befolkningen • Familienes helse/kår og barnas helse • Se effekt av tiltak • Eks amming i fht kort barselstid • Økt aktivitet/kost vekt • Se hvor godt våre instrumenter forutsier vansker • SATS, Språk 4, andre Skolevansker
Bergen kommune • Helseetaten • Helsestasjon • Skolehelsetjenesten • Høgskolen • Mange aktuelle • Mastergrader • Doktorgrader • Universitetet • Pediatrisk inst • Samfunnsmedisin • HEMIL • Folkehelseinst. • Med. fødselsreg. Barn og familie i Helsestasjon Skole Politisk vilje Infrastruktur Sosial-helsedir Helse-omsorgsdep Følge utvikling (f.eks.vekt, vaksine, ernæring Måle effekt av tiltak Måle bruk av ressurser