1 / 23

Norsk luftfart – hva gikk galt?

Hjemmeside til Konkurransestrategi (2003), Fagbokforlaget. Norsk luftfart – hva gikk galt?. Lars Sørgard. Deregulering i norsk luftfart. Oktober 1987: Trinn 1 av ’deregulering’ Selskap nr. 2 fikk max fire avganger April 1994: Trinn 2 av dereguleringen Pris og avgangstidspunkt liberalisert

goldy
Download Presentation

Norsk luftfart – hva gikk galt?

An Image/Link below is provided (as is) to download presentation Download Policy: Content on the Website is provided to you AS IS for your information and personal use and may not be sold / licensed / shared on other websites without getting consent from its author. Content is provided to you AS IS for your information and personal use only. Download presentation by click this link. While downloading, if for some reason you are not able to download a presentation, the publisher may have deleted the file from their server. During download, if you can't get a presentation, the file might be deleted by the publisher.

E N D

Presentation Transcript


  1. Hjemmeside til Konkurransestrategi (2003), Fagbokforlaget Norsk luftfart – hva gikk galt? Lars Sørgard Konkurransestrategi

  2. Deregulering i norsk luftfart • Oktober 1987: Trinn 1 av ’deregulering’ • Selskap nr. 2 fikk max fire avganger • April 1994: Trinn 2 av dereguleringen • Pris og avgangstidspunkt liberalisert • Men kun norske selskaper • April 1997: Trinn 3 av dereguleringen • Alle selskaper kunne fritt etablere seg • Fikk vi konkurranse? • NEI: Ingen endring i pris på fleksible billetter • JA: Stor økning i kapasitet • JA: Flere billig-billetter Konkurransestrategi

  3. Hvorfor lite priskonkurranse? • Karakteristika talte for (stilltiende) kartell • Store selskaper med langsiktige interesser • Kun to selskaper • Evt. Avvik fra høy pris oppdages raskt av rivalen • I utgangspunktet delte de markedet likt • Braathens økte fra 50% i 93 til 53% i 95 • Monopolet bestod på 24 av 32 ruter • På de resterende rutene, reduserte den etablerte sin markedsandel med kun 13%-poeng i snitt • Myk overgang, da de allerede i 1987 var sluppet inn på hverandres viktigste ruter Konkurransestrategi

  4. Hvorfor lite priskonkurranse forts. • Hadde lov å snakke sammen • Hadde anledning til å konsultere hverandre om priser (interline systemet) • Utvekslet informasjon, men ingen avtale • Signalisering av evt. aggressiv respons • Flere rabatt-tilbud rett forut for deregulering • Rivalen matchet umiddelbart • Braathens BILLY 5 NOK billigere enn JACKPOT • SAS senket prisen på JACKPOT med 5 NOK • SAS halverte grensen for bonusuttak • Braathens doblet antallet poeng for hver reise Konkurransestrategi

  5. En bevisst strategi • Braathens: • ’Vi kommer til å matche ethvert tilbud fra SAS i løpet av en time’ • Tilsynelatende hard konkurranse, men helt analogt til Møt-konkurransen klausul • Tjomsland i Braathens forklarte det slik i 1996: • ’Selskapene er tilnærmet like sterke og kan følge hverandre i en priskrig. Den som starter vil raskt bli innhentet, og vil ikke få noen fordel lenger enn en dag eller to. Dermed er de lite villige til å starte en priskrig’ • Igjen: Gjennomsiktighet kan skape lite hard priskonkurranse • Men noen flere rabatt-billetter Konkurransestrategi

  6. Var høye priser ulønnsomt? • Kamp om markedsandeler ga andre utslag • Mange avganger for å bli attraktiv for forretningsreisende • Ledet til en merkbar nedgang i belegget (kabinfaktor) • Flere billig-billetter for å fylle opp ellers tomme seter • Men konkurransen var kostnadskrevende • ’Braathens forklarer [dårlig resultat 1/96] med økt konkurranse. Selskapet har økt kapasiteten uten at det har hjulpet. Veksten gir økt bemanning og andre produksjonskostnader’ (DN, 10.5,96) • Eliminerte fangens dilemma hva angår pris, men problemet ’tøt ut’ i kapasitetskonkurransen? Konkurransestrategi

