Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen 2009-2012

1. Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen 2009-2012 Willy Jarle Loftheim Assisterande fylkesrådmann, Møre og Romsdal fylkeskommune 1

2. Disposisjon • Definisjon folkehelse • Folkehelse og fylkeskommunen • Lovverk • Helsetrendar i Møre og Romsdal • Litt om God Helse-partnarskapen i Møre og Romsdal • Folkehelse som gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen – kva betyr det? 2

3. Folkehelsearbeid er: Samfunnets systematiske innsats for å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til helse.

4. Folkehelseloven for fylkeskommuner § 1. Fylkeskommunens ansvar i folkehelsearbeidet Fylkeskommunen skal fremme folkehelse herunder trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge sykdom, skade eller lidelse, samt bidra til en jevnere sosial fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. § 3. Fylkeskommunens oppgaver med å fremme folkehelse Fylkeskommunen skal fremme folkehelse jf §1 innen de oppgaver som fylkeskommunen er tillagt, herunder regional utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. Fylkeskommunen skal være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket, bl.a. gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. § 4. Oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i fylket Som grunnlag for folkehelsearbeidet i fylket, jf §3, skal fylkeskommunen ha den nødvendige oversikt over helsetilstanden i fylket og de faktorer som kan virke inn på denne, herunder trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale helseforskjeller. Departementet kan gi nærmere forskrifter om krav til fk oversikt og plikt til å gjennomføre befolkningsundersøkelser. 4

5. Folkehelse – ein del av fylkeskommunen sitt ansvar som regional utviklingsaktør • Skape God Helse gjennom eigen tenesteverksemd • Målretta søke å påverke faktorar som skaper helse i befolkninga • Utjamne sosiale helseforskjellar • Understøtte kommunane sitt folkehelsearbeid • Vere ein pådrivar for samarbeid og alliansebygging i fh arbeidet • Drifte, samordne og koordinere partnarskap for folkehelse • Ha oversikt over helsetilstand til befolkninga (statistikk) 5

6. Helsetrendar i Møre og Romsdal • Frå fall i vidaregåande skule – 24 % (som landet elles) • Møre og Romsdal er over landsgjennomsnittet når det gjeld mobbing • Talet på overvektige menn i Møre og Romsdal er dobla siste 10 år, frå 6 til 11 % • Auke i inntaket av sukkerhaldige varer, men mindre brus • Færre røykar, fleire snusar • Innbyggjarane er positive til fysisk aktivitet • 90 % synes det er artig å trene • 97 % vurderar fysisk aktivitet som viktig • 83 % går 1 – 3 gonger pr mnd eller oftare • Gang, sykkelsti og turløyper er mest brukte anlegg • Andre utviklingstrekk: Stor interesse for friluftsliv, turløyper og trivsel, aukande interesse for transport for gåande og syklande, endring frå konkurransefokus til meistring og oppleving, auka interesse for kosthald 6

7. Litt om God Helse partnarskapen i Møre og Romsdal • Partnarskap sidan 2004, mellom kommunar, fylkeskommunen, fylkesmannen, frivillige organisasjonar, etatar og private verksemder • 28 kommunar pr. 2010, opptrapping til 36 i 2012 • 2010: 3, 5 mill i årleg tilskot til kommunane (kr 125000 årleg/kommune) • Seks satsingsområde: • Fysisk aktivitet • Kosthald • Rus • Tobakk • Psykisk helse • Sosiale forskjellar i helse 7

8. Fylkesplan 2009-2012 Med Folkehelse meiner vi ”samfunnet sin samla innsats for å skape god helse i befolkninga. Folkehelsearbeidet i Møre og Romsdal grip over fleire sektorar, og har som mål å utvikle eit samfunn som gjer det lettare for innbyggjarane å ta positive val for helse, tryggleik og medverknad. Vi vil sikre gode oppvekst- og levevilkår, samt førebyggje sjukdom og skadar i alle aldersgrupper. Forhold som påverkar folk si helse ligg i stor grad utanfor ansvarsområdet til helsesektoren. Derfor skal det leggast vekt på sektoransvars-prinsippet, samt å sikre folkehelsearbeidet ei sterk forankring politisk og i areal- og samfunnsplanlegginga”. 8

9. Fylkesplanlegginga og fylkesplanen legg føringar på fylkeskommunen si verksemd, og er retningsgjevande for kommunal og statleg planlegging og verksemd i Møre og Romsdal • Folkehelse – eit av åtte gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen. • Gjennomgåande perspektiv er ein verdi og/eller prioritering vi meiner er viktig å ha med i alt utviklingsarbeid, og som vi trur vil medverke til å fremme ei meir heilskapleg samfunnsutvikling. • Dei gjennomgåande perspektiva byggjer på sektoransvarsprinsippet – og er slik sett retningsgjevande for alle avdelingane i fylkeskommunen • Ved å ha folkehelse som gjennomgåande perspektiv i fylkesplanen, vektlegg vi at det å produsere god helse i eit samfunn dreiar seg om samhandling mellom mange aktørar, kor fleire aktørar har ansvar for å skape god helse. Dette er viktig m.a. fordi • Ein stor del av helseproduksjonen i eit samfunn skjer utanfor helsevesenet (heile 90 % jf WHO) • Aukande fokus på ”frisk-faktorane” – korleis stimulere faktorane som gjer at folk held seg frisk (meir fokus på jobbnærvær enn sjukefråvær) 9

10. To døme på helse i sektoransvar • VIDAREGÅANDE SKOLE • Fremmar våre skolar god helse? • Ein skole som skaper helse: • Sikre at flest mogleg gjennomførar skoleløpet med høg kvalitet fagleg og sosial, samt god elevmedverknad • Vedtak om tobakkfrie skoleområde og kampanjar • Kurs i sunn kantinedrift og godt kosthald • Rusførebyggingstiltak • Vatndispensarar i alle skolar, fjerning av brusautomatar • Gjennomføring av faste program for psykisk helse • Folkehelse som ein del av opplæringa for kontaktlærarar • Inaktivitet og lite rørsle i skulekvardagen er ei utfordring 10

11. TRANSPORT • Fremmar vår transportstruktur helse? • 70 % av all transport er lokaltransport • 42 % av alle reiser er under 3 km • 50 % av transport under 1 km skjer med bil • Samtidig er transportårer som gang- og sykkelvegar dei viktigaste arenaene for fysisk aktivitet • Krev: • Auka fokus på lik verdsetting av alle former for transport – å gå – sykle – kollektivtransport – må ha like høg status som tilrettelegging for bil og nyttetransport • Gode planar for lokaltransport vil skape helsegevinst og levande lokalmiljø • Opparbeiding av turstiar i nærmiljø gir store helsekonsekvensar 11

12. Investering i gang og sykkelnettlønner seg og gjev god folkehelsegevinst: Regelmessig fysisk aktivitet gjev: • 50 % redusert risiko for hjarte og karsjukdommar • 50 % redusert risiko for diabetes type 2 • 30 % redusert risiko for høgt blodtrykk • 10–50 % redusert risiko for ulike kreftformer Ein halv time kvar dag er nok! • Jf. Nasjonal sykkelstrategi 12

13. Auka takst Auka bolyst Tilleggsgevinst av folkehelsetenking

14. Helsa er det viktigste vi har