Kvalitetssikring av helse- og sosialtjenester

1. Kvalitetssikring av helse- og sosialtjenester i områder med spredd samisk bosetting Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

2. Må vi kvalitetssikre helse- og sosialtjenesten for den samiske bruker/pasient? Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

3. Brukerfortellinger fra Tysfjord • Stigmatisering av samiske brukere/pasienter • feil eller ingen diagnostisering og behandling av samiske pasienter • helsepersonell advarer annen helsepersonell mot “vanskelige samer” • Manglende rettslig beskyttelse • samiske brukere som klager blir truet til å trekke klagen • Samiske brukere på avlastning kommer hjem med store blåflekker som ingen kan redegjøre for Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

4. Manglende kunnskap og kompetanse om rettigheter for samiske brukere/ pasienter • vedtak som ikke tar for seg den samiske brukers/ pasients rettigheter. • Mangel på samisk språk- og kulturkompetanse • ikke bruk av omsorgslønn - bruk av andre samiske pasienter • Manglende tillit til norsk helse- og sosialtjeneste • At samene får den hjelp vi trenger og har krav på. • At norsk helsepersonell og statlig forvaltning har kunnskap om samisk språk og kultur. • At de norsk helsepersonell tar problemene mine på allvor. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

5. Stigmatisering • Stigmatisering av samer i helse- og sosialtjenesten og statlig forvaltning på alle nivåer. • Norsk helse- og sosialtjeneste er utviklet som om alle brukere/pasienter tilhører norsk kultur – samiske brukere/pasienter blir derfor vanskelige for tjenesten. • Samiske brukere/pasienter er i mindretall og er derfor ingen pressgruppe innenfor helse- og sosialtjenesten - det er derfor mulig å se bort fra dem. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

6. Små kommuner – små resurser – store utfordringer • Store utfordringer ift psykiatrien • Resursene er i dag ikke i nærheten av behoven. • Store utfordringer ift skole • Skolebygg og modernisering. • Store utfordringer ift veiene. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

7. Kunnskap og kompetanse • Manglende kunnskap og kompetanse om samisk språk og kultur • Liten og tilfeldig kunnskap og kompetanse i statlig forvaltning og helse- og sosialtjenesten på alle nivåer. • Den kunnskap og kompetanse som finnes er ikke systematisk organisert og tatt i brukt. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

8. Klager • Relativt få klager • God tjeneste eller uvitenhet om noe bedre • Avmakt • Språklige og kunnskapsmessig barriere • Frykt for represalier Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

9. God helse- og sosialtjeneste? • “Tysfjord kommune har en meget god pleie- og omsorgstjeneste sett i forhold til mange andre kommuner. • Kommunen har ingen advokat knyttet til seg. Det er til dels mange brukere innen pleie- og omsorg og sosialtjenesten som har engasjert advokat og da vi ikke har den juridiske kompetansen er dette en stor utfordring for oss.  • Dette gjelder spesielt i mange tunge klagesaker” (Helse- og sosialsjef i Tysfjord kommune, kommunestyret i Tysfjord 15.05.2007) Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

10. Institusjonsomsorg Fremmende Redd for represalier Tilfeldig kunnskap og kompetanse Avstand Privat omsorg Tradisjonelt ansvar Trygghet Språk- og kulturkompetanse Nærhet Det samiske omsorgsbildet Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

11. Finnes det rettslig beskyttelse av samiske brukere/pasienter i våre områder? • Det føres ikke tilsyn med samiske helse- og sosialrettigheter i kommunene • Vi vet ikke hvordan eller hvis samiske brukerer/ pasienter får det de har krav på. • Det er ikke utarbeidet kvalitetsindikatorer på samiske rettigheter • Vi vet ikke hvilken effekt statlige tiltak har overfor samiske brukere/ pasienter. • Kommunalt selvstyre – samer i mindretall • For å få minoritetsbeskyttelse - må samene være i flertall. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

