Semantisk interoperabilitet i det offentlige

1. Semantisk interoperabilitet i det offentlige Wilfred Østgulen – leder for arkitektur- og informasjonssikkerhet i NAV IKT 1. mars 2006

2. Innhold • Kort om NAV-interim og NAV IKT • Hva gjør vi som etat og hvilke aktiviteter har vi internt? • Hva har vi som andre kan bruke? • Hva ønsker vi at andre kan tilby oss?

3. Kort om NAV-interim og NAV IKT • NAV-interim skal etablere ny arbeids- og velferdsforvaltning • NAV IKT er et program i NAV-interim som skal etablere IKT-basisløsning for NAV • I tillegg er Pensjonsprosjektet lagt inn i NAV-interim

4. Målbilde pr. 01.01.07 Bruker Bruker Saksbehandler Saksbehandler Personlig oppmøte, telefon, e Personlig oppmøte, telefon, e - - post, videokonferanse post, videokonferanse Telefon, e - post Telefon, e - post Internett Internett kommune.no minside.no kommune.no minside.no Kontor PC Kontor PC e - post Internett Kundesenter Ny brukerportal for Ny brukerportal for den nye statsetaten den nye statsetaten Personkort - Personkort - Intranett applikasjonen applikasjonen Ny ansattportal for Ny ansattportal for Aetat Trygdeetat Sosialtjenesten Aetat Trygdeetat Sosialtjenesten den nye statsetaten den nye statsetaten Saksbehandlingssystemer kommunale kommunale intranett intranett

5. NAV-reformen er en stor utfordring ift semantisk interoperabilitet • menneske – menneske (både ansatte og brukere) • hva er et ”vedtak”, hva er en ”sak”, hva kalles etatens ”brukere”, hva er en ”ytelse”, etc? • hva menes med ”inntekt”? • menneske – maskin • begrepene brukes ulikt i applikasjonene – brukerne må f.eks. ”oversette” mellom ulike statuskoder og ledetekster • hva menes med ”inntekt”? • maskin – maskin • begrepene er implementert ulikt i regler og databaser • hva menes med ”inntekt”?

6. Hva gjør vi som etat og hvilke aktiviteter har vi internt? • NAV som etat er enda ikke opprettet • Mao ingen strategi for dette området enda i NAV • Fokus på virksomhetsarkitektur i ny etat – prosessmodell (hva gjør vi), informasjonsmodell (hvilken informasjon trenger vi) og koblingen mellom disse • Strategi for fullverdig IKT-løsning for NAV lages høsten 1006 • NAV-interim har fokus på det som må til for å gjennomføre reformen og har landet noen begrepsdefinisjoner, f.eks. hva vi skal kalle brukerne av NAV sine tjenester • NAV-interim følger opp arbeidet i ”Utkast til arkitektur for webbasert tjenesteyting i offentlig sektor” og baserer seg på en tjenesteorientert arkitektur og tilhørende standarder for teknisk interoperabilitet • dette er bl.a. innarbeidet i strategien for nytt pensjonssystem

7. Personkortet – et praktisk eksempel på semantisk interoperabilitet • Støtte arbeidsprosessene i NAV • Sammenstille nøkkelinformasjon om en person fra fagsystemer i dagens trygdeetat, Aetat og kommunale sosialtjenestesystemer • Tjenesteorientert arkitektur • Blanding av WebServices og annen mellomvare

8. Saksbehandlingssystemer og saksbehandlerens hverdag ”Personkort” (overblikket) • Status i saker (søknader, utbetalinger, tidsperioder, oppfølging, mv) • - Sykepenger • - Rehabilitering • - Pensjoner • - Enslig forsørger • - Barnebidrag • - Arbeidsledig • Økonomisk sosialhjelp • mv Roller og tilganger (IT-sikkerhet og personvern) Visning - Ikke lagring Standard grensesnitt Aetats systemer Kommunale systemer Arena Abetal Fra lev. A Fra lev. B Fra lev. X Trygdeetatens systemer TPS Infotrygd Roller og tilganger (IT-sikkerhet og personvern) UR Aa-registeret BISYS

9. Kari Hansen Per Hansen Utkast

10. Utfordringer • ”Top down”-design, deretter lete etter den informasjonen vi ønsker • Hva er ”inntekt” i ulike systemer? • Skal vi ”mappe” eksisterende statuskoder mot et nytt felles sett av statuser? • Hva gjør vi der det (tilsynelatende) er inkonsistens i fagsystemene? • Master for persondata • Lovmessig grunnlag for tilgang til persondata • Har laget en domenemodell for Personkortet som beskriver de felles objektene som skal brukes • Domeneobjektene beskriver feltene som inngår og hvilket fagsystem de skal hentes fra (fagsystemene leverer dette via tjenester) • Standard grensesnitt mot kommunale sosialtjenestesystemer

11. Hva har vi som andre kan bruke? • Erfaringer og dokumenter fra praktisk arbeid med semantisk interoperabilitet i utforming av løsninger • (Til høsten) Erfaringer fra etablering og drift av løsningene – både teknisk og semantisk interoperabilitet • Metode for og eksempel på virksomhetsarkitektur for en offentlig etat (Aetat) • Grunnregistre (Trygdeetatens persondatasystem, Stillingsdatabase i Aetat, etc)

12. Hva ønsker vi at andre kan tilby oss? • Dette skjer ikke av seg selv ”nedenfra og opp” – det må fokuseres på utvikling av gjenbrukbare tjenester og interoperabilitet, både organisatorisk, semantisk og teknisk • Videreføre tidligere utredninger om semantisk interoperabilitet – persondata, elektronisk samhandling, etc • Dagens løsninger for informasjonssikkerhet (sonemodeller, etc) er ikke tilpasset tjenesteorientert arkitektur og gjenbruk av data • Etablere prosjekt(er) for å gjennomføre ”Proof of Concept” • Metode, dokumentasjon og erfaringer fra tilsvarende arbeid – erfaringsdatabase