De over 100 – Hvorfor har de levd så lenge? Hva karakteriserer dem?

1. De over 100 – Hvorfor har de levd så lenge? Hva karakteriserer dem? Kropp og Sjel konferansen 2009 Hva er galt med de friske? Scandic Bergen City-7.-8. mai 2009 Margareth Bondevik, RN, dr.polit.

2. De over 100… • Én person av 7000 til 10 000 når en alder av 100 år i vår del av verden (Kannisto 1988) • Antallet øker hurtig. I de fleste industriland vil snart én av 5000 personer oppnå en alder av 100 år (Statistisk sentralbyrå 2008)

3. De over 100… • I 1950 var 50 nordmenn over 100 år • I dag er antallet mer enn tidoblet • Ingen andre aldersgrupper har hatt en så kraftig vekst • Pr. 1.1.2009: • 641 personer, 536 kvinner, 105 menn • 2 kvinner er 111, 1 er 112 (SSB 2009)

4. De over 100… • I 2050 vil det, ifølge fremskrivningene (2005), være 3111 personer i Norge som er 100 år og eldre: • 2397 kvinner (100-111 år), og • 714 menn (100-111 år) • Øvre aldersgrense holder seg stabil, 110 og 111 år • Det samme gjelder antallet, fra 1 til 3-4

5. De over 100… • I 2060 vil antallet personer som oppnår en alder av 100 år være steget til rundt 4300 • Øvre aldersgrense holder seg stabil (110-112 år), mens antallet øker til cirka 10 personer, ifølge fremskrivningene (2005) • Vi legger stort sett friske, og ikke syke år til livet (SSB 2008)

6. De over 100… • Forskning blant personer som er fylt 100 år er sterkt økende fra 1990-tallet • Dekker et vidt spekter av temaer • Det er dannet et nettverk av internasjonale forskergrupper som møtes årlig • Sverige og Danmark er representert i nettverket, ikke Norge foreløpig • Ulike studier viser fellestrekk i resultatene (Martin, Rott, Hagberg og Morgan 2000)

7. Hvorfor har de levd så lenge? • Hvilke faktorer fører til et langt liv? • Er det spesielle grunner til at en oppnår en alder av 100 år og mer, eller er det tilfeldig? • Representerer de en modell av relativ resistens mot aldersrelaterte sykdommer og langsommere aldring?

8. Hvorfor har de levd så lenge? • Ut fra et forskningsmessig synspunkt er det ikke et entydig svar på spørsmålet • En kompleks kombinasjon av genetikk, omgivelser, livsstil og hell (Perls 2006) • Mer presist: En firedel arv, en firedel helsetilstand, to firedeler livsstil, det levde livet (Hagberg 2001)

9. Hvorfor har de levd så lenge?Hvorfor har de levd så lenge?Hva mener/tror de selv? • Studien ”Å være 100 år og eldre” (Bondevik 2009) • Hensikt: å få en dypere innsikt i – og bredere forståelse for deres livsverden • Ut fra fortidens opplevelser og erfaringer • Opplevelse av livet i nåtid • Tanker og refleksjoner for den fremtid de har igjen

10. Studien ” Å være 100 år og eldre” • Hensikt: • Å bidra til et bedret empirisk grunnlag for relevante intervensjonsstrategier, • slik at det enkelte gamle menneske opplever et best mulig liv og en verdig alderdom • De eldste gamle kan her gi viktige bidrag om forhold som angår dem selv

11. Etiske overveielser, sikring av personvern • Studien er gjennomført i henhold til gitt tilråding fra Regional komité for medisinsk forskningsetikk, Vest Norge, • Anbefaling fra Norsk samfunns- vitenskapelige datatjeneste (NSD) • Etiske retningslinjer nedfelt i Helsinkideklarasjonen og yrkesetiske retningslinjer (ICN, NSF)

12. Etiske overveielser, sikring av personvern • Førstehåndskontakt med potensielle informanter gjennom det etablerte omsorgsapparat, eller ansvarlig person utenfor institusjon • Muntlig og skriftlig informasjon om studien • Samtykke til deltakelse muntlig og/eller skriftlig

13. Inklusjonskriterier • Deltaker er 100 år og eldre • Hører tilstrekkelig til, under gunstige omstendigheter, å kunne delta i en samtale • Er orientert for tid og sted • Er ikke diagnostisert som dement eller konfus • Har ikke kjent depresjon

