BARN AV RUSMISBRUKERE –utfordringer for barnehage og skole

1. BARN AV RUSMISBRUKERE–utfordringer for barnehage og skole Bente Storm Mowatt Haugland Dr. psychol, spesialist i klinisk psykologi Avdeling for klinisk psykologi Universitetet i Bergen Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

2. DISPOSISJON • Forekomst • Problemer hos barn av rusmisbrukere • Barnas vansker sett i lys av familiefungering • Hva trenger barna • Hvordan kan skole og barnehage gi støtte Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

3. RUSPROBLEMER I NORGE (1) ALKOHOLMISBRUK • Estimert antall alkoholmisbrukere 100.000 • Hyppigste psykiatriske diagnose • Menn versus kvinner 2.5 : 1 STOFFMISBRUK • Estimert antall stoffmisbrukere 9.000-12.000 • Menn versus kvinner 2-3:1 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

4. RUSPROBLEMER I NORGE (2) • Hyppigst aldersgruppe for rusproblemer 30-39 år (dvs. foreldre med førskole- og skolebarn) • Estimert antall barn av alkoholmisbrukere i Norge: 40.000-75.000 (Haugland, 2003) • Ca halvparten av kvinner i rusbehandling har barn. Ca 60% av disse kvinnene har omsorg for barna sine. • Ca 60% av stoffmisbrukere er foreldre. Ca 10% av disse har omsorgen for barna Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

5. BARNAS STATUS SOM RISIKOGRUPPE • Klart overhyppighet av tilpasningsvansker (emosjonelt, kognitivt og atferdsmessig) • Overhyppighet av vansker i alle aldergrupper (fra spedbarnsalder til voksen alder) • Dårligere familiefungering • Dårligere foreldrefungering • Økt risiko for andre negative livshendelser Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

6. TYPE PROBLEMER FUNNET HOS BARN AV RUSMISBRUKERE Blant annet: • Atferdsproblemer • Angstforstyrrelser / depresjon • Skolevansker (konsentrasjon, skulk, underyting) • Psykosomatiske plager (enurese, encoprese…) • Somatiske plager (hodeverk, mageverk…) • Rusproblemer • Kriminalitet • Relasjonsproblemer • Lav selvvurdering Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

7. Kroniske • belastninger hos foreldre • Rusmisbruk • Psykisk lidelse • Kronisk sykdom • Andre • belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel • Foreldre- og familie • fungering • Familie konflikt / vold Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

8. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

9. Foreldre- og familie • fungering • Familie konflikt / vold • Lavt samhold • Upredikerbarhet / • Ukontrollerbarhet • Inkonsistente grenser • Forstyrrede ritualer • Negativt klima • Kroniske • belastninger hos foreldre • Rusmisbruk • Psykisk lidelse • Kronisk sykdom • Andre • belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

10. KONSEKVENSER MISBRUKET KAN HA FOR FAMILIESAMSPILLET(Haugland, 2005) • ULIKE FASER I DRIKKESYKLUSEN: • Før drikking • Beruselse • Bakrus • Edru tilstand • UPREDIKERBARHET – UKONTROLLERBARHETFamilien må tilpasse seg endringer i misbrukers humør, stemning og atferd i de ulike fasene av drikkesyklusen Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

11. UPREDIKERBARHET (Haugland, 2005) • Alkoholmisbrukers humør og atferd ”Jeg så det på far når han hadde drukket, for da var han liksom to helt forskjellig personer. Når han hadde planlagt å drikke også, så var han en helt annen person” (jente 15 år). • Edru foreldres humør og atferd ”Når far forsvant var jeg frustrert og sint. Det gikk ut over ungene fordi jeg visste ikke bak og fram på meg selv og visste ikke hva jeg skulle fortelle dem. Jeg visste ikke noen ting selv. Det var tøft” (mor til 5 åring og 8 åring). • Stemning / følelsesmessig klima ”Vi var redd for å si noe som kunne støte ham (far), for da ble han sint. Det følte jeg veldig på, for da var han veldig lett antennelig. Hisset sg veldig fort opp. Så da ble det heller en sånn ekkel taushet” (Mor til 11 åring). 3 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