  7. Konkurransestrategi

  8. Kapasitetskonkurransesom fangens dilemma? 4 = best 1 = verst Braathens Lav kapasitet Høy kapasitet Lav kapasitet (3,3) (1,4) SAS NASH-likevekt Høy kapasitet (4,1) (2,2) Konkurransestrategi

  9. Gardermoen – en ny konkurransesituasjon? • Ikke noe fundamentalt nytt • Color Air primært i ferie- og fritidssegmentet • SAS og Braathens økte sin kapasitet ytterligere • Enda større tilbud av billig-billetter • Prisen på fleksible billetter var så godt som uendret • Hvorfor økte kapasiteten ytterligere? • Konkurrerte de hardere på kapasitet (fangens dilemma), eller • …. var det andre motiver …. ? Konkurransestrategi

  10. Hvorfor stor overkapasitet? • I mai 1999 uttalte SAS: • ’SAS har ingen planer om å skjære ned på overkapasiteten. – Jeg tror det bare er snakk om måneder før Color Air er ute.’ (NTB, 7.05.99) • ’Det hele er et spørsmål om hvem som gir seg først, og vi i SAS er meget utholdende. Vår målsetting er å vinne markedsandeler innenriks, og det vil vi gjøre’ (Dagbladet, 7.05.99) • Var dette et forsøk på rovadferd? • Aggressiv adferd i en periode for å presse en rival ut av markedet? • September 1999: Color Air gir opp, etter å ha tapt anslagsvis en halv milliard kroner Konkurransestrategi

  11. Så tilbake til duopol … • Betydelig nedbygging av kapasitet fra 1999 av • Selskapene var i 2001 tilbake på kapasitet som tilsvarte situasjonen før Gardermoen • Og prisene på de mest fleksible billettene var økt med om lag 30% etter Color Air gikk konkurs • Men den store forskjellen: STORKUNDEAVTALER • Økning i antallet og størrelsen på rabatter fra 1998 av • Ga et betydelig inntektstap for SAS og Braathens • Kapasitetskonkurranse + storkundeavtaler (+ noen feilbeslutninger) førte til Braathens undergang Konkurransestrategi

  12. Storkundeavtalene • En stor kunde skrev avtale med enten SAS eller Braathens • Rabatt på enkeltruter • Rabatt på totalt reisevolum for kunden • Rabatt regnet ut fra fullpris • Antallet storkunder og størrelsen på rabatten økte betydelig fra 1998 til 2001 • Ned mot og under 50% av fullpris for kundene med de gunstigste avtalene • 300 storkunder Konkurransestrategi

  13. Storkundekonkurranse = Bertrand konkurranse • Kampen om en storkunde gir enten alt eller ingenting i resultat • Bertrand-lignende konkurranse • Hver bedrift har mye å tjene på å senke prisen litt (høye egenpriselastisitet) • Over tid presset dette frem ekstremt hard konkurranse om storkundene • Men var det ingen måter å oppveie for denne konkurransen? • Kunne korrigere fullprisen, og dermed nettoprisen Konkurransestrategi

  14. Fortjeneste på storkunder Fortjeneste på andre kunder Storkunder - en modell • Anta: Priskartell på fullprisen • Etterspørsel: Q = A – P • r = rabatt i storkundeavtalen • s = andel av reisende med storkundeavtale • Selskapenes felles maksimeringsproblem: Konkurransestrategi

  15. Storkundemodell forts. • Det gir følgende pris: • Det innebærer at fullprisen blir høyere • Desto flere storkunder, og • Desto større rabatter • Hvorfor? • Høyere fullpris drar opp storkundeprisen • Men det blir for høy pris til andre kunder Konkurransestrategi

