1 / 25

Hvordan bedriver man egentlig profesjonsetikk?

Hvordan bedriver man egentlig profesjonsetikk?. Høgskolen i Bergen, 26. mars 2009 Jens Erik Paulsen, Seksjon for medisinsk etikk/ Etikkprogrammet, UiO. 1. Ropet på ”mer etikk”. Hvordan kan ”mer etikk” hjelpe – hva skal man gjøre? Forholdet kunnskap/atferd Hva slags type kunnskap/ læring ?

gardner
Download Presentation

Hvordan bedriver man egentlig profesjonsetikk?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hvordan bedriver man egentlig profesjonsetikk? Høgskolen i Bergen, 26. mars 2009 Jens Erik Paulsen, Seksjon for medisinsk etikk/Etikkprogrammet, UiO

  2. 1. Ropet på ”mer etikk” • Hvordan kan ”mer etikk” hjelpe – hva skal man gjøre? • Forholdet kunnskap/atferd • Hva slags type kunnskap/læring? • Bedre moral? • Ikke bare et moraliserende utenfra-perspektiv

  3. 2. ”Spenningsfeltet” • Det vi gjør er ikke riktig! • Ikke det vi bør gjøre • Symptomer • Vondt i magen • Søvnløshet • Mistrivsel • Maktesløshet • Depresjon • Utbrenthet • Moralsk stress • ”Krysspress”

  4. Spenningsfeltet (forts.) • Mange ”pliktrelasjoner” • Klienter (deres forventninger) • Oppdragsgiver (rammebetingelsene) • Kollegial uenighet (hierarki) • En selv/ens yrkesrolle (manglende integritet/autoritet/faglighet)? • Skaper ”mer etikk” avspenning og harmoni?

  5. Spenningsfeltet – dynamikk (forts.) • Ekstern misnøye med profesjonsutøvelsen: • mer etikk • mer styring • mer medbestemmelse... • Profesjonenes tilsvar: • ”faglig skjønn” • egen type etikk • Forholdet mellom vanlig og profesjonell etikk?

  6. 3. Hva er profesjonsetikk? • Refleksjon som adresserer den livsverden profesjonen virker innenfor og skaper • Regulerer atferden til yrkesutøverne (og forventningene til klientene) • Deskriptiv eller normativ? • Idealer eller begrensninger? • Dokumenter eller aktivitet?

  7. 4. Hvem skal drive med profesjonsetikk? • Profesjonsutøverne selv (hvem)? • Folk med akademisk etikk-kompetanse? • Folk med juridisk kompetanse? • Potensielle/faktiske klienter? • Oppdragsgiverne? • Har alle disse gruppene relevant kompetanse? • Hva er relevant kompetanse? • Hvem skal ha siste ord (når)?

  8. 5. Hvordan bedriver man profesjonsetikk? • Noen måter: • Etikk i profesjonsutdanningen, EVU • Utarbeide retningslinjer • Grunnverdier • Egne tidsskrifter/temanr • Seminarer • Refleksjonsgrupper/nettverk • Etikkomitéer • Meta-tenkning

  9. Hvordan driver man... (forts.) • Alt dette • Pluss struktur • Pluss kultur • Ganske skuffende svar!

  10. 6. Hvem skal drive med profesjonsetikk? Avhenger av hvilken del man ser på: • “Mer etikk i utdanningen” • Yrkesutøvere med dobbeltkompetanse • Yrkesutøvere med interesse for etikk • Eksterne fagpersoner • “De vanlige” • Men: Er det plass til “mer etikk” i fagplanen, eller er “integrering i alle fag” målet?

  11. Hvem skal… (forts.) • Utarbeide retningslinjer/grunnverdier • Erfarne fagfolk/fagorganisasjoner • Juridisk kompetanse • Reklamebyråer • Blir retningslinjer brukt? • Hjelper retningslinjer? • Ulike nivåer for retn.linj.