12. UPREDIKERBARHET(Haugland, 2005) • Roller ”Vi fikk så masse penger. Far så av og til ikke forskjell. Han skulle gi meg en hundrelapp og så ga han meg en tusenlapp. Så sa jeg: Nei det går ikke an dette. Så sprang jeg ned og vekslet og så gjemte jeg resten av de pengene så han ikke skulle drikke de opp også. Det var mange ganger at mamma og de ikke så seg om og da hadde de mistet pengene på gulvet. Da tok jeg de opp for at de ikke skulle drikke de opp” (Jente 12 år). • Oppdragelse / disiplin ”Der gjør vi en stor feil. Når faren er på fylla får barna alt de ønsker seg,- og disiplinen den eksisterer ikke når jeg drikker. Da tar jeg det igjen når jeg er edru. Da prøver jeg å ordne opp” (Far til 3 førskolebarn). 3 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

13. UPREDIKERBARHET (Haugland, 2005) • Daglige rutiner og ritualer ”Når mor og far drakk og sovnet, da lå det nesten alltid noen penger overalt. Da tok vi de. Da kjøpte vi alltid noe vi kunne spise. Jeg kunne ikke lage middag. Hvis vi gikk på gatekjøkken og kjøpte noe, da kjøpte vi hamburgere eller pizza eller noe sånt mens de sov” (jente 12 år). • Årlige familieritualer og tradisjoner ”Ferier har jeg i mange år sett på mer eller mindre som mareritt. Det har liksom ikke vært noe å glede seg til i det hele tatt” (Mor til 3 barn, 15, 12 og 8 år). 3 Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

14. Foreldre- og familie • fungering • Familie konflikt / vold • Lavt samhold • Upredikerbarhet / • Ukontrollerbarhet • Inkonsistente grenser • Forstyrrede ritualer • Negativt klima • Neglisjering / lite støtte • Kroniske • belastninger hos foreldre • Rusmisbruk • Psykisk lidelse • Kronisk sykdom • Andre • belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

15. Brennevin-drikkende familie Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

16. Foreldre- og familie • fungering • Familie konflikt / vold • Lavt samhold • Upredikerbarhet / • Ukontrollerbarhet • Inkonsistente grenser • Forstyrrede ritualer • Negativt klima • Neglisjering / lite støtte • Manglende beskyttelse • Parentifisering / rollebytte • Skam /hemmeligholdelse/ • kommuniskasjonsvansker • Sosial isolasjon • Kroniske • belastninger hos foreldre • Rusmisbruk • Psykisk lidelse • Kronisk sykdom • Andre • belastninger Barns psykososiale fungering & trivsel Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

17. Fra stereotypier og enkle forståelsesmodeller til komplekse modeller og heterogenitet • Barn av rusmisbrukere en sammensatt gruppe mht helse, trivsel og fungering • Barnas helse og fungering påvirkes av en rekke faktorer både i miljøet og hos barnet • Familier hvor foreldre har rusproblemer er ulike mht grunnleggende omsorgsevne, familiefungering og hvordan/i hvor stor grad rusmisbruket påvirker barnet Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

18. UTVIKLING AV PSYKISKE PROBLEMER • Betydningen av komplekse årsaksforhold og kumulativ risiko. • Problemutvikling hos barn er vanligvis ikke et resultat av enkeltstående årsaker, traumer eller hendelser • Barn med ulik bakgrunn kan utvikle samme type psykisk forstyrrelse (eks angst, depresjon) (ekvifinalitet). • Barn med lignende bakgrunn utvikler seg ulikt (multifinalitet) Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

19. Kroniske • belastninger hos foreldre • rusmisbruk • psykiske lidelser • kronisk sykdom • andre Foreldre- og familie fungering Barns psykososiale fungering & trivsel Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. økonomi, arbeidsledighet, samlivbrudd, komorbide problemer, foreldre i fengsel Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

20. OPPHOPNING AV RISIKOFAKTORER (Christoffersen & Soothill, 2003) • Økt risiko for negative livshendelser for barn av alkoholmisbrukende foreldre: Å ha vært offer for vold Foreldre har utøvd vold Omsorgsovertakelse Psykiatrisk lidelse hos foreldre Selvmordsforsøk hos foreldre Familieoppløsning før 18 år Foreldre fengsles Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

