530 likes | 754 Views
Bærekraftig utvikling. Naturmangfoldloven . Hva er god viltforvaltning?. § 1. Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares.
E N D
Hva er god viltforvaltning? § 1.Viltet og viltets leveområder skal forvaltes i samsvar med naturmangfoldloven og slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv.
Bærekraft - bæreevne? To mulige utgangspunkt: • Økologisk bæreevne (biologisk definert) • Likevekt mellom beitedyr og vegetasjon i ikke-høstede systemer (Leopolds def. 1933) • Økonomisk bæreevne (økonomisk/kultur definert) • Likevekt mellom beitedyr og beite ut fra hva som er økonomisk optimalt (Hadwen & Palmer def. 1922)
Måldebatt! • Hvor mye elg (eller vilt) skal vi ha i et område? J T Solheim
Bestandsutvikling i Norge Relativt stabilt på landsnivå
Optimal tetthet? Er disse tetthetene optimale på fylkesnivå?
Hva slags bæreevne? • Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) • Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert?) • Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?)
Hva slags bæreevne? • Lavest plantebiomasse og høyest beitedyrbestand ved økologisk bæreevne (ECC) • Høyest jaktutbytte og moderat bestandstetthet ved MSY (jaktutbytte-motivert?) • Høy plantebiomasse ved lavt antall beitedyr, SCC (skogbruksmotivert?) Jeger-bæreevne? Trafikk-bæreevne?
Fravær av jakt • Økologisk bæreevne: • Eks. sau introdusert til New South Wales for ullproduksjon (Caughley and Lawton 1981) • Irruptivog siden ’stabilisert’
Bestandstetthet - effekt på elgkondisjon og vegetasjon Elg Planter/Skog • Voksen dødelighet • Dødelighet hos kalv og ungdyr • Fruktbarhet hos voksne elgkyr • Alder for kjønnsmodning • Kroppsvekst hos kalv og ungdyr • Forandring i plantesamfunn • Fremvekst av beitetolerante arter • Demografiske forandringer • Eks. blomstringsrate • Plantevekst Tetthet av elg
Trafikk • Proporsjonalt med bestandsstørrelse gitt andre forhold er lik (snø, temperatur, trafikkintensitet)
Trafikk • Hva kan kommunene kreve av grunneier med hensyn til skogrydding langs veier? • Vegmyndigheten eier xx meter ut fra vegskulder • Nødvendig med samarbeid
Beitegrunnlag/klima • Elgens matbudsjett • En elg spiser ca 8000 kg friskt plantemateriale pr år • Ca 100 000 - 120 000 elg i Norge tar ut nesten 1 000 000 tonn vegetasjon • Tilvekst av trevirke ca 16 000 000 tonn (22 mill. m3), hvorav 7 000 000 (10 mill. m3) avvirkes hvert år
Beitetrykk/beitetilbud/klima • Jaktstatistikk og landsskogtakseringen
Beitetrykk/beitetilbud/klima • Leveforholdene avspeiles i f.eks. tvillingrater
Jaktressursen • Verdien av jakta • Inntekt • Kjøtt • Opplevelse • Folkehelse
Hvordan finner vi den optimale tettheten i praksis • Overvåke elgbestanden • Jaktuttak, bestandstetthet, reproduksjon, kjønnsrate etc.. • Overvåke trafikkulykker med elg • Når, hvor og hvorfor påkjøres elgen? • Grunnleggende kunnskap om elgens vandringer og areabruk/seleksjon gjennom året (eks. GPS-merking i Nord-Trøndelag): • Kunnskap om hvor elgen oppholder gjennom året • Hvilke arealer bruker/selekterer elgen gjennom året • Overvåke elgbeite? • Hva skal vi måle og hvor skal vi måle?
Overvåkingsprogrammet • Bestandsstørrelse • Kalveproduksjon fra sett elg • Kalveproduksjon fra eggstokker • Gjennomsnittsalder • Slaktevekt
Overvåkingsprogrammet • Bestandsstørrelse • Økt siste 10 år Sett-elg/jegerdag 1991-2012
Overvåkingsprogrammet • Bestandsstørrelse • Økt siste 10 år Felt elg i Nordland 1991 - 2012
Overvåkingsprogrammet • Rekruttering
Overvåkingsprogrammet • Rekruttering
Overvåkingsprogrammet • Slaktevekt på kalv
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Trekkelg • ESS Troms/Elg i Midt-Skandia (Nordland)/Elg i Nord-Trøndelag • Kommunoverskridendesamarbeid • Trafikk, beiteskader • Jakttid (kommunen søker FK)
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Varierer mellom år • Varighet: 1-100 dager (snitt 20d) • ”Synkronisert” av større snøfall over store områder • Trekkelg (N-Trøndelag)
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Elg og kommunegrenser • Ca. 70 % av oksene og 50 % av kyrne oppholdte seg helt eller delvis i en annen kommunen under jakta enn der de var på vinterbeite.
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt Elg og kommunegrenser Brukte kommuner Merkekommune
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Ytre områder kontra indre områder • Hypotetisk: Indre områder som mottar 50% trekkelg gjemmer en stor andel av fellingstillatelsene til etter høsttrekket…jakttid… • F.eks.: • Tar ut total 300 elg fra vinterstammen i stedet for opprinnelig 200 elg fra høststammen. • 100 elg felles på høsten av en opprinnelig tenkt kvote på 200 • 200 elg tas ut på vinteren etter at trekket fra ytre områder er over (de vil da skyte sine resterende 100 elg fra høstbestanden + 100 trekkelg fra ytre områder (gitt andel trekkelg på 50%). • Vil nok bli kontroversielt, og det er spørsmål om jegerne i indre områder vil være motivert for et så stort uttak som «vinterjakt».
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt • Elg og kommunegrenser
Samarbeid og dialog lokalt og regionalt - virkemidler • Jakta driver bestandsutviklingen • Utfordringer knyttet til tetthet bør derfor forsøkes løses gjennom ordinær jakt • Måldebatt på antall/tetthet av dyr • Jakttid • Hjortevilt i tettbebygde områder • Bevisst på romlig fordeling av jaktuttak (eks. Trondheim) • Avbøtende tiltak • Tiltak mot viltulykker • Høstet versus ikke høstet avling