14. Eksklusjonskriterier • Medisinsk ansvarlig og/eller ansvarlig pleiepersonale vurderer en potensiell informant til ikke å være i generell god nok helsetilstand • Sykdom/andre forhold som gjør at gjennomføring av samtale ikke er etisk eller medisinsk forsvarlig

15. Datasamling • Datasamling fra desember 2004 til september 2006 i 15 av Hordalands 33 kommuner • Årene 2004-2006 hadde henholdsvis 17 og 18 kommuner i Hordaland personer i alderen 100-107 år • Hordaland hadde i samme tidsrom henholdsvis 56 (9 menn), 66 (8 menn) og 72 (15 menn) innbyggere i alderen 100 år og eldre

16. Informantene • 51 informanter i alderen 100-105 år • 36 var fylt 100 år • 15 personer var mellom 101 og 105 år • 38 kvinner, 13 menn • 34 bodde på sykehjem, 7 på aldershjem, 10 bodde hjemme

17. Metode • Fenomenologisk forskningstradisjon • Kvalitativt forskningsintervju med samtalen som utgangspunkt • Giorgis fenomenologiske modell for analyse av kvalitative data

18. Intervjuene/samtalene • Med utgangspunkt i intervjuguiden ble samtalens form og lengde i sin helhet tilpasset den enkelte informant • En positiv intervjusituasjon ble tilstrebet, preget av ro, trygghet, tilstrekkelig tid, tydelig, langsom nok tale, bruk av ord og begreper som var antatt kjent av informantene

19. Intervjuene/samtalene • Informantene var overraskende åpne og tillitsfulle, og lot intervjuer få innblikk i vonde og gode opplevelser gjennom et langt liv, i nåtid, og • tanker om fremtiden knyttet til håp, ønsker og bekymring • Samtalene var preget av kjappe replikker, realistiske vurderinger

20. Hvorfor har de levd så lenge? • Knapt halvparten visste ikke hvorfor de var blitt så gamle: • Jeg har ingen formening om det. Som barn var jeg liten og tynn • I min familie er det ingen som er blitt så gamle. Det ble nå slik at jeg ble 100 år • Jeg har levd et skikkelig liv i 100 år

21. Hvorfor har de levd så lenge? • De som har en formening om sin høye alder, begrunner det gjerne med flere forhold. En av årsakene er familien: • Det må være arven fra familien min. Mor og far ble over 90 år, en søster ble 100 år, og en annen ble 103 år • Det lønner seg å komme fra en god og sterk bondeslekt, som jeg gjør

22. Hvorfor har de levd så lenge? • En annen årsak tilskrives høyere makter • Det er Vår Herre sin bestemmelse det! Han bestemmer alt. En lever de dagene en skal • Det må være forutbestemt. Jeg er selv like forundret! En stor overraskelse! • Så lenge jeg lever må det være en mening med det

23. Hvorfor har de levd så lenge? • God helse fremheves som medvirkende til høy alder: • Jeg har hatt god helse og fått være frisk. Jeg har aldri vært syk • Om du har vært frisk hele livet kan du ikke legge opp til noe slikt, å planlegge å bli 100 år. En må ta livet som det kommer

24. Hvorfor har de levd så lenge? • Kostholdet tillegges stor betydning: • Jeg har levd enkelt, spist naturlig, ikke fet mat. Jeg tror sunn, hjemmelaget mat er medvirkende til å ha levd så lenge

25. Hvorfor har de levd så lenge? • Ikke få nevner forholdet til tobakk og alkohol. Her er mange nyanser i synspunktene: • Jeg har aldri brukt tobakk eller drikkevarer • Jeg har røkt pipe i 85 år, men aldri inhalert, bare puffa. Derfor har jeg tålt røken så godt. Dram har jeg sluttet helt med. Jeg tror ikke det er godt for synet mitt

26. Hvorfor har de levd så lenge? • Betydningen av å bruke kroppen, å være i aktivitet fremheves. Mange nevner spesielt ulike former for sport, andre arbeidslivet: • Jeg har vært i gang hele tiden, vært i bevegelse, brukt kropp, armer og ben • Jeg har arbeidet alle mine dager. Det har en ikke vondt av • Jeg har alltid vært glad i arbeidet mitt, selv om det var slitsomt