  16. SAS monopol gir lavere fullpris? • Storkundeprisen er et avslag på fullprisen • Storkundeavtalene har ledet til en pervers prisstruktur • Fullpris høyere enn selskapene har ønsket, for å dra opp storkundeprisen • Lønnsomt for SAS å sette ned fullprisen når storkundeavtalene mindre viktig • I Sverige er storkunderabatten omlag 15% I de beste avtalene Konkurransestrategi

  17. Mandag 21. Mai 2001 Morgen...

  18. Mandag 21. Mai 2001 … Ettermiddag • SAS kunngjør at de ønsker å kjøpe Braathens • Byr over 1 milliard • Alternativet er konkurs for Braathens • Men hvorfor da by over 1 milliard? • Oppkjøpet godkjent i oktober 2001 • I løpet av 5 måneder var Braathens blitt en fallittbedrift Konkurransestrategi

  19. Color Air lyktes ikke, hvorfor skal da Norwegian klare det? • Norwegian bedre stilt enn Color Air fordi • Flyplassasjeravgift fjernet innenlands • Bonusordningen fjernet innenlands • Et mer årvåkent Konkurransetilsyn • Et mer fornuftig ruteopplegg • Gunstig leiemarked for fly • Men to aspekter er problematiske • SAS har en historie som gir grunn til å frykte rovadferd • Storkundeavtalene kan bli en en trussel Konkurransestrategi

  20. Fremtidig rovatferd? • SAS var uttalt aggressiv mot Color Air • SAS minner nå om den gang, da de ble forespeilet at nye selskaper kan etablere seg: • ’Vi får vente og se om det blir en realitet. Men Norge er et tøft marked og vi kan bare minne om luftfartskrigen i 1999’ (Nettavisen, 27.12.01) • Bygger rykte som en tøff konkurrent? • Konkurransepolitisk utfordring: • Hvordan sikre at SAS ikke kan drive rovadferd mot Norwegian? • Vanskelig balansegang – konkurranse versus rovadferd Konkurransestrategi

  21. Målrettet aggressivitetfra SAS – bra for kundene? • Aggressiv kun på enkeltruter, som for eksempel kampen mot Ryan Air på Oslo-London: • ’vi gjør dette (500 kroners billett Oslo-London) for å møte Ryan Airs billigbilletter’ (BT, 17.02.02) • Billigbilletten BGO-LON er dobbelt så dyr • Slik målrettet aggressivitet gjør at SAS kan senke prisen betydelig på utvalgte ruter • Taper ikke inntekt på andre ruter, og kan svare på rivalens tilbud krone for krone på aktuelle strekninger • Bra for kundene på den aktuelle ruten, eller …? Konkurransestrategi

  22. Målrettet aggressivitet – en etableringshindring? • Hvis SAS responderer rute for rute og kunde for kunde, vil nyetablering kunne være ulønnsomt • SAS svarer krone for krone, og konkurransen svært hard • Storkundeavtaler betyr at SAS kan kjempe mot et nytt selskap kunde for kunde • Hvem vil da ha mot til å utfordre SAS? • Bør derfor storkundeavtaler forbys? • Storkundeavtaler av liten verdi hvis monopol • Hvis de tillates, vil det bidra til monopol? Konkurransestrategi

  23. Hva gikk galt i norsk luftfart? • Deregulering ble ikke slik vi hadde håpet • De facto priskartell på fleksible billetter • Kapasitetskonkurranse – fangens dilemma • Gradvis Bertrand-konkurranse om storkunder • Tiltak iverksatt som bidrar til å vri konkurranse mot priskonkurranse • Bonusordningen fjernet • Men SAS vil kun senke pris på de ruter og for de kunder de møter konkurranse • Må ha nyetablering mot flest mulig ruter og flest mulig kundegrupper • Vil Norwegian tape kampen kunde for kunde? Konkurransestrategi

More Related