Er grensene for selvdømmet klare nok i NIFs lov?

1. Er grensene for selvdømmet klare nok i NIFs lov? v/Niels R. Kiær

2. Bakgrunn og formål • NIF inviterte «utenforstående» jurist til å se på straffereglene med eksterne øyne. • Stadig forsøke å gjøre sanksjonsbestemmelsene bedre • Diskusjon & kollokvie

3. Historikk • Straffebestemmelsene har blitt revidert flere ganger, men bygger i vesentlig grad på 1990 lovrevisjonen. • Frem til 2003 var dopingreglene inntatt i et eget kapittel (kap. 12), men overtredelser ble straffet etter kap. 11. • Fullstendige dopingregler gitt i 2003 etter implementering av WADC, men skrevet så likt som straffereglene som mulig

4. Jurisdiksjon • Det avgjørende spørsmål: Har vi hjemmel til å straffe? • Utgangspunkt: «Medlemskontrakten» • Man må være medlem av foreningen for at foreningen skal kunne sanksjonere vedkommende • Er dette i alle tilfeller tilstrekkelig?

5. Medlemskap ikke alltid tilstrekkelig • jf. Egebergdommen • Sak mot generalsekretær avvist. Domsutvalget hadde ikke jurisdiksjon selv om GS var medlem av et idrettslag.

6. «Utgangspunktet og grensen for anvendelsen av denne bestemmelse er å finne i den omstendighet at loven skal regulere landets idrettsaktivitet. Det er derfor ikke i samsvar med lovgrunnen å anvende straffebestemmelsene hvor dette ikke er nødvendig for å øve kontroll med den organiserte idrett. Som foreningslov må den ikke gis anvendelse på virksomhet som ikke er direkte og spesifikt relatert til idrettsaktivitet. Sett på denne bakgrunn vil begrepet leder være avgrenset til idrettsledere i ordets avgrensede betydning.» (NIFD 2005-21)

7. Også et tilknytningskrav • Hva menes med «tilknytning til idretten»? • Mest typisk handlinger begått i egenskap av: • Spillere/utøvere • Tillitsvalgte • Trenere • Dommere

8. Tilknytningskrav • Hva med handlinger begått av: • Medisinsk personell • Sportsdirektør • Andre ansatte • Vurdere både «Stilling» og handling

9. «Direkte og spesifikt relatert til idrettsaktivitet…» ?

10. Wada koden

11. Tilknytning + avtale ?(dvs. ikke medlemskap) • Kan man dømme ikke-medlemmer som har en avtaleforpliktelse til å overholde straffe- og dopingbestemmelser? • F.eks. landslagsspiller, medlem av støtteapparat • Deltaker på store breddeidrettsarrangement • Hvis ja, hva kan man i så fall dømme dem til? • Dagen sanksjoner er knyttet til medlemskapet

12. Bare tilknytning? • Tilknytning, men ikke medlemskap eller avtale? • Konkludent adferd kan trolig innebære de facto medlemskap. • Bevisspørsmål, konkret vurdering

13. Sverige

14. Danmark (doping)

15. Blikk på NIFs lov §11-3. Virkeområde for straffebestemmelsene (1) Straffebestemmelsene i §§ 11-3 flg. gjelder for følgende; a) Ethvert medlem av idrettslag tilsluttet NIF. b) Enhver utøver som deltar på lag som representerer organisasjonsledd i NIF (representasjonslag). Som vilkår for deltagelse på representasjonslag kan særforbund kreve at utøver undertegner avtale om overholdelse av straffebestemmelsene. c) Ethvert medlem som oppholder seg og trener/konkurrerer i utlandet. d) Enhver som deltar på stevner eller andre idrettsarrangementer som arrangeres av et organisasjonsledd innen NIF. Dette gjelder uavhengig av om arrangementet har karakter av trening eller konkurranse. e) Organisasjonsledd i NIF. (2) Dersom deltaker i støtteapparat (trener, lagleder, medisinsk personell) ikke er medlem av idrettslag tilsluttet NIF, plikter organisasjonsledd å inngå avtale med slike personer som sikrer at vedkommende vil akseptere bestemmelsene i dette kapittel som gjeldende for seg.

16. Vilkår for å sanksjonere Handlingen må ha tilknytning til idretten Medlemskap, avtale, eller konkludent adferd

17. Andre forhold • Lovfeste sanksjon for ikke-medlemmer ? • Som vi har i dopingsaker • Strafferettslig lavalder ? • Hvordan skal i så fall mindreårige sanksjoneres? • Endre begrepsbruken? • Straff vs. Sanksjon

18. Fortsettelse følger !