27. Hvorfor har de levd så lenge? • Et lyst, positivt sinn og godt humør, tillegges betydning for et langt liv: • Kanskje er det humøret som har holdt meg i live. Jeg har alltid hatt godt humør, er aldri sur. Har du dårlig humør kan du bli syk. Er du plaget med sykdom kan det igjen gå ut over humøret

28. Hvorfor har de levd så lenge? • Gode følelsesmessige bånd til nære andre er mange takknemlige for: • Jeg har mange som er glad i meg, og som jeg er glad i. Jeg slipper å føle meg til overs og i veien. Det betyr mye • Informantenes synspunkter på med-virkende årsaker til sine lange liv, samsvarer med helsefremmende livsstil

29. Hva karakteriserer dem? • Mennesker som er født på samme tid (her mellom 1901 og 1906) har felles historiske erfaringer, selv om de individuelle erfaringene kan være høyst forskjellige • Som personer er de meget ulike, med hver sine livshistorier • Likevel har de mange felles trekk

30. Hva karakteriserer dem? • Synspunktene bygger på: • Informantenes beskrivelse av seg selv • Familiens og helsepersonells beskrivelser • Mitt eget forsiktige inntrykk gjennom et par timers samtale

31. Hva karakteriserer dem? • Informantene tilhører ikke lenger ”eldrebølgen”, brukt negativt, som et samfunnsproblem. Den tid er forbi! • Aldersgruppen de nå tilhører er heller ikke så tallrik som den de har tilhørt tidligere, som 80- og 90-åringer • De opplever stor respekt, større enn før

32. Hva karakteriserer dem? • De opplever at de har status i familien, i nærmiljøet, på institusjon eller i åpen omsorg, i bygden eller i bydelen. Media er interessert, og vil gjerne ha ”oppskriften” for høy alder • En konsekvens er større selvtillit og positivt selvbilde for mange av dem

33. Hva karakteriserer dem? • De føler at de er verd noe, i kraft av sin tresifrede alder • Opplevd respekt og selvtillit gjør at flere i større grad tør å si fra hvordan de vil ha det. Mange gjør seg til talerør på egne og andres vegne: • Jeg liker å være lenge oppe, og det får jeg være. Jeg er eldst her og legger meg sist, i 10-tiden om kvelden

34. Hva karakteriserer dem? • Da jeg kom hit sa jeg at jeg ville ha forkle på meg når jeg spiste. Det var jeg vant til og var redd for å søle. Nå har alle her fått forkle på seg når de spiser, så det har jeg fått til • Jeg sier fra til personalet når det er behov for det, på vegne av de andre her, som enten ikke kan eller tør si noe

35. Hva karakteriserer dem? • Deres livshistorier og beskrivelser av hvordan de har taklet livets ulike krav gir mening til karakteristikken: • ”Sterke personligheter” • Psykisk stabilitet, god fysisk kondisjon • Mange tøffe tak, slit og motgang: • Jeg har greid meg fordi jeg har stått på, ga aldri opp, ga meg ikke over

36. Hva karakteriserer dem? • En viss stahet og bestemthet har hjulpet meg opp gjennom livet • Jeg har alltid vært en glad sjel • Jeg liker meg selv • Jeg har et lyst sinn, men er også litt i moll iblant, slik er livet, men en kan ikke bare gå og gruble

37. Hva karakteriserer dem? • Et lyst sinn viser seg i en positiv innstilling til omgivelsene: • Jeg kommer godt ut av det med alle, og er ikke uvenner med noen • ”Vi er så imponert over henne! Hun er tøff, søt og streng, meget bestemt, en sterk personlighet, en interessant og aktiv dame. Hun får det som hun vil!”