21. Beskyttende faktorer (i miljøet, hos barnet, i nettverket) • Kroniske • belastn-inger hos foreldre • rusmisbruk, • psykiske lidelser, • kronisk sykdom Barnets subjektive opplevelse & mestrings- strategier Barnets trivsel & psyko-sosiale fungering Foreldre- og familie fungering Intrapersonlige prosesser (emosjonsreguleringindre representa-sjoner, tilknytning) Andre (relaterte) risikofaktorer e.g. helse, økonomi, skilsmisse, komorbide problemer Predisponerende faktorer hos barnet (kjønn, temperament, intelligens, fysisk helse) Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

22. UTVIKLING - en metafor Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

23. BESKYTTENDE FAKTORER HOS BARNET • Intelligens • Temperament • Sosial kompetanse/kreativitet/ tro på egen mestring • Positiv selvforståelse/selvfølelse • Evne til distansering I FAMILIEN • God sosioøkonomisk status • Positiv relasjon til edru foreldre • Opprettholdelse av ritualer og rutiner I NETTVERKET • Sosial støtte / kompenserende relasjoner utenfor familien Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

24. HVA BARNA TRENGER • INFORMASJON (bryte tabuer om rusmisbruk og dets konsekvenser for individet og familien) • FØLELSESMESSIG STØTTE (sette ord på, lytte til og bekrefte følelser, tanker, opplevelser og tidligere erfaringer. Støtte og anerkjennelse i forhold til seg selv) • STABILITET OG FORUTSIGBARHET(faste rutiner, tydelig informasjon ved endringer) • FRIMINUTT (opplevelser som gir mestring og økt selvfølelse, med liten grad av bekymring, skam og isolasjon, mestring av utviklingsoppgaver) • POSITIVE RELASJONER (voksne som støtter, anerkjenner, er å stole på og gir trygge grenser. Vennskap, positive opplevelser og anledning til å utfolde seg sammen med jevnaldrende) • SKJERMING (samværsavtaler, sikring av barnet ved rusing, barnevernstiltak, mobilisering av nettverk, skjerme fra rus, bakrus, konflikter, vold og fra overveldende voksenansvar) Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

25. HVORDAN KAN JEG I MIN SITUAJON STØTTE BARN SOM LEVER MED RUSMISBRUKENDE FORELDRE I. Støttetiltak hvor hele skolen/klassen/avdelingen deltar II. Støttetiltak for grupper med identifiserte barn og unge III. Støttetiltak for det enkelte barn og/eller foreldre Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

26. SAMTALE MED FORELDRE • ANERKJENN FORELDRENES RESSURSER. Vær raus med komplementer. At ressursene blir sett, ikke bare svikt og tilkortkomming. • RESPEKTER FORELDREANSVARET. Å vise at en forstår hvor viktig barna og foreldrene er for hverandre. • VIS EMPATI. Å forstå hvor vanskelig det er å erkjenne at en har påført barna sine smerte / skader. • FASTHOLD FOKUS PÅ BARNA OG BEHOV FOR ENDRING. På en ikke-dømmende måte fastholde at rusproblemene har konsekvenser for andre enn de voksne. • GI HÅP OM AT ENDRING ER MULIG, MEN KAN TA TID OG AT DET KAN VÆRE NØDVENDIG Å SØKE HJELP. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

27. SAMTALE MED BARN OM FORELDRES RUSMISBRUK • Vær aktiv. Ta sjansen på å ta opp vanskelige tema med barn. Forvent ikke at barn på eget initiativ tar opp skambelagte tema. • Gi informasjon om hva du allerede vet eller har observert om barnets situasjon, fars/mors rusproblemer, familiens situasjon. • Respektèr barnets lojalitet og det følelsesmessige båndet mellom foreldre og barn. • Gi barnet opplevelse av å bli sett og at det ikke er alene. Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.

28. Takk for oppmerksomheten! Bente Storm Mowatt Haugland, UiB.