12. I dag må de samiske familiene bære ansvaret for sine eldre og pleietrengende. • Helse- og sosialtjenesten bør være en arena der bruker/pasient kan slappe av, senke skuldrene og få den hjelp de har behov for, og krav på. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

13. Samiske kompetansensentre? • Samiske kompetansesenter befinner seg i Troms og innre Finnmark • SANKS • Spesialistlegesentret i Karasjok • Senter for samisk helse- og sosialforskning • Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge • Sametinget • Det finnes ingen “medspiller” til disse institusjonene i Tysfjord i dag • Samene i Tysfjord har i dag ikke tilgang til den kompetanse som disse institusjonene har byggt opp. • Det er en annen kontekst for problemstillingene i Tysfjord jfr. med Karasjok/ Tromsø. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

14. Modellen samisk helse- og sosialsenter i lulesamisk område • Vil oppfylle statens forpliktelse til å etablere tilfredsstillende helsetjenester for den samiske befolkningen i lulesamisk område. • Vil oppfylle statens forpliktelse til å beskytte minoritetens rettstilling i forhold til helse. • Vil være medspillere til de samiske kompetansesentrene i Tromsø og innre Finnmark. • Vil være en modell for andre områder med spredd samisk bosetting, eks. Sørsamisk område. • “Lulesamisk NAV” – en samlokalisering med et fremtidig Samisk helse- og sosialsenter vil kunne styrke tjenestetilbudet både for sentret og NAV (A. Eriksen, mastergrad i økonomi og administrasjon 2007) Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

15. Visjon for samisk helse- og sosialsenter • Sentret skal utvikle et likverdig helse- og sosialtjenestetilbud for den samiske og norske befolkningen i området. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

16. Samisk helse- og sosialsenter – et likeverdig tilbud • En organisasjon som bygger på tillit • Gjennom at også den samiske dimensjonen blir ivaretatt. • Et system som også er gjenkjennbart for samene • Bygger på samiske verdier. • At den enkelte blir møtt på egne premisser • Samisk skikk og bruk • At det samiske er viktig • Samisk språk- og kulturkompetanse bygges inn i systemet. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

17. Målsetting for samisk helse- og sosialsenter • Sentret skal hjelpe tjenestemottakeren til å opprettholde/ ta tilbake opplevd livskvalitet i forhold til deres livsverden. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

18. Hvordan skal sentret oppnå målsettingen? • Samisk språk- og kulturkompetanse hos alle ansatte ved sentret • Flerkulturell forståelse hos alle ansatte ved sentret • ”Oahpestiddje – vegviser” en ny type stilling • Forskning, kompetanseheving og fagutvikling Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

19. Helserettigheter • Statens ansvar for at samenes rettigheter som urfolk blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte kan ikke delegeres til lavere forvaltningsnivåer som kommuner eller fylkeskommuner. • Det er statens ansvar å ha tilstrekkelige virkemidler til å sikre at forpliktelsene blir overholdt. St.meld.nr 55 (2000-2001), s.44 første spalte. Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

20. Helserettigheter for den samiske befolkningen i Norge • Som menneskerettighet: • FN`s konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØKS), artikkel 12 • FN`s konvensjon om sivile og politiske rettigheter, artikkel 27 • ILO-konvensjon nr.169 • I nasjonal rett: • Menneskerettighetsloven, § 2 Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge: .... • Sameloven, § 3-5. Utvidet rett til bruk av samisk språk i helse- og sosialsektoren • Norsk lov ift helse- og sosialtjenester Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter

21. Samarbeid • I lulesamisk område ser vi frem til et konstruktivt samarbeid med statlig forvaltning, andre samiske institusjoner og områder til å sikre samiske helserettigheter. • bygge nettverk • utvikle modellen Samisk helse- og sosialsenter • bygge opp og utvikle kunnskap og kompetanse • utvikle tilsynsområder og kvalitetsindikatorer Anna Kuoljok Árran Lulesamiske senter