Bærekraftig utvikling

1. Bærekraftig utvikling Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

4. Bærekraftig utvikling Hva ligger i begrepet? Hovedelementer • Sosial rettferdighet • Forskjellig utvikling i ulike deler av verden • Økonomi • Bærekraftig resursbruk • Miljøvern og økonomisk vekst • Internasjonalt arbeid

5. Bærekraftig utvikling Brundtlandrapporten: • ”utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov”. Bærekraftig utvikling baserer seg på tre pilarer: • Naturmiljø • Sosiale forhold • Økonomi

6. FN-toppmøter for bærekraftig utvikling • Stocholm 1972 FNs konferanse om det menneskelige miljø • Rio de Janeiro i 1992 Agenda 21, Biodiversitetskonvensjonen, Klimakonvensjonen FN kommisjonen for bærekraftig utvikling (UNCSD) • Johannesburg 2002 Politisk erklæring og kortfattet iverksettingsplan

7. Sosial rettferdighet • Menneskelige og sosiale behov viktige i definisjonen av bærekraftig utvikling • I tillegg en jevnere fordeling av verdens ressurser mellom mennesker og på tvers av landegrenser og generasjoner. • I dag lever 1,2 mrd mennesker under FNs fattigdomsgrense. • Hver dag dør 50.000 mennesker av fattigdomsrelaterte årsaker (WHO).

8. Fattigdom • Fattigdom er den største kilde til menneskelig lidelse Dan Banik • Ingen fattigdomsreduksjon siden 1987 Thomas Pogge • FN s tusenårsmål 1 Utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2015

9. Skolebarn fra Rasjastan India. Dyrking av grønsaker i slummen i New Dehli

10. Dagens økonomiske verdensordning er ikke bærekraftig • Ingen rettferdighet i internasjonal økonomi • Problemer for u-landene • Styrket behov for inntjening i u-land, fører ofte til miljøødeleggelser og svekkede økosystemer

11. Hvordan redusere global fattigdom? I-landene har et ansvar ovenfor u-landene som går ut på å gi: • Økonomisk bistand • Faglig bistand • Bedre handelsbetingelser • Økt gjeldsslette • Likeverdige økonomiske samarbeidsforhold

12. Større økonomiske forskjeller mellom land • Øker gapet mellom rike og fattige land? Svaret er både ja og nei og det kommer an på hvordan man ser det (Per Botolf Maurseth, DU 2006). • Mange mener at svaret er ja!! Eks.I 1900 tjente de rikeste landene i verden omkring 8 ganger så mye som de fattigste landene. I 1989 tjente de rike landene 59 ganger så mye som de fattigste landene. • Sikkert er det at dagens økonomiske forbindelser mellom fattige og rike land er ikke bærekraftig.

13. Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden Globalt har man oppnådd framskritt som • økt gjennomsnittlig levealder i utviklingsland. • økt lese- og skrivekyndighet. • sosialt orienterte fremskritt når det gjelder utvikling som har gitt klare fordeler til befolkningen.

14. Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden • Kraftige forbedringer i økonomien i vestlige land • Utslipp fra industrien er på vei ned • I Norge er tendensene innen miljø positive på mange felt

15. Utviklingen er forskjellig i ulike deler av verden • Industrilandene er i stor grad med på å forsterke miljø- og utviklingsproblemer i utviklingslandene blant annet gjennom • Flytting av forurensende industri • Urettferdige handelsavtaler • Det er rikdom som er hovedårsaken til globale miljøproblemer og helseskader forårsaket av et forurenset miljø – ikke fattigdom!

16. Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? • Er det slik at enten miljøvern eller økonomisk vekst må ofres på bekostning av hverandre? • Eller er det mulig å finne et alternativ der samspillet mellom økonomisk vekst og miljøvern kan gå hånd i hånd, og til og med gi fordeler til både fattige og rike land?

17. Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? • Økt økonomisk vekst kan føre til mer forurensning for fattige land. • Økt mengde ressurser vil bli brukt og mengden avfall øker. • Forurensende industrialiseringsprosess. • Situasjon hvor krav til miljø må senkes på bekostning av økonomisk vekst • Fattige land har en legitim rett til å øke sin velstand • Teknologioverføring fra i-land

18. Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? • Ofte tar tekniske forbedringer (renere teknologi) ikke høyden for økningen i forbruk i vestlige land. • For eksempel oppveier ikke tekniske forbedringer på biler for å minske utslipp, en økt størrelse på den gjennomsnittlige bilen og en økt vekst i bilbruken.

19. Kan miljøvern og økonomisk vekst foregå samtidig? • Vestlige land kan belastes for hoveddelen av globale miljøproblemer • Vestens bekymring for ”miljøet” og utviklingslandenes krav om ”utvikling”, utgjør en hovedkonflikt i forståelsen og gjennomføringen av en bærekraftig utvikling.

20. Hva er bærekraftig ressursbruk? • Det er ikke faste grenser for befolkningsvekst eller ressursbruk, dette innebærer forskjellige grenser for bruk av energi, råstoff, vann og landarealer (VFF 1987). • Ny kunnskap og teknologi kan øke bæreevnen for et ressursgrunnlag (VFF 1987).

21. Hva er bærekraftig ressursbruk? • ”Dessverre er det slik at nesten all virksomhet medfører en eller annen form for miljøproblemer. • Er dette et godt energialternativ?

22. Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling De mest sentrale rollene i arbeidet med bærekraftig utvikling. • Den europeiske union (EU) • Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) • Forente nasjoner (FN)

23. Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling • Det var FN som tok initiativet til å opprette Verdenskommisjonen for miljø og utvikling (Brundtlandkommisjonen) i 1983. • FN opprettet UNEP (United Nations Environment Program) som jobber med miljøspørsmål • UNDP (United Nations Development Program) som jobber med utviklingsspørsmål. • UNCSD (United Nations Commission on Sustainable Development). • FN jobber i tillegg med bærekraftig utvikling gjennom forskningsprogrammer, rådgivning til land og regjeringer, samt overvåkning.

25. Internasjonalt arbeid med bærekraftig utvikling • FN-økonomen Jeffrey Sachs hevder at vi har både økonomi og kunnskap til å oppnå disse målene. • ”Målene må oppnås i hvert enkelt medlemsland, gjennom innsats fra hver enkelt regjering og deres befolkning (Kofi Annan) • Det viktigste spørsmålet er kanskje om det finnes stor nok menneskelig vilje for å skape en framtid som er rikere, tryggere og mer rettferdig, innenfor naturens bæreevne.