  12. Hvem skal… (forts.) • Egne tidsskrifter/temanr • Spesialister • Dobbeltkompetente • Neppe stedet man begynner

  13. Hvem skal… (forts.) • Seminarer • Oppstramming • Lære om etikk • Få kunnskap/begreper • Arbeide aktivt medyrkesroller ellerselvforståelse • F. eks høyskole-/universitetsansatte

  14. Hvem skal… (forts.) • Refleksjonsgrupper/ nettverk • Hvem som helst som vil diskutere virksomheten “ordentlig” • Traumatiske hendelser (debriefing) • Misnøye • Ny teknologi/nye rammebetingelser

  15. Hvem skal… (forts.) • Etikkomitéer (institusjonelle nettverk) • Ofte bedre strukturerte enn refleksjonsgrupper • Trekker inn annen kompetanse • Eksempler fra medisin • Forskning: NEM/REK • Ved sykehusene (HF): KEK • Leger, sykepleiere, sykehusprester, psykologer, etikere, advokater • Kommunehelsetjenesten • Retningslinjer, KEK

  16. Hvem? • Svaret ligger i at det er yrkesrollen som må endres / åpnes. Profesjonsetikk er en del av yrkesrollen • To eksempler • KEK • Karlstad

  17. KEK • Kliniske etikk-komiteer er tverrfaglig sammensatte komiteer med klinisk kompetanse og kompetanse i klinisk medisinsk etikk. • høyne kompetansen i medisinsk etikk (…) og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandling • fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer • på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske problemer kan løses, eller være et forum der behandlere kan få drøfte slike problemer prospektiv eller retrospektivt • bidra til bevisstgjøring om etiske problemer knyttet til ressursbruk og prioritering • bidra til at pasienters og pårørendes møte med sykehuset blir best mulig

  18. KEK • KEK en omvei? • Fordi profesjonene ikke tar ”ekstern” kritikk? • Bukken som passer havresekken? • Bukken har ikke egentlig tid, men må ta seg tid! • Vil ha flere saker!

  19. Virker KEK? • Hvorfor ikke flere saker? • Ikke tid • Domstol • Svakhet • Fløyteblåsing • Konfliktaversjon

  20. KEK • De som legger frem for KEK blir stort sett fornøyde • Bred, dokumentert behandling er nyttig – kvalitetssikring • Prosessen mer enn konklusjonen • Spin-off • Er KEK profesjonsetikk god nok? • Feedback nødvendig • Nasjonalt nettverk nødvendig – krevende • Forsatt en vei å gå mhp representasjon

  21. Karlstad-prosjektet • 1 av 10 lærere ute for lang tid • Gi tid til refleksjon • Forberedelse, så to uker • Refleksjonsarbeid i par • Profesjonsetikk eller psykologi? • Lønner seg økonomisk

  22. 7. Hva er profesjonsetikk? • Intern prosess som “motor”, en “sanntids” refleksjon, så godt det lar seg gjøre • Fortellinger og respons, “pustebevegelse”, faglig dyktighet, integritet • Ekstern/politisk dimensjon – tillitsskapende • Evig aktivitet som produserer reviderbare dokumenter og yrkesroller

  23. 8. Spenningsfeltet • En profesjonsetikk må befinne seg i spenningsfeltet, der asymmetriene spiller sammen • Skape yrkesroller som er etterlevelige og akseptable og som bevarer faglighet • Alle avvik fra en allmenn etikk må begrunnes • Beskyttelse av klientene det ytterste mål!

  24. 9. Ropet på ”mer etikk” • Sunn intuisjon • Tid og måter å strukturere tankene • Kan også skape… • Terapeutisk effekt innad = bedre arbeidsmiljø • Økonomisk gevinst (ref Karlstad) • Tillit utad

  25. Referanser • Nærmere om kliniske etikkomiteer • http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/hva_er_KEK/ • Nærmere om Karlstadprosjektet: • http://www.minskaohalsan.se/projekten/pdf/rapporter/KarlstadReflekterandeArbetsplatser.pdf • http://www.minskaohalsan.se/projekten/artiklar/9.htm

More Related