1 / 25

Gassdrift av busser i Rogaland – synergi mellom naturgass, biogass og avfall

Gassdrift av busser i Rogaland – synergi mellom naturgass, biogass og avfall. Teknologidirektør Asbjørn Høivik Lyse Energi AS. Bakgrunn og muligheter i Sør R ogaland. Etablert gassinfrastruktur Etablert gasskompetanse Utviklede(?) nordiske, nasjonale (LNG) og lokale naturgassmarkeder

evelyn
Download Presentation

Gassdrift av busser i Rogaland – synergi mellom naturgass, biogass og avfall

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Gassdrift av busser i Rogaland – synergi mellom naturgass, biogass og avfall Teknologidirektør Asbjørn Høivik Lyse Energi AS

  2. Bakgrunn og muligheter i Sør Rogaland • Etablert gassinfrastruktur • Etablert gasskompetanse • Utviklede(?) nordiske, nasjonale (LNG) og lokale naturgassmarkeder • Naturgass som backup/svingprodusent • Naturgass som brobygger til biogass • Høyt utnyttbart biogasspotensiale både fra slam, avfall og husdyrgjødsel • EUs fornybardirektiv for transportsektoren

  3. Infrastruktur – Rogaland er knyttet opp mot gassnettet i Nordsjøen Kårstø (1985) i Rogaland var det første ilandføringssted (prosessanlegg) for nordsjøgass i Norge.

  4. Norsk gasspolitikk (2002) • Under 1% av naturgassressursene utnyttet i Norge • Klar tilråding om økt innenlandsk bruk av naturgass i Norge. • Det var først og fremst i nærheten av ilandføringsstedene det var naturlig å satse på naturgassdistribusjon • Både Gasnor ( i nord) og Lyse Energi ( i sør) etablerte lavtrykks gassnett og LNG anlegg

  5. I Rogaland med i landføringsterminalen for nordsjøgassen som utgangspunkt, er det etablert en betydelig gassvirksomhet • Gassnor (1994) ~ 100 km – rørnett ~ 2 mindre LNG fabrikker (2003) ~ 2 TWh • Lyse Neo (2002) ~ 400 – 500 km rørnett (2002) ~ 70 mill m3 gass ~0,7 TWh • Lyse (Skangass) -LNG fabrikk ~ 2.2 TWh i 2012 (4.3 TWh i 2013) Kårstø Skangass

  6. Gassmarkedet i Sør Rogaland ca 700 GWh 12

  7. 35 gassbusser i Sør Rogaland i drift i 2008 basert på naturgass som drivstoff - fylling om natten

  8. Hvorfor gassbusser i Sør Rogaland? Begrunnelse for gassdrift for buss var lokale miljøfordeler renere luft (lavere partikkelutslipp, redusert NOx utslipp) og mindre støy. Lite fokus på CO2 utslipp, selv om en reduksjon omkring 20% er oppnådd. Anskaffelseskostnadene for de 35 gassbussene var omkring 20 mill kr høyere enn for ordinære busser med dieseldrift. Det var betydelig usikkerhet knyttet til annenhåndsverdi, driftskostnader og servicekostnader

  9. Fordeler for biogass ved naturgass • I Sør Rogaland gir eksisterende gassinfrastruktur og et allerede oppbygget gassmarked med utgangspunkt i naturgass et godt utgangspunkt for å utvikle et biogass marked hvor biogassen gradvis komplementerer/erstatter naturgass. • Det er transportmarkedet som er det mest interessante markedet for biogass (oppgradert biogass, biometan), og utnyttelse av eksisterende gassinfrastruktur hvor biogassen mates inn på rørnettet på produksjonsstedet og tas ut på forbruksstedet (fyllestasjonen) gir laveste distribusjonskostnad.

  10. Forutsetninger for å tilby biogass i transportmarkedet • Tilgang til biogass • Oppgradering til naturgasskvalitet • Naturgassnettet som effektivt distribusjonssystem • Etablering av gassfyllestasjon(er) med tilhørende avregning og faktureringssystem (busser kan klare seg med en/to fyllestasjoner) • Betalingsvilje for miljøfordelene

  11. Biogassproduksjonsanlegg fra slam (2008) - bygget av IVAR (Interkommunalt Vann- Avløp- og Renovasjonsverk) 2008 12-15 GWh SNJ - biogassanlegg Slam Naturgassnett

  12. Lyse har etablert gassfyllestasjoner i regionen Mulige Eksisterende Randaberg Stavanger Sola Sandnes Klepp Ålgård Nærbø 121.ppt

