230 likes | 467 Views
Informasjonskompetanse for studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet og Humanistisk fakultet. Del 3 Kildekritikk. ved Universitetsbiblioteket i Tromsø. KILDEKRITIKK - FORMÅL. Informasjonsavgrensning Rask og effektiv tilgang Kritisk vurdering av kilder og informasjon
E N D
Informasjonskompetansefor studenter ved Samfunnsvitenskapelig fakultet og Humanistisk fakultet Del 3 Kildekritikk ved Universitetsbiblioteket i Tromsø
KILDEKRITIKK - FORMÅL • Informasjonsavgrensning • Rask og effektiv tilgang • Kritisk vurdering av kilder og informasjon • Integrering (av kilder i eget arbeid) • Anvendelse – referanseteknikker – etikk • Opphavsrett • Det særegne ved web-kilder
HVA ER EN KILDE? • Kildebegrepet • Kilder og litteratur • Samtidige/fortidige kilder • Observasjon eller overlevering (primær- og sekundærkilder) • Kildens nærhet til saksforholdet i tid og rom (tidssammenheng) (førstehånds- og andrehåndskilder)
SPØRSMÅL TIL KILDEN • Er kilden å stole på? • Hvem har forfattet dokumentet? • Kildens kommunikative trekk – hvem er adressanten? Motiver og interesser • Dokumentasjon – hvilke referanser anvendes? • Oppdatert faktainformasjon
KILDETYPER 1 • Deskriptive (kognitive) kilder: faktaforhold (beskrivende) • Normative kilder: verdibaserte kilder, vurderende innhold Ofte kombinasjon av beskrivende og vurderende elementer i en og samme kilde
Naturfenomen Levninger (skapt av mennesker) Menneskeskapte kilder: Språklige kilder Ikke-språklige kilder KILDETYPER 2
KILDETYPER 3 Språklige kilder: • Skriftlige (papir- og nettbaserte) • Muntlige Ikke-språklige kilder: • Gjenstander (fysiske rester, artefakter) • Ikonografisk materiale ( malerier, fotografier, tegninger, symboler, piktogram)
Skriftlige kilder Utrykte (primære) Trykte (sekundære) Muntlige kilder Minne Tradisjon Skriftlige og muntlige kilder
HEURISTIKK (finnekunst) Hvor finner vi kildene: • Bibliotekene • Arkivene • Museene • Internett (www) Og hvordan er de tilgjengeliggjort - Ordningsprinsipper – for eksempel emneportaler for å navigere unna støy på nettet.
BESTEMMELSE AV KILDER • Opphavsbestemmelse • Innholdsbestemmelse • Vurdert i forhold til bruksverdi (anvendelighet)
OPPHAV • Hvem står bak kilden? • Angir kilden tid og sted? • Herkomst – hvor kommer den fra? • Er kilden ekte? • Pålitelighet? • Formål – hvorfor er den skapt? • Seriøsitet?
INNHOLD • Teksttolkning • Meningsbærende budskap • Sammenlikning med andre tekster om samme emne (kontroll) • Sammenlikne med flere uavhengige kilder • Kontekstualisering – hvilken større sammenheng inngår kilden i?
ANVENDELIGHET • Relevans (i forhold til problemstilling) • Troverdighet • Vitneverdi • Primær- eller sekundærkilde • Pålitelighet • Grad av objektivitet • Oppdatert viten • Etterprøvbarhet
HVORDAN SØKE I ELEKTRONISKE KILDER • Valg av emneportal eller søkemotor • Søkestrategi (ut fra hvor du befinner deg i studieprosessen) • Rask surfing • Dype dykk • Bred søking
REFERANSETEKNIKKER • Korrekt og nøyaktig gjengivelse (sitat) • Du har sitatrett! • Kilden skal oppgis (lokaliseringsinformasjon) • Åndsverkloven og opphavsretten gjelder også for kilder på www • Vis respekt for opphavsretten! • God skikk tilsier henvisning til opphavsperson og nettsteddata (URL) • Tidspunktet for bruk av kilden (lenkesjekk)
SITATRETT OG SITATBRUKRETTSLIGE RETNINGSLINJER OG FAGETISKE NORMER FOR HENVISNING Fra åndsverkloven § 22: ”Det er tillatt å sitere fra et offentlig verk i samsvar med god skikk og i den utstrekning formålet betinger.” Dette betyr at du kan sitere uten å be forfatteren eller opphavet om tillatelse eller betale vederlag. Men siteringen må være begrenset i omfang. Enten du siterer, gjengir eller bruker andres synspunkter og ideer, skal opphavspersonen krediteres!
WEBOGRAFI Webografi (lokalisert 06.09.04) Professor Arnljot Strømme Svendsen: Norsk skamplett (”Stain on Norwegian reputation”), kronikk i Dagbladet 20/7–2002 http://www.dagbladet.no/kultur/2002/07/20/343491.html Uskyldige hekser (”Innocent witches”) – kronikk i Bergens Tidende av Professor Jan Brøgger http://www.bt.no/meninger/kronikk/article93853 “Heksekone” – The 9 June 2002 unveiling in Anda, Sogn og Fjordane http://www.hyen.com/heksemonument.htm Some witch–trials in Sogn og Fjordane http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_sogn_og_fjordane/fylkesleksikon/1689822.html About the witch–hunt in early modern Finnmark http://www.ub.uit.no/fag/historie/christma.htm
Sjekkliste ved elektroniske kilder 1 • Domenenavnet. Hvem er ansvarlig? • Hvilke kvalitetssikrende rammer har nettstedet? (institusjon, forlag, privat eller…) • ”Løkskrellemetoden” (http://www.ub.uit.no/northernlights/eng/maps00.htm) • Presentasjon av budskapet (lay-out, logo, språk) • Hvem har forfattet dokumentet? (bakgrunn, kompetanse, seriøsitet)
Elektroniske kilder 2 • Når er stedet opprettet og oppdatert? • Søke- og hjelpefunksjoner (ved større tekstmengder)? • Interaktiv kommunikasjon (mulighet for feedback, e-post adresse) • Partiskhet • Målgruppe for nettstedet • Tilstrebes objektivitet?
Elektroniske kilder 3 • Hvilke referanser anvendes? • Primær informasjon eller kopier fra andre? • Manipulert innhold? • Er lenkene fri for råte? (hyperlenkefunksjoner) • Web-stedets stabilitet? Ofte ”nede”? • Inneholder stedet en FAQ? • Utskriftsmeny? • Og viktigst: Informasjonskvaliteten (i forhold til ditt behov)
KILDEKRITIKK - OPPSUMMERT • Datering • Hvilken type kilde (primær el. sekundær) • Hvorfor er kilden produsert? • Hvilken sammenheng inngår den i? • Partsinnlegg eller nøytral? • Troverdighet? • Én kilde er ingen kilde” • Undersøk kilden med et mistenksomt blikk • Hvem står bak? (offentlig eller privat)
KILDEHENVISNINGER • Bertnes, Pål A. : Faglig informasjon på Internett – kvalitet og kritikk, Oslo, Abstrakt forlag, 2003 (kap.5) • Hoem, Jon: Informasjonsdesign: for digitale medier, Bergen, Infodesign.no, 2002 (s.162-180) • Kjeldstadli, Knut: Fortida er ikke hva den engang var. En innføring i historiefaget Oslo, Universitetsforlaget, 1999 (kap. 12) • Torvund, Olav: Opphavsrett – en introduksjon www.torvund.net/artikler/art-opphav.asp (lokalisert 06.09.04)