Avvik fra 1961-1990

1. HOVEDPUNKTENE I LAVUTSLIPPSUTVALGETS RAPPORT – HVA KAN OPPNÅS ?Jørgen RandersHandelshøyskolen BISparebankenes FagdagHamar 12. oktober 2007

2. ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990 1850 1900 1950 2000 • Temperaturen har steget +0,8 °C siden før-industriell tid • Ønskelig å holde stigningen under +2 °C • Krever utslipps-kutt med minst 2/3 i rike land Kilde: IPCC WG1, 2007

3. Projected impacts of climate change Global temperature change (relative to pre-industrial) 0°C 1°C 2°C 3°C 4°C 5°C Food Falling crop yields in many areas, particularly developing regions Falling yields in many developed regions Possible rising yields in some high latitude regions Water Significant decreases in water availability in many areas, including Mediterranean and Southern Africa Small mountain glaciers disappear – water supplies threatened in several areas Sea level rise threatens major cities Ecosystems Extensive Damage to Coral Reefs Rising number of species face extinction Extreme Weather Events Rising intensity of storms, forest fires, droughts, flooding and heat waves Risk of Abrupt and Major Irreversible Changes Increasing risk of dangerous feedbacks and abrupt, large-scale shifts in the climate system Source: Taylor, on Stern Review, 2006

4. BEHOVET: HALVERING AV CO2 I 2050 GtCO2 pr År GtCO2 per year KYOTO BÆREKRAFTIG 2050 2100

5. Lavutslipps-utvalgets mandat Regjeringens spørsmål: Hvordan kan Norge redusere sine utslipp av klimagasser med 50 - 80 % innen 2050? Utvalget valgte å studere: alle de seks Kyoto-gassene (karbondioksid, metan, lystgass og tre fluorforbindelser) i forhold til Norges Kyoto-forpliktelse (utslippet i 1990 pluss 1 prosent, altså 50,3 MtCO2-ekv/år) utslippet fra norsk territorium med utgangspunkt i dagens utslipp på 54 MtCO2-ekv/år (ca 10 % over Kyoto-forpliktelsen)

6. Lavutslippsutvalget mener det er - nødvendig, - gjørbart - og ikke umulig dyrt å redusere Norges klimautslipp med to tredjedeler innen 2050 I hovedsak en beslutningsmessig utfordring Lavutslipps-utvalgetsenstemmigehoved-konklusjon

7. Én av mange mulige løsninger Store valgmuligheter Stort reduksjonspotensiale Basert på utvalgets ønske om: Få og store tiltak Basert på relativt kjent teknologi Noenlunde politisk realiserbare Med bidrag til internasjonal teknologiutvikling Noenlunde kostnadseffektive Robuste Billigere jo raskere man starter Kommentarer til helhets- løsningen

8. “REFERANSE-BANEN” TIL 2050 Kilde: NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

9. Transport Lav- og nullutslipps-kjøretøy CO2-nøytralt drivstoff Transportreduksjoner Lavutslippsfartøy Oppvarming Energieffektivisering i bygg CO2-nøytral oppvarming Jordbruk og avfall Metaninnsamling og utnytting Prosessindustri CO2-fangst og -lagring Prosessforbedringer Petroleumsvirksomheten Elektrifisering av sokkelen Elektrisitetsproduksjon Gasskraft med CO2-fangst og -lagring Vind- og småkraft Opprusting av el-nettet Helhets- løsningen (del 1)– 13 tiltak rettet mot spesifikke utslipps-kilder, hovedsakelig basert på kjent teknologi

10. KRAFTDEKNINGEN I LAVUTSLIPPSBANEN

11. “LAVUTSLIPPS-BANEN” TIL 2050 Kilde: NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge

12. Klimavettkampanjen Iverksetting av en langsiktig nasjonal innsats for klimainformasjon Lavutslippsutvalgets teknologipakke Langvarig og stabil satsing på klimavennlige teknologier: CO2-fangst og -lagring, vindkraft (spesielt offshore), pellets- og rentbrennende ovner, biodrivstoff, solceller, hydrogen teknologier, varmepumper og lavutslippsfartøy. Helhets-løsningen (del 2)– To generelle tiltak

13. Effekten på BNP Referansebanen Lavutslippsbanen

14. Takk for oppmerksomheten! Mer informasjon: NOU 2006:18 http://www.lavutslipp.no

15. Hvorfor...Norge? • De rike land har mye av ansvaret for dagens situasjon. • Det er rimelig at de rike land går foran. • Hvis ikke stenrike Norge, hvem? • Andre progressive land er i gang. • Det kan være fremtids-rettet næringspolitikk å være tidlig ute. • ”Alle” land er små. Norge

16. TILTAKENE I LAVUTSLIPPSBANEN

17. GASSKRAFT – MED OG UTEN CO2-HÅNDTERING