Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

1. Trondheim fengsel • Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

2. Trondheim fengsel • Implementering av START i forvaringsavdelingen • Erfaring med bruk av START og miljøterapi ved forvaringsavdelingen ved Trondheim fengsel

3. Trondheim fengsel Magnar Kristiansen Implementering av START iForvaringsmodellen

4. Trondheim fengsel • Trondheim fengsel fikk i oktober 2007 i oppdrag å etablere en midlertidig forvaringsavdeling.

5. Trondheim fengsel Bakgrunn for endringsarbeid • Innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige rammer skal den forvaringsdømte gis mulighet for å endre sin atferd og tilpasse seg et liv i frihet. • Aktuelle tiltak skal utformes med sikte på å påvirke og endre den forvaringsdømtes atferd og gi vedkommende mulighet til å utvikle sin sosiale tilpasningsevne og motvirke ny kriminalitet

6. Trondheim fengsel Bakgrunn for endringsarbeidet • Det vil være viktig å kartlegge den enkeltes forutsetninger og utarbeide systematiske gjennomføringsplaner. • Kartlegging og observasjon er nødvendig for å vurdere om den domfelte har oppnådd så stor grad av endring i sin atferd og personlighet at prøveløslatelse er forsvarlig

7. Trondheim fengsel Behov for kompetanse • Fokus for virksomheten i Forvaringsavdelingen er endringsarbeid og miljøterapi • Ønsket strukturert miljøterapi der det legges til rette for vekst og utvikling gjennom trivsel, mening, positive aktiviteter, framtidshåp gjennom arbeid, positiv fritid, sosiale relasjoner.

8. Trondheim fengsel Samarbeid med Brøset • Brøset har lang erfaring med ressurskrevende pasienter • Trondheim Fengsel tok kontakt med Brøset • Tok utgangspunkt i sentrale elementer i Brøset`s behandlingsfilosofi • Det ble laget en modell for endringsarbeid bestående av START, miljøterapi og nivåsystemet.

9. Trondheim fengsel Implementering • 28. februar 2008 ble det vedtatt at modellen skal innføres i forvaringsenheten for å bidra til å ivareta forvaringsenhetens miljøterapeutiske virksomhet • Prosjektplan utarbeidet • Fordeler med å definere implementeringsarbeidet som et prosjekt: - Lettere  å forankre i ledelsen - Lettere å få en oversikt over gangen i implementeringsprosessen - Kvalitetssikre arbeidet - Lettere å evaluere arbeidet - Klarere ansvarsoppgaver - Bedre sikre  framdriften - Det finnes et formelt spor av prosessen i ettertid

10. Trondheim fengsel Mål • Større grad av felles enhetlig fagspråk mellom de ansatte i en forvaringsenhet og Brøset • Mer systematisk risikovurdering/ risikohåndtering • Bedre i stand til å fokusere på endringsarbeid • Økt kvalitet på dokumentasjon • Bedre daglig kommunikasjon rundt de innsatte i rapporter og møter • Kunne dokumentere utvikling/endring

11. Trondheim fengsel Opplæring/Forvaringskurs • START(2 dager)‏ • Miljøterapi (2 dager)‏ • Psykiske lidelser/ • Personlighetsforstyrrelser (1 dag)‏ • Sikkerhetstenking (2 dager)‏ • Konflikthåndtering (1 dag)‏

12. Trondheim fengsel Utdanne superbrukere • Kunne presentere generell kunnskap om risikovurdering/risikohåndtering • Kunne presentere START i en klinisk og en juridisk sammenheng. • Kunne gjennomføre opplæring. • Kunne organisere START vurdering på bakgrunn av case. • Kunne gjennomgå skår på bakgrunn av case i plenum. • Kunne bruke START klassifikasjonssystem i forbindelse med planarbeid. • Kunne START så godt at en kan veilede. • Kunne overføre START informasjon til tverrfaglig behandlingsplan. • Kunne gjennomføre superbrukerkurs for andre

13. Trondheim fengsel ERFARINGER MED BRUK AV START OG MILJØTERAPI VED FORVARINGS- AVDELINGEN, TRONDHEIM FENGSEL

14. Trondheim fengsel • Personalet • 10 ansatte • 3 miljøterapeuter • 7 fengselsbetjenter • Alle i uniform; utfører likt arbeid, unngå splitting.

15. Trondheim fengsel • Kontaktbetjentgrupper; 2-3 avdelingsbetjenter • i gruppa, en miljøterapeut per gruppe. Satt sammen • ut i fra den innsattes behov. • Ansvarsgruppe: Kontaktbetjenter, helseavdeling, NAV, • sosialkontor, skole/ arbeidskontakt, • programavdeling, andre v/.behov. • Møtes ca 4 ganger i året.

