Skalldyr + MVP= sant? -muligheter og utfordringer

1. Skalldyr + MVP= sant?-muligheter og utfordringer Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge, Oslo Skalldyrkonferansen 02.11.2009Måltidets Hus, Stavanger

2. Har vi næringsaktører innen skalldyr?

3. Norske skjell er etterspurt i markedet • Europeiske skjellmarkedet er stort 600-800.000 tonn • Skjellnæringen skal ha anerkjennelse for det som er gjort i markedet • Norske skjell har muligheter i ulike markeder • Økologisk merkegodkjenning (DEBIO) er klart • Lang ren kyst som muliggjør leveranser på andre tider enn produsentene lenger sørpå, da mellom- europerene har problemer med å levere => HVORDAN SKAL EN GRIPE DENNE SJANSEN AN?

4. Status blåskjell • Få aktører igjen – som jobber fra hånd til munn • Noen har forsøkt å strukturere de beste, men møter motstand pga lite effektivt logistikk, uforutsigbar forekomst av algegift, ingen varige/godt innarbeidede samspill med markedene. • Blåskjelldyrking i Norge er en kostnadskrevende øvelse. • Fullstendig restrukturering må kanskje til? Clustere? • Forpliktende samarbeid i Norge må løses.

5. Blåskjell:IN etterlyser fra aktørene: • Felles plan fra næringen rettet mot hele verdikjeden og de ulike markeder. • Finansieringsplan for hele satsingen • Hvilke flaskehalser søkes det midler fra VM-apparatet • Er skjell aktuell som en PO (produsent organisasjon)? • INVESTINOR KONTAKT? http://www.investinor.no • Planer i Vestlandsrådet for videre blåskjellsatsing etc. foreligger – hvor er næringsaktørene i disse planene? • Hva trenger dere? • Hva er strategien Deres?

6. Østers (flatøsters) • Norsk marked. Stort europeisk marked. • Bømloskjell er etter det vi vet den eneste østersaktøren som er som har solgt østers de siste årene, og salget har vært stabilt på ca 15 000 til 20 000 stk til en verdi av i underkant av kr 200 000,-. Dette har på langt nær vært tilstrekkelig å finansiere driften som allerede ble etablert i 1998. • Finansieringen av driften her skjedd i kraft av et utall utførte prosjekter. (Ikke IN finansiert de siste 8 årene). • Til tross for østersmiljøet rundt Eivind Bergtun og Bømloskjell er landets ledende, så klarer de ikke å vise oss at denne næringen kan klare å stå på egne bein.

7. Kongekrabbe - Norway King Crab AS • Har som mål å levere levende kongekrabbe av høy kvalitet gjennom hele året. Transporterer i dag levende kongekrabbe med godt resultat, ca. 5% dødelighet. Markedspotensialet er stort, 6400 tonn bare i Sør-Korea. Selskapet har forskningsaktivitet i Russland. • Det er store behov for forskning- og utvikling for å løfte levende sjømat som en nisje i det internasjonale sjømatmarkedet. Kunnskapsnivået er lavt, og aktivitetene må koordineres og løftes på et overordnet nivå. • Spesifikke utfordringer: - optimalisere fangst – Oppbevaring - Fôr, tetthet, måle kjøttfylde- Pakking – Logistikk - Markedstilgang • Vanskelig å komme inn på det kinesiske markedet på grunn diverse krav til ulike sertifikater • Etiske aspekter • Dyrevelferd • Spredning av arter til andre miljø

8. Taskekrabbe - • Hitramat AS største leverandør av taskekrabbe i Europa. • Møter stor konkurranse fra Irland og Skottland. • Største utfordring er tilgjengelighet av god teknologi til overkommelig pris. • Andre aktører: Sigurd Løkeland AS, Rørvik Fisk AS, Bodø skalldyr AS

9. Andre arter: • Hummer, • Kråkeboller, • Snegler

10. Vedr. finanskrisen: • IN er tilført ”betydelige” økte rammer, men ikke nok midler vs etterspørsel fra kunder. • INs evne til tap er ikke annerledes – INs virksomhet er styrt av egen lov, har et hovedstyre og vi må forholde oss til våre eiere • => IN har IKKE anledning til å ta større risiko enn tidligere

11. Produkt- differensiering Eksempel:Blåskjellnæringen 50 Til konsument + Kommunikasjon Kostnader NOK/kg Fra distributør 15-25 + Optimalisering Fra skjelldyrker til mottaksanlegg = Lønnsomhet 1-10 Produksjons- kostnad Historisk Framtid

12. Hva legger vi i bedriftsnettverk ? • Bedrifter som inngår et forpliktende samarbeid mot markedet. • Nettverket skal med basis i markedsanalyser utvikle produkt-fortrinn som gir merpris (produktdifferensiering) • Det skal ligge oppside for alle deltakere i nettverket. • Minimum 3 parter i samarbeidet – eks. settefiskprodusent, matfiskprodusent, slakteri (eventuelt utenlands kunde)

13. Overordnet mål for programmet- øke markedsverdi pr. kilo råvare Hvordan? Være pådriver for tiltak som øker markedsorientering i sjømatnæringen eller sagt på en annen måte: Adferdsendring – fra produksjonsorientering til markedsorientering

14. Markedsorientering er det motsatte av produktorientering • Produktorientering: • Vi har varer – vi må vi bli kvitt • – jo mer vi blir kvitt – jo mer kan vi produsere • ”forhåpentligvis får vi en pris som gjør at vi tjener penger”

15. Markedsorientering er det motsatte av produktfokus . . . • Markedsorientering: • Vi må levere produkter som vi har forutsetninger for å tjene penger på • – med utgangspunkt i de fortrinn vi kan utvikle – og de behov og ønsker utvalg av markedet har

16. Status MVP nettverk mai 2009

17. Søknader til Marint verdiskapingsprogram • IN har fått inn flere søknader fra næringsaktører som vil ut i verden med sine produkter. • Hvor vet ikke alle. Noen vil til Polen, andre til BeNeLux og andre vil eller også er allerede i Frankrike-markedet. • Eksempel blåskjell: Skal det være naturellskjell eller i MAP? Etc.

18. Til forprosjektsøknader,Marint verdiskapingsprogram • Flere aktører figurerer på ulike søknader. • Disse blir bedt om å velge ett prosjekt og ville dette. • Vel så viktig er at bedriftene må ha noe å selge. Det kan være vanskelig å se at alle har det, og et minimum må være at det foreligger enighet om samarbeid om råstoff for MVP. • Videre stilles krav til kapitalisering av selskapene. INs midler skal ikke være eneste finansieringskilde for aktørene. Det forutsettes selvfølgelig at de har noe kapital selv.

19. Gitt enighet om veien videre: • Dersom aktørene enes om satsing videre vil IN kunne stille med MVP midler til Forstudie / forprosjekt og der aktørene bruker ekstern konsulent. • IN kan ikke pålegge aktørene å bruke gitt person, dere skal foreslå hvem dere vil bruke. • IN skal godkjenne hvem som blir valgt ut (IN kan si nei).

21. OPPSUMMERT • Vilje og enighet fra aktørene • Organisering av næringen – POer? • Hva er tilgjengelig av kapital? • Hvor kan en se muligheter for risikokapital? • Det er noen dører på gløtt!! • Det ER noen muligheter • ER DERE ”WILLING, ABLE, READY”…. • Kontakt deres lokal IN-kontor

22. Takk for oppmerksomheten Foto: S.H. Steien