Filosofiske samtaler med barn

1. Filosofiske samtaler med barn Guro Hansen Helskog Fagkonsulent Modum Bad – Samlivssenteret Mentor for Jessheim skole og ressurssenter og Strømmen oppvekstsenter

2. Filosofiske samtaler som verdiarbeid • Ordet ”filosofi” stammer fra gresk ”filo” (kjærlighet) og ”sophia” (visdom). Filosofi blir da ”kjærlighet til visdom” • Den filosofiske samtalen som en vei til verdibevissthet, selvrefleksivitet og (praktisk) klokskap. • Helt konkret • Skal-skal ikke gir barn og unge etisk, kulturell og sosial kompetanse – der de er. • De voksne….? Teori og praksis, liv og lære, barn som gjør som man gjør og ikke som man sier….

3. Å skape rom for refleksjon • La barna (eller de voksne) sitte i ring, så alle ser hverandre • Ideelt antall i gruppa er ca 10-15. Da kan alle arbeide med tenkningen sin. • Hvis barna kan skrive bør de ha loggbøker så de kan notere. Tanke, skrift og tale kan utfylle hverandre. • Hjelp barna til å samle seg og finne konsentrasjon • Bruk tenkepauser med og uten skriving underveis

4. Ta gjerne utgangspunkt i hverdagshendelser, i noe barna er opptatt av, i personlige eksempler, i fagstoff dere allerede arbeider med, i tekster, bilder, rollespill, øvelser, leker, sitater, musikk, kunst osv. • Felles utgangspunkt – felles fokus • En alternativ måte å arbeide med et stoff på. • La gjerne barna selv bestemme tema/formulere spørsmål. Det er god trening i å syntetisere, og gjør at de selv åpner opp stoffet de arbeider med.

5. Filosofiske spørsmål • Filosofiske spørsmål har en fundamental karakter og henger sammen med dypereliggende verdier, normer og holdninger. De er allmenne, og derfor relevante for alle. • Hva er frihet? Rettferdighet? Respekt? • Bør foreldre slå barna sine? • Er det alltid galt å stjele? • Fører gode hensikter alltid til noe godt? • Hva innebærer det å være modig? Snill? En god venn? • Hvordan kommer verdiene mine til syne i den praktiske virksomheten min?

6. Filosofisk undersøkelse Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, noe opplagt. Men det kan også være mye, slik at det rett og slett er opp til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke. Knud. E. Løgstrup: Den etiske fordring. 1. Les. Noter tanker og assosiasjoner. 2. Formuler et filosofisk spørsmål med utgangspunkt i sitatet 3. Samle inn og velg spørsmål til samtale 4. Gjennomfør en filosofisk samtale 5. Hold en metasamtale

7. Den filosofiske samtalen • Regler for samtalen. • Vi lytter til hverandre • Vi forsikrer oss om at vi forstår hva andre sier (spør!) • Vi tar utgangspunkt i det forrige taler sa • Vi rekker ikke opp hånda når andre snakker (det kan gjøre at vi sitter og tenker på det vi selv skal si når vi får ordet, istedenfor å lytte til det andre sier). • Vi fatter oss i korthet

8. Å lede filosofiske samtaler • Tenk i spørsmål, ikke i svar • Utforsk temaet/spørsmålet/problemet sammen med barna (deltakerne), men la dem lete etter svaret selv • Unngå å si hva du mener så lenge undersøkelsen pågår • Lytt til barna (deltakerne), og sørg for at de lytter til hverandre • Få barna (deltakerne) til å vurdere hverandres innspill • Vær tilstede i samtalen, og ha samtidig så mye distanse til det som skjer at du klarer å vurdere hva som skal være ditt neste valg.

9. Den filosofiske samtalen • Rom for refleksjon • I samtalen streber man etter å realisere idealer som • nærvær • Gjensidighet • Ærlighet • Respekt • Åpenhet • anerkjennelse • (selv)refleksivitet • Fleksibilitet • Felleskap • Dialog • utvikling • toleranse for forskjell. • Gjennom samtalen omdannes gruppen til et undrende, reflekterende og undersøkende fellesskap.

10. Hva er klokskap? Finn et personlig eksempel på en gang du handlet klokt. Det skal være en spesiell hendelse, avgrenset i tid, med en klar begynnelse og et tydelig handlingsforløp

11. Hva den filosofiske samtalen ikke er • Monolog (foredrag, ”belæring”, ”kateterudervisning”) • Hverdagslig samtale (konversasjonen,monologen forkledd som dialog) • Diskusjon(den tekniske dialogen: Komme til forståelse om en sak, ta beslutninger) • Debatt(kamp, slå hverandre, om å gjøre og vinne)

12. Den egentlige dialogen/den gode samtalen: Begge/alle er åpne, lyttende, nysgjerrige på den andres perspektiv, begge/alle etterstreber gjensidig forståelse • Det eksistensielle møtet: Kontakt, endringsøyeblikk • Den filosofiske samtalen: En åpen, undersøkende dialog kjennetegnet av felleskap, samarbeid og vilje til å komme til klarhet om et allment problem

13. Grep du kan bruke i ledelsen av samtalene: • Du kan • Be deltakerne vurdere utsagnet sitt i forhold til utgangsspørsmålet • Be deltakerne sammenlike utsagn, eksempler osv mht likheter og forskjeller • Spørre etter grunner/argumenter • Spørre etter motargumenter • Spørre etter eksempler • Spørre etter moteksempler • Spørre om noen kan gjenta det siste taler sa (sikrer at alle lytter, at alle har forstått taleren rett) • Avbryte innspill underveis fordi de ikke svarer på spørsmåelt, ikke holder seg til temaet eller blir for omstendelige • Be folk formulere seg kortere – trekke ut esensen av det som er sagt • Bruke håndsopprkning • Be deltakerne se seg selv utenfra: Hva kjennetegner en person som sier/gjør…? • La deltakerne få tenkepauser (med eller uten skriving • Be noen oppsummere tankeveien vi har gått så langt • Holde en metasamtale

14. Filosofi som ”kjærlighet til visdom” • Selvrefleksjon • Selvstendig tenkning • Erkjennelse og anerkjennelse • Etisk bevissthet • Språklig bevissthet • Analytisk og kritisk evne • Åpen, spørrende og fleksibel holdning • Evne til å gå i virkelig dialog • Toleranse, respekt, tillit, likeverd • Konfliktforståelse – konfliktforebygging – konflikthåndtering • Demokratibygging

15. ”Du skal ikke gå inn i moskeene for å diskutere kvinners stilling med folk. Du skal gå inn i moskeen for å lære folk å diskutere” IT-grunder Shahzad Rana til Karita Bekkemellom i debatten etter overfallet på Kadra Yusuf.

16. ”Slaget står inni moskeene, i familiene, mellom generasjonene. Det må løftes ut av disse lukkede foraene og ut i samfunnet. Vi må skape en åpen debatt og dialog” Kadra Yusuf i den samme debatten

17. Den filosofiske væremåten • Tvilende og spørrende holdning til etablerte sannheter, også egne • Interesse og åpenhet for den andres perspektiv og tenkemåte • Tilstedeværelse her og nå, i det nåværende øyeblikk