360 likes | 699 Views
Å tenke sosiologisk på avvik . Dem, oss og konstruksjonen av kriminelle avvikere. Avvik. Brudd med statistiske normer? Brudd med aksepterte (kulturelle) normer?. normer. avvik. sosial kontroll. ”Kriminalitet” perspektiver og definisjoner (Ericsson). Kriminalitet: Atferdstyper
E N D
Å tenke sosiologisk på avvik Dem, oss og konstruksjonen av kriminelle avvikere
Avvik Brudd med statistiske normer? Brudd med aksepterte (kulturelle) normer? normer avvik sosial kontroll
”Kriminalitet” perspektiver og definisjoner (Ericsson) • Kriminalitet: • Atferdstyper • det finnes lovforbud mot • ”Ingen kriminallover, ingen kriminalitet” (Halvorsen) • Som samfunnet prøver å kontrollere ved politi / rettssystem / kriminologi • Jfr Panopticon (Foucault) • Meningsskapende handlinger • Spennings + nyttekriminalitet • ”Adrenalin kick” • Fart • Tjene mye penger • Meningskonstruksjon gjennom status og identitet • Maskulinitetsprosjekter – vold som middel
(Ungdoms)kriminalitet som symptom (Waal og Stangeland) Symptom på samfunnstilstanden / skole, arbeid, fritid / familie. For eksempel kulturtilbud til unge
”Det pønologiske perspektivet • Det rent instrumentelle perspektivet: forutsetter en stereotyp oppfatning av kriminalitet, tar i bruk ensidige virkemidler. • Problematisk på grunn av mangel på blikk for det komplekse ved sosiale handlinger generellt og kriminelle handlinger spesielt
Aktør Struktur • Biologiske • Forklaringer • (fra hodeskaller og kroppstyper • til moderne genetikk og kromosomforskning Sosiale / kuliturelle forklaoringer Kausalmodeller / årsaksforklaringer Sosial konstruktivisme
Biologiske, kroppslige defekter • Psykologiske defekter • Atferdsproblemer • Impulskontroll • Dårlige oppvekstvilkår • Utstrakt rusbruk
”Problemet”: oppfatninger av hva som er kriminelt endrer seg / gjenstand for politiske diskusjoner! Jfr. det konstruktivistiske perspektivet • Kriminalisering / avkriminalisering (Eks.: naskeri og syklene i Rotterdam)
Flere eksempler • Konkubinatparagrafen til 1972 • Abort – straffbart inntil 1975 • Homofili 1972(?) Helseproblem (seksuell psykopati) / kriminelt • Prostitusjon og kjøp av seksuelle tjenester • Narkotika (lovlig, helseproblem, kriminelt) • Røyking sunt og lovlig til sykt og ulovlig • Lungekreft... Sykdom.... • Fedme..... Sykdom / helseproblem.... ?
Det konstruktivistiske perspektivet • ”(...) de handlinger noen i samfunnet bestemmer seg for skal være kriminalisert.” (Falck i Halvorsen) • Beslektet med diskurs-perspektivet til Foucault: • Den kriminelle / kriminalitet oppstår historisk, som diskursobjekt.
Flere perspektiver / definisjoner • ”Handlinger som begås i strid med lov som inneholder straffebestemmelser...” • Straffeloven • Spesiallover • Veitrafikk, likningsloven, arbeidsmiljøloven. Kanskje også miljøvernloven?
Å måle kriminalitet • Kriminalstatistikk må leses med kritisk blikk: forsiktig med å trekke slutninger! • http://www.ssb.no/emner/03/05/a_krim_tab/ • ”Kriminalstatistikken forteller antakelig mer om kontrollinstitusjonenes virksomhet, som den faktiske kriminaliteten” • Eks. Grafitti (Høigaard i Ericsson) • Er grafitti nødvendigvis kriminelt?
Mørketall • Store forskjeller mellom faktisk og kjent kriminalitet Årsaker til mørketallene • Ikke oppdaget • Oppdaget, ikke anmeldt • Anmeldt, men forsvinner • Anmeldte, registrerte lovbrudd som aldri blir oppklart
Vold – gatevold – hjemmevold • Voldtekter – ”1 rapportert for hver tiende fullførte voldtekt • Systematiske feil – registrering – patrulljering - observering • Forholdet mellom anmeldelser og anmeldte
Fig. Avvikende atferd som eventuelt blir gjenstand for kriminalisering Avvik Ikke-avvik Becker, 1963 i Halvorsen
Tall (basert på Halvorsen + SSB) SSB, 2006: Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser. 1960-2002
Vanligst hjemme Størst medieoppmerksomhet Drap
Vold • Stor diskrepans mellom opplevde overgrep og anmeldte saker. • Kvinner mest utsatt hjemme, menn ute • Få eldre kvinner blir utsatt for vold. I hvert fall ikke ute! • Svært få utsatt for gatevold • De som opplever minst vold er mest redd for det • Kvinner frykter gatevold mest – spesielt eldre kvinner.