  13. Gassbiler i Sør Rogaland 2009-2012 Posten er ny i 2012 med 18 biler på biogass, for øvrig viser markedet stagnasjon

  14. Biogassproduksjonsanlegg fra slam og avfall - kapasitetsøkning 15 90+ GWh (2008-2014) 2013 25-27 GWh SNJ - biogassanlegg Slam 2014/15 65+GWh Grødaland biogassanlegg Slam + matavfall Naturgassnett

  15. Biogass til busser • Gjennom eksisterende og planlagt slambehandlingsanlegg med matavfall som tilleggssubstrat, vil en få på plass en biogass- produksjon fra to store anlegg som kan dekke behovet som offentlig busstransport vil ha i området ( 90- 100 GWh). • Det er gitt offentlig støtte til anlegget på Grødaland under forutsetning av at den produserte biogassen oppgraderes og mates inn på Lyses naturgassnett og benyttes som drivstoff i transportsektoren

  16. Fornybar busstransport i Sør Rogaland: I Sør Rogaland har man følgende muligheter for å oppnå fornybar busstransportdrift: • Konvertering av eksisterende gassbusser (35 busser) fra naturgass til biometan (2013?) (tiltakskostnad ca 1.5 mill kr/år) • Konvertering av «hele» bussflåten (300-400 busser) til drift på biometan fra 2014/2015 (positive signaler, men intet vedtak så langt) Klimagevinst : 25 000 tonn CO2/år

  17. Mulig utvidelse av Klepp Energis gassnett Naturgasnett Eks rågassnett Mulig utvidelse Det er allerede bygget et 25 km gassnett med høy kapasitet i Klepp kommune for å utnytte deponigass fra nedlagt avfallsplass (Sele) Dette nettet leverer i dag biogass til fjernvarmeanlegg i Klepp kommune. Dette gassnettet kan være utgangspunktet for et omfattende rågassnett. Gassnettet i Klepp kommune kan videreføres mot Grødaland (ca 10-11 km) til felles oppgraderingsanlegg med IVAR som kan gi full utnyttelse av biogassressursene på Jæren til lave, marginale oppgraderingskostnader Det er sannsynligvis også mulig å utnytte og øke oppsamlingen av deponigassen som i dag fakles fra den nedlagte fyllplassen Ree i Time kommune De eksisterende hovedledningene i Klepp kommune og forbindelsen mot Grødaland, tilknyttes stikkledninger mot nærliggende gårdsbruk

  18. Lokal biogassproduksjon med sentral oppgradering Gjødsel Gjødsel Gassfyllestasjon Rågassnett Naturgassnett Gassfyllestasjon Oppgradering Mulig konseptløsning i Sør Rogaland : Lokal biogassproduksjon med sentraloppgradering

  19. Biogassproduksjonspotensiale fra slam og avfall og husdyrgjødsel – 100-400 GWh 2013 25-27 GWh SNJ - biogassanlegg Slam 2014/15 65+ GWh 201X 300+ GWh Grødaland biogassanlegg Husdyrgjødsel Slam + matavfall Naturgassnett

  20. Mange aktører og ulike roller i verdikjeden for biogass til transport i Sør Rogaland Klepp Energi Bonden Kommunalt/inter- Kommunaltavfalls- Selskap (IVAR) Gasselskap Transportselskap/bileier Disponigass Gjødsel Slam + Innsamling Hush.-/næringsavfall Rågass transport Biogassproduksjon Oppgradering (Biometan) * Distribusjon * Oppgraderingsanlegg kan være felleseid **Gassfyllestasjon kan være eid av transportselskap ** Kjøretøy Fyllestasjon Aktørene må samarbeide, marked og produksjonskapasitet utvikles parallelt

  21. Oppsummering:Naturgass en brobygger for biogass • I Sør Rogaland har en startet opp med naturgass fra Nordsjøen og bygget opp både infrastruktur og marked • En liten del (~2%) av naturgassleveransene går til transportmarkedet (35 busser) • Det er også ca 250-300 kjøretøyer som kjører på ren biometan (biogass 100) eller et blandingsprodukt (biogass 33) • Gjennom ny planlagt kapasitet, vil det være mulig å forsyne samtlige offentlige busser (350-400) i Sør Rogaland med biogass produsert fra avfall fra 2014-15. • Etablert infrastruktur gir mulighet både for lave distribusjonskostnader for biogassen, samtidig som naturgassen ivaretar en back-up funksjon

More Related