Hvordan bedriver man egentlig profesjonsetikk?

1. Hvordan bedriver man egentlig profesjonsetikk? Høgskolen i Bergen, 26. mars 2009 Jens Erik Paulsen, Seksjon for medisinsk etikk/Etikkprogrammet, UiO

2. 1. Ropet på ”mer etikk” • Hvordan kan ”mer etikk” hjelpe – hva skal man gjøre? • Forholdet kunnskap/atferd • Hva slags type kunnskap/læring? • Bedre moral? • Ikke bare et moraliserende utenfra-perspektiv

3. 2. ”Spenningsfeltet” • Det vi gjør er ikke riktig! • Ikke det vi bør gjøre • Symptomer • Vondt i magen • Søvnløshet • Mistrivsel • Maktesløshet • Depresjon • Utbrenthet • Moralsk stress • ”Krysspress”

4. Spenningsfeltet (forts.) • Mange ”pliktrelasjoner” • Klienter (deres forventninger) • Oppdragsgiver (rammebetingelsene) • Kollegial uenighet (hierarki) • En selv/ens yrkesrolle (manglende integritet/autoritet/faglighet)? • Skaper ”mer etikk” avspenning og harmoni?

5. Spenningsfeltet – dynamikk (forts.) • Ekstern misnøye med profesjonsutøvelsen: • mer etikk • mer styring • mer medbestemmelse... • Profesjonenes tilsvar: • ”faglig skjønn” • egen type etikk • Forholdet mellom vanlig og profesjonell etikk?

6. 3. Hva er profesjonsetikk? • Refleksjon som adresserer den livsverden profesjonen virker innenfor og skaper • Regulerer atferden til yrkesutøverne (og forventningene til klientene) • Deskriptiv eller normativ? • Idealer eller begrensninger? • Dokumenter eller aktivitet?

7. 4. Hvem skal drive med profesjonsetikk? • Profesjonsutøverne selv (hvem)? • Folk med akademisk etikk-kompetanse? • Folk med juridisk kompetanse? • Potensielle/faktiske klienter? • Oppdragsgiverne? • Har alle disse gruppene relevant kompetanse? • Hva er relevant kompetanse? • Hvem skal ha siste ord (når)?

8. 5. Hvordan bedriver man profesjonsetikk? • Noen måter: • Etikk i profesjonsutdanningen, EVU • Utarbeide retningslinjer • Grunnverdier • Egne tidsskrifter/temanr • Seminarer • Refleksjonsgrupper/nettverk • Etikkomitéer • Meta-tenkning

9. Hvordan driver man... (forts.) • Alt dette • Pluss struktur • Pluss kultur • Ganske skuffende svar!

10. 6. Hvem skal drive med profesjonsetikk? Avhenger av hvilken del man ser på: • “Mer etikk i utdanningen” • Yrkesutøvere med dobbeltkompetanse • Yrkesutøvere med interesse for etikk • Eksterne fagpersoner • “De vanlige” • Men: Er det plass til “mer etikk” i fagplanen, eller er “integrering i alle fag” målet?

11. Hvem skal… (forts.) • Utarbeide retningslinjer/grunnverdier • Erfarne fagfolk/fagorganisasjoner • Juridisk kompetanse • Reklamebyråer • Blir retningslinjer brukt? • Hjelper retningslinjer? • Ulike nivåer for retn.linj.

12. Hvem skal… (forts.) • Egne tidsskrifter/temanr • Spesialister • Dobbeltkompetente • Neppe stedet man begynner

13. Hvem skal… (forts.) • Seminarer • Oppstramming • Lære om etikk • Få kunnskap/begreper • Arbeide aktivt medyrkesroller ellerselvforståelse • F. eks høyskole-/universitetsansatte

14. Hvem skal… (forts.) • Refleksjonsgrupper/ nettverk • Hvem som helst som vil diskutere virksomheten “ordentlig” • Traumatiske hendelser (debriefing) • Misnøye • Ny teknologi/nye rammebetingelser

15. Hvem skal… (forts.) • Etikkomitéer (institusjonelle nettverk) • Ofte bedre strukturerte enn refleksjonsgrupper • Trekker inn annen kompetanse • Eksempler fra medisin • Forskning: NEM/REK • Ved sykehusene (HF): KEK • Leger, sykepleiere, sykehusprester, psykologer, etikere, advokater • Kommunehelsetjenesten • Retningslinjer, KEK

16. Hvem? • Svaret ligger i at det er yrkesrollen som må endres / åpnes. Profesjonsetikk er en del av yrkesrollen • To eksempler • KEK • Karlstad

17. KEK • Kliniske etikk-komiteer er tverrfaglig sammensatte komiteer med klinisk kompetanse og kompetanse i klinisk medisinsk etikk. • høyne kompetansen i medisinsk etikk (…) og om mulig løse etiske problemstillinger relatert til pasientbehandling • fremme samtale og refleksjon om etiske problemer og dilemmaer • på forespørsel gi råd om hvordan konkrete etiske problemer kan løses, eller være et forum der behandlere kan få drøfte slike problemer prospektiv eller retrospektivt • bidra til bevisstgjøring om etiske problemer knyttet til ressursbruk og prioritering • bidra til at pasienters og pårørendes møte med sykehuset blir best mulig

18. KEK • KEK en omvei? • Fordi profesjonene ikke tar ”ekstern” kritikk? • Bukken som passer havresekken? • Bukken har ikke egentlig tid, men må ta seg tid! • Vil ha flere saker!

19. Virker KEK? • Hvorfor ikke flere saker? • Ikke tid • Domstol • Svakhet • Fløyteblåsing • Konfliktaversjon

20. KEK • De som legger frem for KEK blir stort sett fornøyde • Bred, dokumentert behandling er nyttig – kvalitetssikring • Prosessen mer enn konklusjonen • Spin-off • Er KEK profesjonsetikk god nok? • Feedback nødvendig • Nasjonalt nettverk nødvendig – krevende • Forsatt en vei å gå mhp representasjon

21. Karlstad-prosjektet • 1 av 10 lærere ute for lang tid • Gi tid til refleksjon • Forberedelse, så to uker • Refleksjonsarbeid i par • Profesjonsetikk eller psykologi? • Lønner seg økonomisk

22. 7. Hva er profesjonsetikk? • Intern prosess som “motor”, en “sanntids” refleksjon, så godt det lar seg gjøre • Fortellinger og respons, “pustebevegelse”, faglig dyktighet, integritet • Ekstern/politisk dimensjon – tillitsskapende • Evig aktivitet som produserer reviderbare dokumenter og yrkesroller

23. 8. Spenningsfeltet • En profesjonsetikk må befinne seg i spenningsfeltet, der asymmetriene spiller sammen • Skape yrkesroller som er etterlevelige og akseptable og som bevarer faglighet • Alle avvik fra en allmenn etikk må begrunnes • Beskyttelse av klientene det ytterste mål!

24. 9. Ropet på ”mer etikk” • Sunn intuisjon • Tid og måter å strukturere tankene • Kan også skape… • Terapeutisk effekt innad = bedre arbeidsmiljø • Økonomisk gevinst (ref Karlstad) • Tillit utad

25. Referanser • Nærmere om kliniske etikkomiteer • http://www.med.uio.no/iasam/sme/kek/hva_er_KEK/ • Nærmere om Karlstadprosjektet: • http://www.minskaohalsan.se/projekten/pdf/rapporter/KarlstadReflekterandeArbetsplatser.pdf • http://www.minskaohalsan.se/projekten/artiklar/9.htm