180 likes | 377 Views
God kommunikasjon med små barn. Marte meo metoden – en praktisk anvendelse av nyere forskning om små barns dialogkompetanse Verdensdagen for psykisk helse Bergen 3. oktober 2009 Dag Skilbred. Marte meo – en kommunikasjonsbasert veiledningsmodell. Maria Aarts Ikke utledet fra spesifikk teori
E N D
God kommunikasjon med små barn Marte meo metoden – en praktisk anvendelse av nyere forskning om små barns dialogkompetanse Verdensdagen for psykisk helse Bergen 3. oktober 2009 Dag Skilbred
Marte meo – en kommunikasjonsbasert veiledningsmodell • Maria Aarts • Ikke utledet fra spesifikk teori • Systematiske observasjoner og kliniske erfaringer • ”Naturens egen oppskrift” • Teorier fra spedbarnsforskning kan forklare og utdype prinsippene som ligger til grunn for Marte meo metoden (Trevarthen, Stern, Smith og Ulvund)
Syv prinsipper for en utviklingsstøttende kommunikasjon To første kontaktetablering – fem siste hva den voksne gjør med den kontakten som er etablert Kommunikasjon er utrolig nyansert - forenklinger! Unngå å bli ”kommunikasjonsparanoid”! Våg å stol på dere selv! Dere er eksperter på egne barn!
”Krig” ”Førkrigstid” ”Etterkrigstid”
(1) Den voksne søker informasjon om hvor barnet har sitt oppmerksomhetsfokus • Barnets oppmerksomhet kan være rettet mot andre personer, mot objekter eller forhold i barnet selv • Observasjon fra den voksne vil registreres av barnet • Basis for utviklingsstøtte • Tydelige og mer utydelige signaler • ”Kelnerblikk” • Den voksnes iver og nysgjerrighet etter å oppfatte hva barnet er opptatt kan utløse gjensidighet Blir barnet sett i sitt fokus slik at omsorgspersonen får informasjon om hva barnet trenger?
(2) Den voksne bekrefter barnets oppmerksomhetsfokus • Bekreftelse gir barnet opplevelse av å bli sett og hørt • Barnet får opplevelse av å være betydningsfull • ”Den som reagerer på meg er interessert i meg, og blir interessant for meg” • Verbalt/nonverbalt • Barn som ikke blir bekreftet? • Kan barnet oppdage at den voksne har oppfattet dets fokus slik at barnet opplever seg sett?
(3) Den voksne avventer barnets reaksjoner på sin aksjon - Gi barnet den tida det trenger – tilpasning av tempo • Ikke vær for ambisiøs, la barnet ”omsette” sine inntrykk • Når barnet får oppleve at svaret det har er interessant, påvirkes det bildet det får av seg selv i forhold til andre Får barnet tid og rom til å reagere?
(4) Den voksne benevner det som skjer og skal skje, og benevner det som oppleves og det som skal kunne oppleves - Gjennom tilpasset stemme, toneleie og et ”godt” ansikt legger barnet merke til at vi er tilstede • Benevningen støtter barnet til selvregistrering, og språklig ved at det får ord for sine opplevelser og handlinger • Ledelse til mestring • Skrittvis fortelle barnet hva du ønsker det skal gjøre • Unngå å si hva barnet ikke skal gjøre • Unngå å stille spørsmål i situasjoner du selv bør ta styring • Aktiv benevning virker vitaliserende på barnet og forsterker barnets konsentrasjon • Kan bidra til aktiv turtaking
En liten dialogsekvens rundt forkostbordet Barnet (4): Bruker du dette reisevekkeruret, mamma? Mor: Ikke akkurat nå, men vi bruker den når vi skal ut å reise, når vi skal til Italia f. eks. er den lur å ha med Barnet: Hvorfor det? Mor: Hvis vi skal stå tidlig opp om morgenen tar den vekkerklokka så liten plass (Pause) Mor: Hvis vi trenger vekkerklokke om morgenen (latter), men det er ikke så sikkert Barnet: Jeg har i hvert fall lyst til å sove lenge om morgenen Mor: Ja(nikker)
Benevning forts…… Får barnet hjelp til konsentrasjon/selvbevissthet og språk ved at den voksne snakker om det barnet gjør og opplever? Får barnet hjelp til struktur ved å vite hva som skjer, har skjedd og skal skje?
(5) Den voksne gir anerkjennende bekreftelse på ønsket atferd • Barnet får tilbakemelding på at det er en positiv sammenheng mellom voksnes forventning og barnets handling • Barnet blir sett og anerkjent i det som det gjør • Ulike former for bekrefting av ønsket atferd • Anerkjennende markering av ønsket atferd bør være tydelig, men ikke overdrevet Får barnet vite at det er på rett vei ved at den voksne gir anerkjennende signaler når barnet gjør som ønsket, slik at barnet kan oppleve mestring og positivt selvbilde
(6) Den voksne triangulerer barnet til ”verden” ved å presentere personer, objekter og fenomener for barnet • Det første triangelet mor, far og barn • Mor: Se, der kommer pappa med håndkleet ditt, så godt det er når han tørker deg • Med basis i relasjonen til barnet kan den voksne presentere andre personer, fokus og opplevelser • Far: Der kommer Anne, hun skal begynne i barnehagen din • Barnet kan få hjelp til å presentere seg selv • Far: Hørte du Ola, Per har vært i England, kan du ikke spørre han hva de gjorde på • Barnets evne til sosial interaksjon utvikles Får barnet støtte til å reagere på andre og presentere seg selv adekvat
(7) Den voksne tar ansvar for en tilpasset og gjensidig markering av avslutninger • Den voksne er oppmerksom på stoppsignaler • Mor: Åh, så søvnig du ble nå, jeg tror det er på tide at du legger fra deg tegnesakene i esken der, så ... • Den voksne markerer at avslutning nærmer seg • Far: Nå skal vi snart i barnehagen, du kan sette boken opp i hyllen…. Fint! Og så kan du hente støvlene dine… sånn ja! Da er vi klar! • Gode avslutninger gir barnet mestringsopplevelser Får barnet støtte til fullføring og derved mestring?
Typologi (Mossige) Modne Umodne Pseudomodne Voksen Barn
Litteraturtips • Skilbred, D. (2005): Marte meo metoden. I: Schelderup, L., Omre, C., Marthinsen, E. (red.): Nye metoder i et moderne barnevern. Bergen: Fagbokforlaget • Hedenbro, M. & Wirtberg, I. (2002): Samspillets kraft. Oslo: Kommuneforlaget • Hafstad, R. & Øvreeide, H. (2004): Marte meo – en veilednings og behandlingsmetode. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 41, s. 447-456