Problemstillinger

2. Problemstillinger • Er det slik at ungdom med sansetap inkluderes i skolen? • Hvilke inkluderingsutfordringer møter ungdom med sansetap i skole og fritid? • Er det en sammenheng mellom inkludering i skolen og deltakelse i samfunnet, særskilt den ordinære fritidsarenaen, for ungdom med sansetap?

3. Riss av historikken knyttet til statlige spesialskoler for syns- og hørselshemmede • De første blinde- og døveskoler; hhv 1861 (Oslo) og 1825 (Trondheim), • Abnormskoleloven av 1881 • Et todelt system • «Integreringsloven» 1975/76; • Stortingsmelding nr. 35 (1990-91) «Om opplæring av barn, unge og voksne med særskilte behov» (Kirke- og undervisningsdepartementet, 1990) • Prosjekt S • Salamancadeklarasjonen, UNESCO 1994 • Reform 97 • Kunnskapsløftet (2006)

4. Inkludering som normativ doktrine Salamancadeklarasjonen: “Inclusive schooling is the most effective means for building solidarity between children with special needs and their peers” (Unesco, 1994).

5. Nyere trender • Siden 2003 har antall elever utenfor vanlige klasserom økt (Melding til Stortinget nr. 18 (2010–2011) «Læring og fellesskap: Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov» (Kunnskapsdepartementet, 2011)) • Segregering øker med økende alder («Å vokse opp med funksjonshemming», Tøssebro og Wendelborg, 2014; Finnvold 2013) • Sammenhengen mellom inkludering og deltakelse (Wendelborg & Kvello, 2010).

6. Tidligere dokumenterte trender

7. Datagrunnlag • Spørreskjema: • 175 syns- og/eller hørselshemmede ungdommer i alderen 13-19 år • Rekruttert via Statped • Usikker (trolig lav) svarprosent • Sammenlignbar med «Ung i Norge» og «Elevundersøkelsen» • Intervjuundersøkelsen: • 10 syns- (4) eller hørselshemmede(6) ungdommer i alderen 13-19 år • Rekruttert via Statped • 6 jenter, 4 gutter • I tillegg: 7 foreldre og 14 ressurspersoner

8. Inkludert?

9. Sammenheng tilhørighet og klassedeltakelse Multivariat lineær regresjon: Tilhørighet kontrollert for Type funksjons- nedsettelse, opplevde barrierer, Sosial deltakelse i fritiden og klassedeltakelse. N=159 B=ustandardisert regresjonskoeffisient

10. Utfordringer: tilhørighet

11. Vennskap og ensomhet

12. Informasjonsutveksling, kunnskapsbehov og samarbeid «Når du får en unge som er det noe med – så var det et dårlig team som tok i mot meg […] hele permisjonstida gikk med til å lese lover og regelverk – […] jeg fikk ikke være mamma – jeg måtte være den som ordnet opp.» (Mor)

13. Praktisk tilrettelegging og inkluderende praksiser «Så jeg må passe på at de bruker mikrofon og at de slår den på av og til (…) jo det hadde kanskje vært greit om de hadde fått lære litt mer og kunne vite litt mer for det de vet er det jeg som har fortalt dem…og det er jo ikke nok det egentlig.» (John)

14. Integrert eller segregert tilbud «Det holder ikke å ha bare synshemmede venner. Det er litt stusselig bare å treffe mennesker som er synshemmet, det er en sosial styrke å knytte seg til andre. […] Det handler om å transendere [overskride] de trygge rammene.» (Hannah)

15. Reell og ikke reell inkludering «Det å være sosialt tatt med og det å føle seg sosialt med – det er en vesentlig forskjell.» (Ian)

16. Å være ung og håndtere annerledeshet i skole og fritid «Jeg bruker fletter eller hestehale, men jeg liker best løst hår (…) Ja, litt opptatt av å dekke CI [cochleaimplantatet]… så nå har jeg fletter på begge sider.» (Gina)

17. Emosjonelt merarbeid og inkludering som slit «Han kommer hjem og sier at han har det bra og at han trives, men samtidig ser jeg at når han kommer hjem om dagene er så er han forferdelig sliten. Det handler om at han bruker høreapparat, det handler om støy, han bruker utrolig mye energi på å henge med i kommunikasjon som er spontant…for han får ikke med seg alt…og så må han spørre opp igjen…og så får han høre om hva som har blitt sagt og… så skjønner han hvorfor de flira, men da er det ikke artig lenger. Så han han blir forferdelig sliten.»(Mor)

18. Emosjonelt merarbeid og inkludering som slit «Jeg fortalte henne ikke med en gang at jeg var tunghørt, det gjorde jeg ikke, men så fant jeg ut at hun virket veldig ok og som en god venn så jeg fortalte henne det… og da sa hun bare: jeg vet det! Og da ble jeg veldig sånn lettet for at hun faktisk ville være venn med meg. For jeg har alltid opplevd at når jeg sier at jeg er tunghørt så er folk sånn… å ja… så drar de… men hun var liksom sånn «jeg vet det» og så var hun der… hun dro ikke.» (Fiona)

19. Hva fremmer inkluderende prosesser? Voksne aktører: • Kunnskap – bevissthet – vilje - holdning Ungdom med sansetap: • Å kunne delta på linje med jevnaldrende fordi man er flink til noe • Å stå på og ikke gi seg for lett • Hvis man har, får man Jevnaldrende: • Det umulige ved å pålegge – det mulige i å støtte prosesser

20. Inkluderingens paradokser «Han vil være en av flokken…dessverre…» (Ressursperson) • Rett til inkludering – Mulighet til sosial kontakt? • Variasjonen i tilbud – et rettssikkerhetsproblem • Spesialpedagogiske tradisjoner versus radikal nytenking om tilpassa opplæring • Hvem «eier» inkluderingsprosessen? • Inkludering som elevens slit; det rasjonelle og irrasjonelle ved for eksempel «passing» • «Premien» for å være «flink»