38. Hva har preget og formet dem i yngre år • Unionsoppløsningen med Sverige 1905 • Fedrelandskjærlighet • 7-årig folkeskole • Forankring i kristne/humanistiske verdier i hjem, skole og samfunn • Kulturelt arvesølv i form av norsk sangskatt og litteratur (”de fire store”)

39. Hva har preget og formet dem i yngre år • 2 av 5 fikk teoretisk og/eller praktisk utdanning av ulik karakter og lengde • 3 av 5 ble ”selvlærte i livets skole” • Stort ansvar, utfordringer, krav fra barndommen av • Elektrisitetens og bilens inntog • Kommunikasjonsnett innen veg- og brobygging, post, telegraf, telefon

40. Hva har preget og formet dem i yngre år • Bergensbanen 1909 • Kvinners stemmerett 1913 • Bergensbrannen 1916 • 1. verdenskrig 1914-18 • Spanskesyken 1918-19 • Økonomiske depresjonsår • Stor arbeidsløshet

41. Hva har preget og formet dem i yngre år • Manglende trygdeordninger • 2. verdenskrig 1939-45 • Oppbygging av velferdsstaten 1945>> • Sosial og økonomisk utvikling • Teknologisk utvikling • Medisinske fremskritt • Forebyggende helsearbeid

42. Hendelser i fortiden med konsekvenser for nåtiden • Hendelser i form av ulykker, sykdom, dødsfall som var en katastrofe for dem som ble rammet - • og som medførte tap og sorg for enkeltindivider, familier, små samfunn • Hendelser som rammet mange, knyttet til 2 verdenskriger og spanskesyken

43. Hendelser i fortiden med konsekvenser for nåtiden • Hendelser som har preget mange for resten av livet • 1. verdenskrig pga matmangel og tap av en eller flere av sine kjære på sjøen, (mer enn 2000 norske sjøfolk omkom) • I spanskesyken døde 14 000 – 15000 i Norge

44. Hendelser i fortiden med konsekvenser for nåtiden • 2. verdenskrig har grepet sterkt inn i livet deres. Opplevelsene er forskjellige, til dels meget vonde og skakende • Noen har mistet kjæreste, mann, nær familie og venner, til sjøs, i fangeleir i Norge, i konsentrasjonsleir i utlandet, torturert til døde eller skutt • Noen levde hele tiden i frykt for eget liv

45. Hendelser i fortiden med konsekvenser for nåtiden • For flere er vonde minner fra 2. verdenskrig blitt aktivert de senere årene, i våken tilstand eller i drømmer • Krigen kom til meg igjen da jeg var mellom 90 og 100 år. Det gikk heldigvis over • Jeg plages jeg så av vonde drømmer. Det er mareritt fra krigens dager som nå kommer til meg. Så våkner jeg og oppdager til min lettelse at det bare er drømmer. Men det plager meg så og er så slitsomt

46. Hva karakteriserer personer som er 100 år - fremtidstanker • Deres reflekterte og tillitsfulle åpenhet om fremtiden er noe av det viktige denne studien gir innsikt i • Selv om fremtiden nødvendigvis er begrenset for en person som er 100 år, viser funnene at de fleste er glad for å leve. Livet og gleden over livet slutter ikke ved en bestemt kronologisk alder

47. Hva karakteriserer personer som er 100 år - fremtidstanker • Jeg er glad for livet, og har lyst til å leve lenge enda, i hvert fall en stund, så lenge jeg ikke er til plage og bry • Jeg får være takknemlig for det som er, om livet ikke blir så langt heretter. Vi vet jo at vi ikke kan være her på jorden alltid. Men livet er kjært, det…

48. Hva karakteriserer personer som er 100 år - fremtidstanker • Jeg har ikke tenkt å gi meg med det første. Jeg kan tenke meg å bli 108 -110 år. Jeg har livslyst og lyst til å leve • Jeg har lyst til å leve så lenge Gud vil jeg skal leve • Jeg takker Gud for dagen og livet hver kveld • Jeg tar nå ett år (en dag) av gangen

49. Hva karakteriserer personer som er 100 år - fremtidstanker • Jeg er glad for å leve når bena holder og jeg er klar i hodet, har alle sansene i behold • Jeg har lyst til å leve så lenge jeg er frisk. Jeg vil så gjerne følge med familien min, barn, barnebarn, oldebarn (tantebarn), følge med lengst mulig, se hvordan det går

50. Hva karakteriserer personer som er 100 år - fremtidstanker • Jeg håper og tror at kroppen vil vare, greie det, i hvert fall et års tid til. En ting er sikkert: Hodet holder! Jeg er glad i livet, glad for å leve og ikke ”mett av dager” enda • Livet går så fort! Jeg ønsker i hvert fall å leve over julen ( eller til etter stortingsvalget)