16. Trondheim fengsel • Innsatte • Dømt til forvaring • Dømt for ulike straffbare handlinger, med ulik • domslengde, og på ulikt sted i soningsforløpet • Kommer fra Ila fengsel og forvaringsanstalt

17. Trondheim fengsel • Praktisk arbeid • Bruker de første månedene innsatte er på avdeling • til å observere, kartlegge og bygge relasjoner. • Nivåstigen: Et redskap for å bli kjent med innsatte, • forsterke god oppførsel og sikre sikker og lik • behandling av innsatte. • Fjerner også mye press fra de ansatte, siden kun avdelingens øverste leder kan heve nivå.

18. Trondheim fengsel • START • Består av scoringsskjema hvor man scorer • ressurser, svakheter, finner nøkkelledd ( positive) • og kritiske ledd (negative) og spesifikke risiko • situasjoner. • Oversikt med forklaring av alle ledd. • Endringsplan. • ( Se utdelt materiale).

19. Trondheim fengsel • START i praksis • Innsatte får utlevert scoringsarkene på • forhånd, og kan om de ønsker score seg selv • (veldig nyttig for eieforhold og for å vise grad • av egen innsikt, motivasjon)‏ • Domspapirer, rapporter og vurderinger fra hele • soningen blir brukt som underlag for • den første scoringen

20. Trondheim fengsel • Erfarent personale fra forskjellige poster ved Brøset • har deltatt på scoringene det første året for å veilede • oss, gi oss nødvendig opplæring, og kommet med • nyttige synspunkter siden de kan se de innsatte fra en • annen synsvinkel enn vi som går sammen med de hver • dag. • Dette har vært veldig nyttig for oss i en oppstartsfase.

21. Trondheim fengsel • Vi fyller ut skjemaene, skriver ned begrunnelsene • og går igjennom punkt for punkt med de innsatte • i etterkant. De får komme med synspunkter, men • scoringene blir ikke endret selv om de er uenige. • Selve scoringen tar fra 1 til 2 timer.

22. Trondheim fengsel • De ferdig utfylte scoringene blir grunnlag for • utarbeidelse av endringsplaner med mål og tiltak for hver innsatt. • Endringsplanene består av få, utvalgte mål og tiltak. • De ferdige endringsplanene blir gått igjennom med de innsatte. Etter hvert får de også tilbud om å være med å utarbeide egne mål og tiltak. • Evalueres i forbindelse med neste START-scoring.

23. Trondheim fengsel • Miljørapporter • Består av en historisk del, en metodedel, • en del hvor alle START-leddene blir beskrevet, • en del med endringsplaner, vurdering og • konklusjon. • Brukes som en oppsummering av innsattes soning • og progresjon.

24. Trondheim fengsel • Miljørapporter, forts. • Skrives ca hver 8.måned. • Blir gjennomgått av jurist og sosialkonsulent før • før ferdigstillelse. • Innsatte får den til gjennomgang sammen med • kontaktbetjentene når den er godkjent.

25. Trondheim fengsel • Dokumentasjon • De daglige observasjonene skrives ned etter • dagvakt og kveldsvakt. • Før den første START-scoringen, blir den • daglige dokumentasjonen ofte svært omfattende. • Dette for å gi et godt grunnlag for videre arbeid.

26. Trondheim fengsel • Dokumentasjon, forts. • Når den første START-scoringen og • endringsplanen er ferdig, går • kontaktbetjentene gjennom med hele gruppen, • hva man skal ha fokus på frem mot neste • START-scoring. Dette fører til at man ikke bare • får en rød tråd igjennom hele det faglige arbeidet, • men også at alle ledd i det arbeidet vi gjør blir • forbundet med hverandre.

27. Trondheim fengsel • ”Konklusjon” • For å lykkes med endringsarbeidet vårt, har vi blitt • enige om at vi må ha som utgangspunkt at vi • skaper gode relasjoner til de innsatte. • Dette gjør vi b.l.a ved å ha fokus også på de • innsattes styrker og ressurser, ikke bare de negative • sidene.

28. Trondheim fengsel • START er for oss et godt verktøy å bruke, fordi • det ”tvinger” oss til å lete etter de innsattes • styrker på alle felt, ikke bare det negative. I • tillegg hjelper det oss å få det faglige arbeidet til • henge sammen.

29. Trondheim fengsel Avdelingsleder Leif-Peder Roald leif-peder-rovik.roald@kriminalomsorg.no Programkoordinator Magnar Kristiansen mk@kriminalomsorgen.no Miljøterapeut Trude Gulbrandsen