Mulock Hower: Den nye måten å være ung på • Strukturelle siden • Overgangen til utdanningssamfunnet • Kulturelle siden • Utvikling av egne normer og verdier, språk, musikk klesmoter – stiler. Ungdommen blir en egen livsstil – delvis også adoptert av voksne • Å være ung handlet ikke lenger bare om å være yngre – ikke bare numerisk alder • Endringer i arbeidsmarked • og skolevesen Forlengelse av ungdommen som livsfase
“Moralske panikker” fra Cohens studie av “mods and rockers” i 1972 “En tilstand, episode, person eller gruppe trer fram og blir definert som en trussel mot samfunnets verdier og interesser; deres natur presenteres på en stilisert og stereotypisk måte av massemedia; de moralske barrikadene inntas av redaktører, biskpoer, politikere, og andre rettenkende personer, sosialt akkrediterte eksperter, uttaler sinbe diagnoser og løsninger; måter å håndtere problemet på utvikles… (Cohen, 1978 i Fuglerud, basert på Cohen, 1972: Folk Devils and Moral Panics)
Eksempler på moralske panikker • Sinnssykdom, degenerasjonisme slutten av 1800-tallet • Rasehygienetenkinga på 1900-tallet • Homofobi • Skinheads og Blitzmiljøet • Antirøykekampanjer • Slankekampanjer / helsekampanjer • “Voldsbølge”-diskursen • HIV Aids (siste versjon - immamens tale i forlengelsen av æresdrapene) • Fedme • Voldskriminalitet
Avmattningshypotesen (Estrada) • 30 – 40 – 50 –tallet stigning fram til 60-tallet. Deretter utflating fra 70-tallet 30 40 50 1960-tallet 1970-tallet
Avmattningshypotesen forts. Utviklingen av det strukturelle og kulturelle ungdomsrommet Kulturen: Ungdomskultur, med sine normer og verdier, men også en kulturell aksept for fremveksten og eksistensen av fenomenet ”ungdom”.
Årsaker til ungdomskriminalitet • Dårlig skoletilpasning / produksjon av tapere i skolesystemet • Dårlig / lite utviklet sosialt nettverk • Problemer hjemme under oppvekst / barndom • Mangelfull omsorg • Lite grenser etc. • Atferdsvansker • Straff / møte med kontrollsystemet – kan forsterke problemet – tilbakefall etc.
Økonomisk kriminalitet / Hvitsnippsforbrytelser • Begås gjerne av folk med høy utdanning, status, høy inntekt / formue • Rammer samfunnet i større grad enn enkeltpersoner • Oppfattes sjelden som ”kriminell”
Organisert kriminalitet • Etablerte gjengmiljøer (tidligere enkelte nynazist-miljøer, innvandrermiljøer og motorsykkelmiljøer • Prostitusjon, trafficing, våpen, narkotika, menneskesmugling • Ofte forgrening internasjonalt • Ofte spesielt organiserte systemer av roller og posisjoner (mellommenn, bakmenn, ledere etc.). • Gjør det vanskeligere å peke ut gjerningsmenn (har ofte med en organisasjon å gjøre) • Strukturell vold • Ofte vanskelig å peke ut gjerningsmenn
Årsaker til og perspektiver på kriminalitet • Stigmateorier • Kulturelle • Strukturelle teorier • Årsaksforklaringer basert på samfunnstrukturen (sosial ulikhet, mangel på materielle goder, fattigdom, arbeidsledighet etc. Systematiske trekk på systemnivå som gir økt sosial disposisjon for kriminelle handlinger
Kulturelle forklaringer • Krim. forklart ved lite sosialisering – og internalisering av herskende normer og verdier.
Labelling teori (stemplingsteori, stigmateori) • Avvik / kriminalitet - "ikke en karakteristikk av individer eller grupper" (f. eks. personlighetstrekk, arveegenskaper eller påvirkning fra et miljø) • Avvik snarere resultat av en bestemt interaksjonsprosess mellom avvikere og konforme mennesker. • Stemplers kulturelle verdi-orientering avgjørende (knyttet f. eks. til klasse-kultur)
Selvoppfyllende profetier “Den selvoppfyllende profetien er i begynnelsen en feilaktig definisjon av situasjonen, som maner frem ny atfed, som i sin tur gjør at den opprinnelige feilaktige definisjonen blir sann.” (Merton, 1978) “Det er den selvoppfyllende profetien som langt på vei forklarer dynamikken i de etniske og rasemessige konflikter i dagens USA.” (Merton, 1978)